Omplasseringsrotte gravid - hva gjør vi?

[Matmor]

Det høres ut som om det går fint :cheerful: Ikke alle rottemødre rydder opp når ungene dør, selv om det er det vanligste. Da er det lurt å hjelpe til med opprydningen slik du har gjort.

Det er vanskelig å si om rottemor trenger ekstra sesamfrø i ammeperioden uten å vite hva blandingen din består av (og regne ut kobberinnholdet :crazy: ) En mulig løsning er jo å skaffe et fullfór som inneholder det hun trenger, men det tar alltid litt tid. For sikkerhets skyld tror jeg at jeg ville laget litt grøt til henne med sesamfrø blandet inn. Det kommer hun nok til å like

Så var det lillegutten. Jeg vet ikke hvor liten han er, og hvor lenge han kan gå med moren og muligens tanten med tanke på ny drektighet. Det er noen andre problemstillinger her også:

Familiar sister pairs have another kind of inequality. The second-born litter of sister pairs is at a disadvantage compared to the first-born litter, and tends to suffer higher mortality. This occurs because in pooled litters of different ages the younger, smaller litter is forced to compete with the older, larger litter for milk. Another problem is that the older litter suckles at their aunt's teats before she gives birth. Such prepartum nursing renders her teats unusable to her own babies when they are born. Therefore, her own litter can only nurse from the first mother. So, not only are the second-born infants smaller and less competitive than their bigger cousins, they can only nurse from one of the two mothers.

If litters are not synchronized, with an age gap of more than two weeks between the two litters, the mortality of the second litter tends to be very high. The older litter invades the younger litter's nest, tramples and injures the young, monopolizes the mother's milk and damages her teats. Under these conditions, over two thirds of second-born pups die within a few days. Those few second-born pups that survive tend to have higher weaning weights, however.

However, if litters are synchronized (age gap of less than two weeks) and mothers of newborns don't nurse the older pups for several days, communal nesting may not increase pup mortality. In this case, birth synchrony may benefit the older litter without harming the younger litter: the first-born pups in this situation weigh more when they're weaned. The second-born pups experience no weight advantage, and survival of the litters isn't significantly increased.

http://www.ratbehavior.org/CommunalNesting.htm

Heldigvis er han bare en, og hvis de nyfødte faktisk får melk nå virker det som om den nybakte mammaen har sluppet å få nipplene ødelagt.

[Lene]

Dessverre så har dilemmaet med Nano løst seg på tragisk vis. Han ble drept av Krios, og vi skjønner ikke helt hvorfor, eller om det ble gjort med intensjon. Kan noen av dere hjelpe oss med å finne ut om vi gjorde noe feil, og i så fall hva?

Vi tenkte vi skulle føre Nano og mammaen hans, Nemi, sammen med de to kastrerte guttene våre, Krios og Talos. Etter det jeg har lest, så tenkte jeg at det var bedre å gjøre det nå mens han fremdeles var så liten at han helt sikkert ble regnet som baby, slik at de ble vant til hverandre i god tid før Nano MÅTTE flytte. Vi har tidligere opplevd at en kastrert hann drepte ei lita jente, men da skjedde først da de kom sammen i buret, ikke under intro. Dessuten, hannen da var aggressiv også mot voksne rotter. Vi trodde dette var den tryggeste måten å gjøre det på. Talos er en pyse, og lav på rangstigen, så han ville aldri drømt om å skade noen. Vi trodde også Krios var grei sånn. Han har vært kjempeflink under alle introduksjoner, og gjort alt rett. I tillegg har han passet på minstejenta, Saga. Han har dog fortsatt drifter, han parer på de to yngste jentene med noen dagers mellomrom, selv om han er kastrert.
Vi tok også med Nemi, både fordi vi har antatt at hun er Nanos mor, hun har ammepatter, og fordi Nano ville trenge noen han kjente.

Det som skjedde tidligere i kveld: Vi tok alle sammen, Nano, Nemi, Krios og Talos, med på senga, der vi pleier å introdusere. Talos snuste så vidt på Nano og Nemi, før han løp og gjemte seg. Krios snuste først såvidt på Nano, før han tok opp jakten på Nemi. Han prøvde å pare seg med henne, og hun peip. Så kom han tilbake til Nano, og nappet han på ryggen/rompa. Vi tolket dette som normal atferd, forsøk på å minne Nano på at han var minst. Så gikk ahn tilbake til Nemi, som reiste seg på to og gav klar beskjed om at hun ikke gadd dette. Da gikk Krios tilbake igjen til Nano, og nappet hardere i baken. Det virket ikke aggressivt, og han gikk ikke etter halsen eller nakken. Og Nano ga ikke lyd fra seg.
Det siste møtet skjedde delvis skjult, for Nano hadde søkt seg under et bein. Derfor ville jeg se om det var noe å bekymre seg for, eller om det var normal "dressur" av en liten ramp. Derfor puttet jeg Krios og Nano oppi en fraktboks for å kunne se bedre, og trodde fordi Krios ikke hadde vært i nærheten av halsen at dette var så trygt at jeg rakk å gripe inn før det gikk galt. Det gjorde jeg ikke. Jeg hold hånda i nærheten av Nanos hodet, men Krios fløy rett på ryggen hans, bet til, og dermede var det gjort. Han døde ikke momentant, jeg måtte gjøre noe jeg hadde håpet jeg aldri skulle bli nødt til å gjøre, men han hadde blødd i hjel innen kort tid, og han slet med å puste.

Spørsmålet er nå: Hva skjedde? Og hvorfor? Kunne vi ha forhindret dette? Jeg hadde aldri drømt om de ville gå for å drepe på denne måten, så derfor lurer jeg på om han egentlig mente det. Hvis han gjorde det, kan det ha vært fordi Nemi var der, at Nano hindret løpetid eller noe sånt? Jeg kan ikke se at han skulle kunne ha sett på Nano som en konkurrent, til det må jo Nano ha vært for liten. Da han kom på lørdag hadde ikke ballene ramlet ned, det hadde de i dag.
Hvis Krios mente å drepe, hva da med han? Han har aldri vist tegn til aggressjon overfor noen andre, og han finner seg i å bli kjeftet på av jentene hvis han blir for pågående når de har løpetid, uten at han tar igjen på dem.
Hvis han ikke mente å drepe, hva kan forklaringen være da? Og vil dette gjenta seg når ungene i kullet etterhvert forhåpentligvis skal flytte inn på rotterommet sammen med flokken.

Det ble mange spørsmål på en gang, men jeg er ganske fortvilet. Jeg har avlivet mange gnager før, men aldri på den direkte måtte jeg måtte i dag, og jeg føler meg helt elendig. Men jeg vil gjerne lære av det som skjedde, så vi kan minske sjansene for at noe lignende skjer igjen.

På den positive siden, så har vi nå fått sjekket ungene litt nøyere. Moren er veldig tolerant, og lot seg løfte ut så vi kunne ta en nærmere titt. Det er 12 små, og etter det jeg kunne se, så er fordelingen 7 gutter og 5 jenter. Alle hadde fine melkeflekker. Noen har fått litt hard medfart, noen sår her og der, en hadde faktisk en grop på brystkassen som har grodd, men ingen manglende tær eller hale. Det var godt å kunne konstatere at alt står bra til med mor og barn etter det som skjedde med Nano.

Matmor, takker for gode råd, igjen. Jeg kan sende deg oppskriften på matblandingen på PM. Den brukes bare som basisfôr, de får både grønt og annet tilleggsfôr hver dag.

[utmeldt]

Nei, uff så leit!! :trist2: Jeg kondolerer så mye og vil si at jeg føler virkelig med deg! vi mistet to små pga en eldre rotte vi også så vet hvor trist og frustrerende det er, man går gjennom alt man gjorde flere ganger og prøver å finne et svar på hvorfor det skjedde og hva man gjorde galt.

Jeg er ikke ekspert i atferd på rotter, og sier ikke dette for å gjøre deg lei deg, men kanskje krio ikke likte å bli satt i en boks med Nano? og handlet deretter ?
Du skjønner våre små ble også drept i en transportboks, så jeg tenker kanskje det var dråpen for krio slik som for vår "drapsmann"? At det ble for trangt og stressende ? Og at siden han ikke kunne komme unna så endte det i et meget tragisk utfall for Nano..
Det kan jo også være dette med at Nano var i veien for at Krio skulle få bedekke Nemi, slikt er utrolig vanskelig å vite desverre

Det vi gjorde var iallefall å aldri la hannen vår som drepte de to små være med små igjen og siden han i tillegg beit meg så jeg har en ødelagt pekefinger for bestandig ( kan ikke bøye den helt ned lengre og det stråler gjennom fingeren når jeg prøver så misstenker nerveskade ) så valgte vi å avlive...

Dersom han enda er vennlig stilt til dere og de andre i flokken, kanskje det er en idè å ikke la han bo sammen med unger? og heller da ha to flokker, en der Krio kan leve med de han kjenner og en flokk for de små og de som måtte gå med dem ? Så får de heller ha lufting på det flotte rotterommet deres på skift ?
Men dere ser såklart hva dere føler blir best å gjøre og hva som passer best for deres rotter, jeg sier bare hva jeg selv ville gjort :jepp:

Mange varme trøsteklemmer fra Nord :armeklemmer:

[Matmor]

Ånei, Lene, det fortjente du ikke å oppleve når du prøver det beste du kan for dem :trist: Innimellom dreper voksne hannrotter babyer. Jo yngre og ynkeligere babyene er, desto større er sjansen for at det går galt. I Norge (dvs. innenfor NTF i alle fall) pleier vi å anbefale at man ikke introduserer babyrotter for hanner før de små er minst 5 uker gamle. I England sier de 8 uker. Det er fordi ungedrapene utløses av lukten av babyrotte, og ungene slutter helt å lukte baby omtrent ved 8 uker.

At moren var tilstede kan absolutt ha påvirket det som skjedde. Krios vet ikke nødvendigvis at han er steril, han handler ut fra instinkt, og instinktet sier tydeligvis at han kan parre seg ennå. I naturen er det ganske normalt at hanner tar livet av unger etter en rival. Særlig hvis moren fortsatt gir die, slik at hun ikke er klar til å parre seg igjen med den nye sjefen. Om det var det som skjedde her vet vi ikke, men det høres logisk ut.

Det er ikke sikkert at Krios kommer til å gjøre det samme igjen, men det er i alle fall ikke trygt å ta sjansen på at han skal få sjansen :trist:

[Lene]

Tusen takk for støtten, Anniken

Ikke vær redd for å gjøre meg lei meg, for det klarer jeg helt fint på egenhånd, du kan ikke klare å gi meg mer skyldfølelse enn jeg gir meg selv Men jeg har så lang erfaring med smågnagere at jeg vet at vi alle gjør feil innimellom, opplever ting vi kunne eller burde ha tolket eller gjort annerledes osv. Jeg er heldigvis skrudd sammen sånn at jeg ganske fort blir veldig opptatt av å finne ut hva som gikk galt, slik at jeg kan lære mest mulig. Og heldigvis har jeg ikke en dustete stolthet i veien som hindrer meg i å oppsøke svarene hos dem som har mer erfaring og kunnskap enn meg.

Det med boksen har ikke jeg tenkt på. Det kan jo være en mulighet. Men Krios liker egentlig små plasser, han har litt agorafobi, og han prøvde å komme seg oppi boksen lenge før jeg satte han oppi den. Og han var jo bortpå Nano før jeg puttet dem i boksen også, så jeg vet ikke om det hadde så mye å si. Men alt er mulig...

Oi, du har vært veldig uheldig med fingern din, det er jo ikke bra. Jeg har blitt bitt så mange ganger av ulike dyr at jeg kom ut av tellinga for mange år siden, men heldigvis aldri fått varige mèn. Krios har aldri prøvd seg engang, ikke nå etterpå heller, men jeg vil ikke tørre å la han hilse på små unger igjen. Jeg skjønner liksom ikke dette, for skal ikke kastrater være mer tolerante overfor unger? For ordens skyld, så var han ca 4 mnd da han ble balleløs.

Jeg tror ikke to flokker er løsningen for oss. Noe av poenget med rotterommet var jo å kunne gi rottene en større frihet. Men jeg tror nok at de små vil bli boende i eget bur til de er store nok til å forsvare seg.

Og mens jeg skrev, kom det nytt svar.
Takk for støtte til deg, også, Matmor <3

Ah, der lærte jeg noe nytt. Jeg har ikke klart å finne slike opplysninger noe sted, de fleste sider har bare overfladisk, eller ikke relevante situasjoner. Jeg tenkte altså rett og slett bakvendt. Og nå vet jeg i hvertfall hvor gamle de nye rotteungene skal bli før de skal i nærheten av Krios. Jeg tar ingen sjanser, de får bo i eget bur til de er 8 uker...minst!

Jeg skjønner at vi aldri vil få vite helt sikkert hva som egentlig skjedde, men det hjelper å lufte tanker og teorier.
Et spørsmål til, Matmor: Med tanke på hvor Krios angrep, altså på ryggen, tror du han mente å drepe? Jeg trodde at dyr flest gikk etter strupen når det var intensjonen, men mulig rotter har flere mulige mål enn det jeg vet helt sikkert.

[Matmor]

Noen hannrotter dreper unger ved å flerre opp magen på dem, men hvordan de dreper, eller om de mente å drepe er nokså fåfengt å spekulere på hvis ungen dør av det. :trist: Rottetenner kan bite dypt, og ungene er små. Det skal ikke mye til før resultatet er store blødninger eller en punktert lunge eller brukket ryggrad.

Jeg tror ikke at hannen "bare" forsøkte å bære ungen eller noe slikt. De fleste rotter har veldig god kontroll på hvor hardt de biter når de ikke er i en forsvar/angrep-situasjon.

[utmeldt]

Bra at du ikke ble lei deg og veldig bra at du spør , mange ville nok bare holdt tett eller til og med skjult det , men det er jo ikke en måte å lære på , så all kudos til deg

Ja fingeren er og blir ødelagt, tror han må ha bitt meg på et veldig uheldig sted rett og slett, for jeg har også mottatt utallige bitt uten at det har gitt varige mèn, det er nå bare slikt som skjer når man har dyr..

Ang dette du spør matmor om så kan jeg jo si at våre ble drept ved at hannen hadde gått i strupen på den ene og i hodet på den andre, den eldste som ble bitt i hodet så ikke ut, manglet et øye og man kunne nesten se rett inn i hjernen :trist2: Så for vår del var hannen absolutt ute etter å drepe, og det klarte han jo også desverre :sadpace:
Min erfaring er at om de biter hull så mener de desverre å gjøre det også :sorry:

men jeg tror det er lurt å vente til babylukta forsvinner før han får treffe smårollinger. Takk foresten matmor, jeg også lærte noe nytt i dag :jepp:

[Lene]

Nei, det er forsåvidt ikke så viktig hvor han beit, men jeg tenkte mer om om det var et uhell, så er jo sjansen mindre for at han skulle finne på noe sånt igjen. Det er ikke viktig for mine følelser for han, heller, bare så det er sagt. Jeg bærer ikke nag til han, jeg har lært på den harde måten mange ganger at dyr ikke er ondskapsfulle, men ei heller sentimentale, og det kan være vanskelig for oss å svelge.

Jeg har et nytt spørsmål: Er det normalt at rottemor lar ungene ligge alene en stund? Mamsen her har flere ganger nå i kveld ligget utenfor redet, både alene og sammen med en av de to andre. Samtidig har hun vært temmelig sur på den andre av de to, så jeg lurer på om det kan være lurt å få hun som blir angrepet av mamsen integrert i hovedflokken, selv om jeg egentlig helst ville hatt henne i karantene en stund til. Hun snøfter dessuten litt innimellom, sånn nøffelyd som tyder på slim, så jeg tenker også ut fra et helsemessig hensyn til ungene.

PS: Noen som vet om en god nettside som beskriver godt hva man kan forvente av mor og barn disse første ukene? Jeg finner bare overfladiske beskrivelser på Ratguide og Rat fan club, som er de sidene jeg vanligvis bruker.

Nytt innlegg igjen:
Takker igjen, Anniken, jeg er helt enig. Hvis vi ikke innrømmer våre feilberegniner, så lærer vi heller ingenting. Det er jo en grunn til at man sitter med kunnskapen man gjør i dag, det er fordi noen har gjort feil, og lært av dem.

[utmeldt]

Her er link til en side som forklarer litt hva som skjer iløpet av de 4 første ukene. de tar for seg dag for dag og jeg synes det er en fin guide med bilder av ungene for hver dag som går og tilhørende tekst :cheer:

http://ratgrowth.homestead.com/week1.html

Det finnes sikkert flere og bedre sider også :cheerful:

[Matmor]

Det er normalt at rottemor tar seg noen turer ut av redet for å få pause fra ungene innimellom. Jeg har ikke sett en rottemor legge seg til utenfor bolet så kort tid etter fødsel, men med bare to kull her hjemme har jeg ikke allverdens erfaring. Dessuten kan det hende at det å ha selskap i buret endrer adferden.
Så lenge ungene får mat ville jeg ha tatt det med ro at hun går fra dem inniblant.

Når det gjelder den snørrete rotta bør hun ikke stå sammen med ungene, og det kan hende hun trenger en antibiotikakur. Hvis snufsingen hennes ikke har gått over på et par dager etter omplasseringen tror jeg ikke at det er stress. En rotte som er tett i nesa ender fort opp med å få pusteproblemer. Hadde det gått an å ta ut både henne og moren til avdøde Nano så hun har selskap? Rottemor virker som om hun er såpass rolig at det skulle kunne gå an å få lokket henne ut til å være sammen med venninnene et par ganger om dagen. Da får hun voksenkontakt, og ungene blir i alle fall mindre utsatt for smitte.

Når det gjelder luftveisinfeksjoner er karantene i samme hus ingen effektiv karantene. Derfor tror jeg ikke det gjør så mye forskjell om du begynner å introdusere henne for dine andre hunnrotter.

[Lene]

Takk, Anniken!

Og igjen, Matmor, du er en reddende engel. Det var en veldig god plan du kom opp med der, og det tror jeg vi kommer til å følge.

Ang. snøftingen, så er den veldig periodisk, jeg hørte den flere ganger i går kveld/natt, men nå hører jeg det ikke. Jeg tror nok ikke det hjelper at buret står på et lukket rom, heller. Vi må holde døra igjen til dette rommet, som ikke er så veldig stort, så ikke kattene skal plage mamsen, de tiltrekkes av pipelyden til ungene. Luften blir ganske tett her inne. Jeg har hatt vinduet på gløtt litt, men er redd får at det skal trekke på ungene, selv om de ligger under en halvmeter høy haug av avispapir Forhåpentligvis vi det hjelpe hvis hun blir flyttet inn på rotterommet, slik av vi kan unngå antibiotika. Vi har det i huset, så hvis det blir nødvendig, så skal hun få, men vi prøver å ikke gi antibiotika unødvendig for å ikke bidra til flere resistente bakterier.

Så planen er da som følger: Vi flytter frøken Snufs og Nemi inn på rotterommet i eget bur. De andre får fortsatt gå fritt der inne, så på den måten blir de kjent med hverandre med gitter mellom. Dette har fungert fint ved intro av de som bor der inne nå, så jeg tror det skal gå fint. Jeg tenkte jeg også kunne dryppe noen methol/peppermynte-olje-dråper i huset, slik at Snufsa får litt pustehjelp.
Vi vil la disse to sto i eget bur litt lenger enn vi normalt ville gjort under intro. En grunn er at vi ikke vet helt sikkert ennå om noen av dem også er gravide. I tillegg så vil vel for mye lukt av fremmede lukter, som det jo vil bli om de får bo sammen med resten, stresse mamsen om hun skal få hilse på dem hver dag. Eller vil det bli for mye fremmed lukt bare av at de er der inne?

Har forresten lagt ut salgstråd for ungene på Rottekullforumet *hinthint* Vi trenger hjem!

[Tonje Lenore]

huff og huff, det er aldri noe gøy det der Lene, og jeg ser du har fått gode svar, så da trenger jeg ikke komme med noe mer, hihi :cheerful:

Men ved intro kan du også prøve å legge en tøybit i buret og bytte etter ca en dag, da blir de vant til hverandres lukt,
veldig genialt! :cheerful:
Nå i starten er det ikke vits å la rottemor drive å hilse på de andre, la henne være i fred med ungene og la henne
få lov til å fokusere på dem.
Når ungene er rundt 2 uker, kan du la rottemor hilse på de andre igjen, da begynner ungene også å bli så gamle
at de også etter hvert kan få hilse på de andre :cheerful:


Åh, jeg skulle gjerne tatt noen, men jeg har fullt nå :neutral:

[Lene]

Takk, TL, for gode tanker

Og for gode råd. Jeg er litt bekymret for at Mamsen stadig er ute av redet. Er dette normalt så tidlig? Vi fikk sjekket de små tidligere i kveld, og de virker friske og fine, alle sammen. Alle hadde melkeflekker, så jeg tror ikke hun svikter, men man blir litt høndemor, vettu

Ellers er alle gode tips og råd hjertelig velkomne!

[Matmor]

Jeg sier bare: melkespreng. Når ungene begynner å pipe er det ubehagelig for henne å la være å amme, så hun sluntrer nok ikke unna
Så lenge hun ikke blir alvorlig syk eller får jurbetennelse kommer det sikkert til å gå helt fint. Innimellom er det hunnrotter som har problemer med å gi ungene nok mat, men det vanligste da er at de aldri kommer igang med melkeproduksjonen. Hun her er tydeligvis igang. :cheerful:

Mor har tre oppgaver i forhold til de små så tidlig: gi dem mat, slikke dem rene og sørge for riktig temperatur. Om vinteren er det ofte litt kaldere innendørs, og jo kaldere det er desto mer trenger de kroppstemperaturen til mammaen. Nå om dagen har de ikke det samme behovet for en ekstra varmepute i hunnrottefasong...

[Lene]

Haha, nå fikk jeg meg en god latter her.

Det med varme er jo logisk, hvorfor tenkte jeg ikke på det? :klaskepanne: Det er ganske så varmt på dette rommet, så jeg tror ikke de fryser med det første. Kjente jo på dem i sted, og de er tydelig varmere enn meg, som naturlig har varme hender (ikke overnaturlige, altså, bare varme ).
Jeg skjønner ofte når mor er inne eller ute av redet. Når hun er ute, så er det bom stille i buret, men når hun er i redet, så pipes det konstant. Regner med dette betyr det samme hos rotter som hos både hamstere og ørkiser; at når mor er borte, så må man være stille for å ikke tiltrekke seg rovdyr. Og når mor er hjemme, så må man slåss for en pupp

Joda, godt i gang, det er hun, alle spiser og de utvikler seg. Har nå begynt å få farge, så jeg tror de blir svarte, som sin mor. Alle har svarte øyne. Vi ser foreløpig mønster kun på en, en liten lys flekk i panna. Denne ungen er en av de minste, så jeg ser ikke ennå om det blir en flekk eller blaze.

Uff, ikke nevn jurbetennelse. Vi hadde en hamster som fikk dette i ekstremform. Hele patten datt av, og hun fikk et krater på ca 1 cm i dia. der den skulle ha vært. Først grønt, og så svart rundt kanten. Lekre greier :/ Heroiske hamstermoren ammet videre, hun, selv om hun hylte hver gang ungene spiste. 13 små hadde hun, og hamstere har bare 8 patter, hun fødde opp 13 på 7 patter. Skal si vi ble imponerte over viljestyrken. Alle jeg kjenner i det internasjonale hamstermiljøet som hadde opplevd mastitt tidligere sa at hun egentlig skulle ha avlivd alle ungene lenge før det ble så ille som det ble. Noen dyr er bare av den utrolige sorten <3
Mamsen her er jo også fantastisk på sin måte, i og med at hun er så tolerant overfor meg, selv om hun overhodet ikke kjenner meg. Det er utrolig artig når dyr overrasker på denne måten, det gjør det så veldig verdt