En tragisk dag- Keisersnitt og fødselskomplikasjoner

[wollf]

Fredag fikk mon petit rier, men det kom ikke noe. jeg antok at dette var falske rier eller at mitt sinn spillte meg et puss da jeg håper så at det skulle skje da. Lørdag-Mandag hadde enda ikke noe skjedd og jeg tenkte at kommer det ikke noe natt til tirsdag drar jeg til vet.
Kl 5 på natten våknet jeg og sjekket fødeburet, hvor det var en del blod. Mon petit hadde blod nedentil og jeg håper på at dette var fødsel eller at ungene hadde kommet ut. Da jeg igjen sto opp halv 7 var det enda ingen unger eller tegn til fødsel, og hun hadde fremdeles mage. Jeg kontaktet vet og fikk beskjed om å komme inn og Willy wonka kjørte meg til Myrbø hvor de tok i mot oss. Vi tok røntgen hvor det viste et virrvar med ryggrader og hoder, UL kunne ikke finne hjerteslag på unger. Vi fikk beskjed at riestimulerende kunne føre til skade på mor om åpning ikke var stor nok og da kullet virket stort kunne det hende bare nok kom ut og at mor uansett måtte ta keisersnitt. To andre alternativ ble lagt frem. Avlivnig av mor, som var det billigste, eller keisersnitt som ville komme på rundt 3000,-
Avlivning var uanktuellt, og keisersnitt ble gjort klart. Vi gjrde i stand mottak til ungene med kuvøse, morsmelk erstattning og nødvendig utstyr. Ungene kom i rasende fart, og vi ble stående med 17 babyer (10 gutter og 7 jenter), med morkake, navlesnor og uten pust. Fortløpende ble navlesnor klippet, unger tørket, dråper for respirasjon gitt, men ingen effekt. Alle ungene var døde.
Mon petit fikk fjernet livmor, og sydd sammen.

Myrbø var fantastiske, de brukte gass, personalet jobbet på spreng, og de var forståelsefulle for situasjonen. Det var lite annet man kunne gjøre. Men mon petit var i god behold, så penger tapt men liv er alikevell vunnet.

Mon petit får nå metacam og antibiotika, er fremdeles groggy, men på bedringens vei i allefall.

Dette er noe som kan skje alle og noe man bør ta til seg og tenke grundig over før man velger å sette i gang et kull. Tar du sjansen og har du råd?

bilde er av røntgen. om noen ønsker å se bilde av ungene får de si i fra legger ikke det ut her da det kan bli litt sterkt

[Siv M]

veldig tragisk å dramatisk for både mon petit og deg huff godt at hun kommer seg ihvertfall men veldig trist med alle de døde babyene da. masse god bedring til mon petit og trøste klem til dere begge

[Kamillahm]

Huff det var mange unger gitt! Håper Mon Petit klarer seg fint gjennom dette og jeg står i stor respekt av at du gjorde dette Marlen. Du er en fantastisk dame. klem Kamilla :redd:

[miriam]

Huff så leit å høre! Du får pleie Mon Petit godt.

[Asterix]

Så trist! :trist:

[Marit Fosen]

Dette var grusomt trist

[wollf]

mon petit kommer seg gradvis. hun har hatt besøk av lydia i natt sånn at hun kunne fortelle henne faren med å lage store kull. nå håper jeg lydia blir skremt og heller lager et lite søtt kull.

[BlackNenne]

Dette var forferdelig trist. Får håpe det går bra med Mon Petit og at hun kommer seg raskt. :kisses:

[rottegal]

Det har vi også gjort på en av våre tidligere rotter, og for å si det sånn: Vi angret aldri. En helt super rotte var hun, og hun levde i 2 år til. Dyreste rotta vi har hatt, men det var så verdt det!

Synd med rotteungene, men enda godt dere har rottemor igjen :dån:

[monlan]

Så fryktelig trist :kjempetrist: Trøsteklem fra en rottemor til en annen.

[Anniken.HH]

huff, leit å høre
men bra Mon Petit klarer seg
(Jeg fant ikke noe klemme-smiley, så det får bli en mental kos til rottemor isteden)

[Crazyratlady]

Huff, så trist historie :kjempetrist: Godt det gikk bra med rottemor oppi det hele da..

[renya]

Utruleg leit. God bedring til dykk alle.

[Tonje Lenore]

Utrolig trist at det skjedde, men beundringsverdig iforhold til det valget du tok, masse god bedring til flotteste mon petit
og god klem til deg :armeklemmer:

[wollf]

Mon petit er tilbake i flokken. hun spiser og drikker, men er noe redusert enda og slapp.
såret gror fint, og hun er på bedringens vei.