Frida skulle ha unger en gang, og i løpet av 3 lange uker, blei ho tjukk og god, og fødte i et eget bur. Arthur (på avataren min) var faren.
Jeg lot Frida være i fred det første døgnet, og fram til 3. dagen så jeg bare litt inn i reiret, og da så jeg at ho ordna noe voldsomt med den ene ungen. Håpet var stort om at ho bare vaska ungen veldig godt, men innerst inne visste jeg at ho spiste den. Samme dagen på kvelden tok jeg Frida ut av buret og inn til søstra si igjen. Nå gikk jeg gjennom alle avisstrimlene, bit for bit for å leite etter unger. Omsider fant jeg en fredlig og kald unge, deretter et hode. Jeg antar at ungene var døfødte og at Frida spiste de opp. Så vidt jeg har skjønt er dette heilt naturlig og skjer ofte på 1. kull hos flere dyr. (?)
Frida var 8 mnd, omtrent da hun fødte dette kullet. Nå er hun et år, og drømmen min er like stor om å få rottebebiser fra Frida en gang.
Så til argumentene for:
- Jeg har lyst til å se en rottemor under svangerskap, og hvordan hun tar seg av ungene og hvordan ungene utvikler seg fra dag 1 til leveringsklar alder. Dette fordi jeg syns det er en fin erfaring og opplevelse å ta med seg videre.
- Jeg får garantert levert bort alle ungene, da jeg jobber i to dyrebutikker der jeg steller en - to ganger i uka med dem.
- Jeg vil så gjerne beholde en unge fra Frida, og la ho vokse opp og gå sammen med Frida og Pernille. Syns dette er et veldig fint "minne", og bare idag har jeg hørt to kunder fortelle meg om at den andre rotta døde av sorg da rottevennen dens døde. Og jeg vil ikke at det skal skje, så håper denne ene ungen og Frida eller Pernille finner godt selskap med hverandre da den tid måtte komme da den ene må dø.
- Frida er snill og har et fint og slank utseende. Arthur er også en veldig flott rotte, på litt over halvåret. Han er stor og kraftig og snill og rolig.
Argumenter mot:
- Det finnes mange rottebebiser og eldre rotter som trenger nytt hjem.
- Arthur er fra dyrebutikk og jeg kjenner ikke til slekten hans derav heller ikke hans gener. Men slik jeg kjenner Arthur er han som sagt en flott rotte med et herlig gemytt! Han har aldri bitt noen eller vist aggresjon overfor noe som helst.
- Frida er nå et år, men har det noe å si nå som ho hadde sitt første kull i en alder av 8 mnd?
- De forrige ungene blei døfødt og spist.
- Hvis ingen privatpersoner vil ha de, blir de gitt til dyrebutikk. Fordelen ved dyrebutikkene jeg gir dem til, er at jeg jobber der sjøl, og kan kontrollere holdet av dem.
- Først og fremt: Det finnes nok av rotter som trenger nye hjem.
Dette innlegget blei svært langt, men jeg håper uansett at noen kan hjelpe meg. Jeg får bare ikke bestemt meg, og jeg har så svært lyst på en unge fra rottene mine.
Hva syns dere? Har noen erfaringer her med å la datter vokse opp med mor? Eller hvordan det er å få kull etter et døfødt kull?
Dette er igrunn en tråd som jeg håper kan hjelpe andre også, som sitter og tenker på det samme og vurderer kull.
Hunnen har også hatt et kuld før da alle døde og jeg synes heller ikke det er så lurt siden dette skjedde.