Redd for å lage rottekull grunnet tidliger kannibal-episode

[zaide]

Hei.

Jeg er ei jente som har holdt på med rotter i mange år og avlet frem noen veldig gode kull. I en lang periode var dette favoritthobbyen min, men dette fikk en brå slutt. For 2 år siden bestemte jeg meg for å kjøpe inn to jenter (På dette tidspunktet hadde jeg allerede to gutter). Jeg fant ut at jeg ikke skulle prøvde å avle frem noen rottekull siden jeg hadde en katt i huset på det tidspunktet.
Dessverre hadde dyrebutikkene andre planer (Til den dag i dag er jeg råforbannet over at dyrebutikker ikke aner at de må skille gutter og jenter i kullet svært tidlig.)
Det viste seg selvsagt at en av disse jentene var gravide og plutselig en dag så jeg at hun hadde født mange rottunger i burhjørnet. Men hun nektet å være i nærheten av dem. Jeg hadde heller ikke fått tid på meg til å temme henne skikkelig enda, så hun var både redd for omgivelsene (katten) og ikke 100% trygg på meg. Hun rørte ikke ungene, men satt på andre siden av buret. Jeg prøvde å flytte henne inn på et eget rom, men det hjalp ikke. Når jeg kom ut dagen etter hadde hun drept alle sammen. Det var et helvete. Jeg måtte plukke opp restene og det er det ekleste jeg har vært med på. Etter dette solgte jeg alle rottene til gode hjem og la fra meg hobbyen i en god stund. Nå har det gått 2 år og jeg har kjøpt meg inn fire rotter. To hanner og to hunner som jeg har det veldig flott med. De er kjempesosiale og nydelige rotter. Problemet nå er at jeg har lyst til å lage rottekull igjen, men jeg tør rett og slett ikke. Jeg er kjemperedd for at det skal skje igjen. Noe som egentlig bare er tull, siden jeg bare hadde hatt suksessfulle kull før denne episoden.
Er det noen som har noen forklaring på hva som gikk galt? Jeg har selv tenkt meg frem til at hun var alt for ung til å få unger, det var en katt som spankulerte rundt i leiligheten og hun var enda ikke helt trygg på meg. ... Mat hadde de massevis av (kanskje til og med litt for mye når jeg tenker tilbake på størrelsen på disse hannrottene mine..) ..Det siste jeg ønsker er å gå gjennom den episoden igjen, men samtidig var det å temme små rottebabyer det morsomste jeg noen gang har gjort...

[Usagi-Zakura]

Sannsynligvis var hun veldig stresset.
At hun blir gravid fra dyrebutikken er ille nok, hun var trolig ikke gammel nok til å bli mor, og det er mye stress ved å plutselig bli skilt fra søsknene og havne på et fremmed sted hvor det attpåtil lukter katt.
Det er også ikke anbefalt å avle på dyrebutikk-rotter da man ikke vet noe om hva som finnes bak i slekta, eller om de ER i slekt for den saks skyld.

[Matmor]

Når det gjelder spørsmålet ditt er jeg enig i forrige innlegg. Noen rottemødre spiser ungene sine uten at man kan peke på spesielle streffaktorer. De han kanskje bare lavere terskel for stress, eller mangler instinkter for ungestell. Man kan selvsagt ikke vite hva som gjalt din lille frøken, men mest sannsynlig spilte stress en rolle.

Hvis du leser NTF's avlsveiledning vil du antagelig bedre forstå responsen her inne
http://www.tamrotter.com/avl_oppdrett/veiledning.php

Her inne betyr "et godt kull" at gjennomsnittsalderen på kullet er minst like bra eller høyere enn gjennomsnittsalderen på rotter, at rottene stort sett har holdt seg friske fram til de ble gamle, at nesten alle hadde godt gemytt og fungerte bra i flokk, og at rottene hadde få eller ingen problemer med parring/fødsel. For å vite det må oppdretteren holde kontakten med kundene hele livsløpet til rottene. Er det dette du også mener med "gode kull"? For hvis du har holdt kontakten med kjøperene kan det jo hende at du kan få tak i etterkommere etter disse gjennom dem. Da vil du også straks vite mer om slekten på rottene du bruker. Det virker som om du hold på med avl nesten fram til for to år siden på det du skriver, i alle fall? Hvis en av de siste hannene du solgte fikk kull selv høres det ut som om sønnene hans kunne være i en fin alder for avl nå.