Hvis han er født med bare en stein kan jeg ikke se at det skal by på problemer
Jo, det er faktisk et problem, kanskje ikke for rotten som sådan, men for de som avler. Slike misdannelser er arvelige, og det bæres formodentlig i både hunnens og hannens side når det kommer til uttrykk i et kull. ALLE slike tilfeller bør medføre avlsstopp på kullet og foreldrenes ebventuelle tidligere kull (enten sammen eller med andre "partnere") - om det også bør omfatte foreldrenes søsken kan vel diskuteres. Jeg ville ikke ha tatt sjansen. Slike medfødte lidelser trenger vi ikke når vi allerede har nok å stri med, som Anita nevner!
Hvis noen vil diskutere arvelighetsfaktoren, og eventuelle "tiltak" oppdrettere og kjøpere bør gjøre i sånne tilfeller, så er det fritt frem her. Dette er et område hvor det dessverre ikke finnes så mye kunnskap, men jeg håper det sitter noen der ute med litt peiling på dette som tar utfordringen! Vi får heller være i forkant med dette, før det dukker opp flere tilfeller.
Ingen som har noen formening om dette med arveligheten? Jeg ville i utganspunktet stoppe avl på hunnen og hannen som har gitt kull med dette problemet (og selvfølgelig hele kullet), alle tidligere kull fra foreldrene enten sammen eller med andre rotter, og alle søsknene til disse to. Er det for strengt? Ettersom jeg har forstått må både hunnen og hannen være bærer av problemet for at en rotte skal utvikle det. Derfor vet vi at dette blir ført videre i alle kull fra disse foreldrene, men ikke kommer til uttrykk med mindre de parres med hverandre eller andre som er bærere. Og i og med at unger i et kull i stor grad har de samme genene, er sjansene store for at søsknene til foreldrene også er bærere.
Vi kan gå enda en generasjon bakover og si at det bør legges avlsforbud på besteforeldrene og alle deres avkom også, men da begynner sjansene for at problemet finnes å bli mindre, så der tror jeg ikke det vil være nødvendig. Men jeg er ikke sikker, skulle gjerne hatt mer input her!
Hadde jeg hatt rotter med dette i linjen . Ville jeg ikke avlet på hverken foreldre, beste foreldre eller avkom. Jeg ville stoppet hele linjen.
Det kunne vært en god regel i avlsveiledningen, man hvis man foreksempel vil benytte han hann fra dyrebuttikk i avl.. hvordan kan man vite om problemet da ?
Men det å ha bare en testikkel, går vel innefor helse ? Og ingen rotter med dårlig helse skal benyttes i avl.
Dette spørsmål er teoretisk lett å besvare. Hvis man vil ha bort kryptorchisme, må all avl med (ensidig) kryptorchide hanner unngås, det samme gjelder kullsøsken til kryptorchide hanner. Videre må man utelate samtlige foreldre til kull der det har vært en kryptorchid hann. Det er viktig å få fjernet bærerne av defekte gener fra avlen.
(...)
Sett ut fra et avlshygienisk synspunkt er kryptochisme en arvelig defekt som naturligvis bør fjernes så raskt som mulig.
Dette står riktignok skrevet om hundeavl, men Håøya sa at kryptorchisme opptrer ganske likt hos dyr...
Ja, og det er også det jeg mener. Avl på en sånn rotte eller søsknene bør absolutt ikke forekomme, ei heller på rottens foreldre. Spørsmålet er så hvor langt videre ut i linjene på begge sider man bør gå? Dette er et teoretisk spørsmål hvor det blir snakk om sannsynligheter, men det er likevel et poeng å ta det opp. Jeg har allerede nevnt at jeg personlig ikke ville ha brukt foreldrenes søsken eller kull etter disse, men er mer usikker når det gjelder bestreforeldrene og evt besteforeldrenes søsken. Ideelt sett ville jeg ikke ha brukt noen hvor et sånt trekk forekommer i linjen. men det er også et spørsmål om når man synes man har beveget seg langt nok bort fra "faremomentet". Hvor går grensen til dere andre?
Jeg ville vært meget betenkt ved å bruke foreldres søsken (altså Jangos tanter og onkler) i avl, for slik som jeg ser det er muligheten for at de bærer på dette ganske stor.
Siden dette er et problem som oppstår sjelden i linjer hvor det forekommer, kan dette lure mange til å tro at det ikke er et stort problem. Men det er det! Og tiltakene for å bli kvitt problemet er enkle, mye enklere enn f.eks. å bli kvitt luftveisinfeksjoner. Vi har sett to tilfeller av dette på veldig kort tid nå, og det er ganske mange linjer og kull som er berørt i bare disse to tilfellene. Derfor er det ekstra viktig å stoppe avl på disse linjene mens det ennå er en mulighet for å begrense problemet. Det betyr ikke at det ikke vil dukke opp igjen, det vil det helt sikkert, men så kan vi kanskje håpe at det er lenge til!
Anita har lovt meg å grave frem dokumentasjon på hvordan man antar arvegangen er.
en liten stund lekte jeg med tanken på å pare de samme foreldrene igjen..."bare for å se"...men kom frem til at det ikke var verdt det.
hvis dette var et kull uten avlsforbud fra før av, så ville det vært en god grunn til avlsforbud for min del, foreldre og deres søsken...tja..hva skal man si?
er det noen som vet om dette må bæres av begge foreldre for å slå ut?
jeg syns det er litt drastisk å sette avlsforbud på hele linjen, da det jo kan være gode grunner til å bruke besteforeldre, tremenneinger eller hva som helst. foreldrenes oppdrettere har ikke opplevd det på noen av de andre rottene i slekt med disse. det kan jo tyde på at begge foreldre må bære det, og at det faktisk ER ganske sjeldent. hvertfall at disse to rottene pares sammen.
men skal man regne det sånn så vil jo det si at en av deres foreldre også bærer det. og en av deres foreldre igjen. osv. skal man så annta at en rotte vil gi det videre til halvparten (hypotetisk) av ungene den får, så blir det jo en del i et kull.
Forskere har i mange år diskutert om kryptorchisme er en arvelig gendefekt, i dag er det omtrent ingen tvil om at kryptorchisme er arvelig. Nå diskuteres det kun om hvordan den nedarves. De finner det sannsynlig at man står ovenfor en enkel, recessiv nedarving. Ved "enkel" menes at det kun medvirker ett enkelt gen-par. Når et foster dannes, mottar den halvparten av genene sine fra moren, den andre halvparten fra faren. Moren bidrar derfor like mye til kryptorchisme som faren, selvom sykdommen kun kommer til uttrykk hos hannene. Foreldrene kan kun bidra med ett enkelt gen hver, som ved befruktningen automatisk danner et par. Hvis kun det ene av disse genene (uansett om det kommer fra faren eller moren) er et anlegg for kryptorchisme, blir ungen fremdeles normal fordi anlegget er recessivt. Det kreves to "defekte", recessive gen, ett fra hver av foreldrene, for at sykdommen skal slå igjennom.
Sjobeng: Hvor skjeldent er det ?
Jeg mener, Hvor ofte kan det forekomme i en linje hvor det alt er forekommet? + at begge bærer annlegg for det ? da er det jo også sannsyelig at tantene og onklene også kan bære annlegg for kryptorchisme ( var det det det het ?)
det er ike meningen å strate noen kjempe diskusjon eller krangle, jeg syne sdet er interresangt å vite! Siden jeg aldri har hørt at rotter kan få det
Jeg ville tro at hvis man fortsetter å avle selvom man vet at det er mulighet for at de bærer genene, vil det blir fler og fler bærerer, og etterhvert vil det bli flere tilfeller av parringer mellom to bærere og da vil det bli flere kryptorchide rotter, og det vil vi vel ikke..?
hvis vi bruker mitt kull som et eksempel så var det 17 unger, 6 gutter og 11 jenter. siden to døde regner jeg bare med 15. siden begge foreldre må bære genet så bærer selvfølgelig en av deres foreldre det også osv. utfallet i kullet vil da bli -hvis vi antar det er to gen og ungene får ett fra hver foreldre- 50% som bærer dette videre, 25% med lidelsen" og 25% som går fri. 25% av 15 er 3,75, og når en av de 5 guttene er kryptocid, så burde to av de 10 jentene være det. sånn statistisk og systematisk. sånn er det jo ikke nødvendigvis i virkeligheten.
men ja, avler man videre med dette så er det en forholdsvis liten sjanse for at man velger akkurat den/de rottene som ikke bærer det. og når vi går ut fra at en av foreldrene til dette kullets foreldre også bærer dette så burde 50% av deres søsken (inkludert dem selv) bære dette. går hele kullet videre til avl (siden dette så klart ikke blir oppdaget før det dukker opp en unge som mangler en testikkel) er det stor sjans for at dette spres videre, og om noen år er kanskje dette noe vi ser på som dagligdags.
Sjobeng wrote:(...)og når en av de 5 guttene er kryptocid, så burde to av de 10 jentene være det. sånn statistisk og systematisk. sånn er det jo ikke nødvendigvis i virkeligheten.
Men det er fult mulig at to av jentene er dobbeltbærere, men det vil være umulig å se nettopp fordi de er jenter... Problemgenene kan være der like fullt allikevel.
Dette står riktignok skrevet om hunder, men det arves jo likt uansett:
Det som gjør avlsarbeidet spesielt vanskelig for oppdretterne er at bærere med "skjulte" recessive gener framstår som normale hunder. Videre at tisper kan være dobbeltbærere og - ifølge sakens natur - framstå som normale. Man må derfor så og si avle i "blinde", og man har først mulighet for å ta dyr ut av avlen når det fremkommer kryptorchisme i avkommet.
Men en ting er teori, noe annet er praksis. De fleste oppdrettere følger ikke ovenstående fremgangsmåte.
Vil bare informere om at jeg har postet en tråd på DTF om dette, siden Jangos far er derfra, og jeg håper de vil delta i diskusjonen om hvorvidt avl på linjen bør stoppes..
Tja , inlegget hjalp kanskje ikke så mye men ...
