Jeg har sett det veldig ofte i en linje som jeg overtok (blir ikke avlet videre på). Etter de fyller to år blir nesten alle i linjen svakere i bakbeina.
Men da lurer jeg på hvordan det ser ut når en normal frisk rotte blir gammel. Hva er tegn på helt vanlig alderdom uten en må begynne å vurdere avlsstopp på linjen? Rottene må til slutt dø av et eller annet..
Mennesker blir tross alt dårlig på beina de også når de blir gamle..
Er svake bakbein et genetisk defekt eller tegn på alderdom?
Dette er et interessant tema. Uten obduksjoner for å avdekke hva svekkelsene skyldes er det vanskelig å si noe sikkert, men i og med at du har sett det gjentatte ganger i linjen må du nesten gå ut ifra at det ligger noe familiebundet (genetisk) der. Men det ene utelukker ikke det andre, det at det kun oppstår etter fylte 2 gjør jo at det er aldersbetinget, og det er ikke et like kritisk genetsik trekk som om det skulle oppstå ved tidligere alder. Problemet er at du ikke vet om det med tiden vil forflytte seg nedover i alder, pga forsterkning av trekket ved seleksjon.
Jeg var borti samme problemstillingen med Koala, som ble lammet i bakbeina etter han ble 2 år. Han ble obdusert, og lammelsen ble forklart med aldersbetinget hjernesvinn. Hans bror Flip-Flop ble nesten 2 1/2, og var ganske svak i bakbeina da han døde, men ikke paralysert slik som Koala, som utviklet dette over ganske kort tid. Det var ingen ting som tilsa at dette var samme tilstand, det var rett og slett slitasje i ledd og svekkede muskler. En av sønnene til Flip-Flop ble også lammet i bakbeina, og vi lurte selvfølgelig på om det var noen sammenhenger med de andre tilfellene. Obdusjonen viste nyresvikt, som kan forårsake lammelser. Så selv om det var tre tilfeller i samme familie (1.5, 2 og 2.5 år gamle) så kan det ikke sies å være noe som ligger i linjen, i og med at grunnene til det var helt forskjellige, og i to av tilfellen også sterkt aldersbetinget.
Så, du kan godt konkludere med at det er aldersbetinget når du ikke ser det hos de unge, men du må også gå ut ifra at det er genetisk når du ser det hos flere i samme linje, frem til evt. obduksjoner viser om det er sammenheng eller ikke.
Det er ingen regel som sier at en rotte som passerer to må bli svak i bakbeina, men det er ikke noe overraskende når det skjer. De er jo gamle. Vekt, fysisk aktivitet og generell helsetilstand spiller sevfølgelig også inn.
I linjen er det forskjell på hvor lenge det tar før de blir lammet. Hos noen gikk det veldig rask, men det har vært flere tilfeller der jeg måtte vurdere hvor lenge jeg skulle la de gå rund sånn for det gikk veldig gradvis. Nå er det tre gjenlevende som jeg eier fra linjen. Ellers vet jeg ikke hvem som eier rotter fra denne linjen. Det som er bemerkensverdig er at det er en veldig stor andel som har blitt over to år og noen til og med tre år. Den ene av jentene som er igjen skal avlives i helga på grunn av lammelse i bakbeina og en jursvulst som jeg ikke vil fjerne i den alderen (hun er 2 år og 2,5 måned). Søsteren viser ingen tegn ennå på lammelse. Broren er blitt gradvis svakere i bakbeina, men fungerer normalt ennå. Han er kanskje litt feit, som sikkert ikke er så bra til de stakkars bakbeina hans, men jeg vil ikke sette stakkaren på diet. Han blir bare så overlykkelig når han får noe å spise Han er utroooooolig snill og god. Jeg har diskutert dette med avl mye med Sjobeng fordi jeg har veldig lyst til å bruke han i avl bare for å kunne føre videre det usedvanlig snille gemuttet. Det har vært en del problemer med lungene i linjen og derfor er det egentlig avlsstopp på den. Han har vært forskjølet noen ganger og vært behandlet for det. Hva synes du Heidi?
Jeg personlig ville ikke ha tatt sjansen, når det både er ting som tyder på at dette ligger i linjen (selv om mange av dem blir gamle), og det i tillegg har vært luftveisproblemer.
Ok, da er avgjørelsen tatt. Bare så trist å se linjen dø ut. For såvidd jeg vet har gemuttet på alle rottene i linjen vært veldig godt pluss at rottene er store (også jentene) og det er høy alder.
Må si det er vanskelig å finne den perfekte rotte til avl for tiden. Det er alltid et eller annet som gjør at de ikke egner seg. Derfor får jeg aldri fart på avlsplanene mine Håper det blir litt bedre nå med import jentene og guttene mine. Gleder meg til de blir store nok!
Ja, det er vanskelig! Men det er vel også en tankevekker at det er så mange kull rundtomkring med diverse problemer i - det betyr jo at kontrollen ikke har vært helt god frem til nå. Jeg er overbevist om at dersom vi er kritiske, selv om det betyr få rottekull produsert i noen år fremover, så kommer vi til å ha mye igjen for det senere. Etterhvert som det produseres gode kull, selv om det går langsomt, vil det bli flere og flere gode avlsrotter å velge i
Nettopp det der med det gode temperamentet er forresten en viktig ting. Hvis vi måtte velge mellom å avle på en linje med kjempefint temperament men med noen usikre momenter når det gjaldt helse, og en linje med perfekt helse men med enkelte aggressive elementer, ville jeg helt klart ha valgt det første. Men fortsatt dukker det opp en og annen rotte som har begge de positive delene, derfor synes jeg vi godt kan koste på oss å være kritiske enda litt til.
Han er utroooooolig snill og god. Jeg har diskutert dette med avl mye med Sjobeng fordi jeg har veldig lyst til å bruke han i avl bare for å kunne føre videre det usedvanlig snille gemuttet. Det har vært en del problemer med lungene i linjen og derfor er det egentlig avlsstopp på den. Han har vært forskjølet noen ganger og vært behandlet for det. Hva synes du Heidi?