Å separere nyfødte rotteunger fra mor

[Heidi]

Er det riktig av oss oppdrettere å prioritere veiing og bildetaging fremfor rottemor og rotteungers mentale og fysiske helse? Tillater meg å sitere Anette fra en annen tråd (bildegalleriet):

Det er ikke alle billedene som er gode da moren blir litt stresset da når jeg tar alle sammen ut,

Det er ikke ment som et angrep på Anettes måte å gjøre ting på (som sannsynligvis er helt lik mange andre oppdretteres måte å gjøre ting på), setningen satte meg bare på sporet av en problemstilling, og er tatt med for å vise det alle oppdrettere opplever - at rottemor reagerer på at ungene blir fjernet fra redet. Utvilsomt regaerer også ungene på dette, selv om oppdretteren ikke nødvendigvis oppfatter det.

Det er gjort utrolig mye forskning på effektene av å separere rotte- og museunger fra mor i kortere og lengre perioder under de første 0-3 leveukene, både på unger og mors mentale og fysiske helse. Jeg kan liste en lang rekke artikler for de spesielt interesserte (har nemlig vært innom disse tankene noen ganger før), men nevner noen få her som grunnlag for videre diskusjon. Vet vi egentlig nok om hvor mye vi påvirker rottene ved å separere dem så tidlig? Hva er fordelene ved å gjøre det? Den mest åpenbare fordelen er å kunne følge med vektutviklingen, men hvor ofte er det nødvendig å veie hvis kullet ser ut til å utvikle seg normalt? Jeg vil gjerne ha innspill både fra oppdrettere og ikke-oppdrettere. Har dere andre artikler som kan diskuteres i denne sammenhengen er det også fint!

Referanser (til å starte med, i det minste):
Meaney MJ et al (1996) Early environmental regulation of forebrain glucocorticoid receptor gene expression: Implications for adrenocortical responses to stress. Developmental Neuroscience 18 (1-2), 49-72.
Utdrag: The adrenal glucocorticoids and catecholamines comprise a frontline of defense for mammalian species under conditions which threaten homeostasis (conditions commonly referred to as stress). The development of the hypothalamic-pituitary-adrenal (HPA) response to stressful stimuli is altered by early environmental events. Animals exposed to short periods of infantile stimulation or handling show decreased HPA responsivity to stress, whereas maternal separation, physical trauma and endotoxin administration enhance HPA responsivity to stress. In all cases, these effects persist throughout the life of the animal and are accompanied by increased hypothalamic levels of the mRNAs for corticotropin-releasing hormone and often arginine vasopressin. Thus, the early environment can contribute substantially to the development of stable individual differences in HPA responsivity to stressful stimuli.

Jaworski et al (2005) Effects of early maternal separation on ethanol intake, GABA receptors and metabolizing enzymes in adult rats. Psychopharmacology 181 (1), 8-15.
Utdrag: Rationale: Maternal separation (MS) in neonatal rats affects ethanol self-administration (SA) in adulthood. The goal of this study was to determine the effect of MS on ethanol SA in adulthood in different groups of rats, which control for time of separation, handling, and rearing conditions and, for mechanistic assessment, to examine GABA-A receptors in the central nucleus of the amygdala (CeA) and levels of liver metabolizing enzymes. Methods: Newborn, male Long-Evans rats were randomly assigned to different groups and treated over postnatal days 2-14. The rats were picked up by their tails and put back down with no separation (MS0), separated from their mother for 15 min/day (MS15), separated from their mother for 180 min/day (MS 180), handled once for a bedding change (NH), or were animal facility reared (AFR). In adulthood, these rats were allowed 5-day continuous access to ethanol, and GABA-A receptors and liver enzymes were measured. Results: The MS15 group consumed and preferred significantly less ethanol (about one third) than the MS180 group; however, neither group was different from the MS0 or the AFR group. The NH group consumed and preferred significantly more ethanol than all other groups, at least twice that of the MS180s. GABA-A receptors were increased in the CeA in MS15s, which could help explain the effects. Alcohol dehydrogenase may have been altered in the AFRs. Conclusions: Various treatments in neonates affect ethanol intake and GABA-A receptors, and possibly ethanol metabolism, in adulthood. These changes were not simply related to time of separation but were also due to the degree of handling.

Soriano O et al (2006) Contributions of undernutrition and handling to huddling development of rats. Physiology & Behavior 89 (4), 543-551.
Utdrag: When newborn rats are separated from the mother, they consistently exhibit the huddling response to maintain body temperature and physical contact. Initial and final temperatures in the pile of undernourished (U) and undernourished stimulated (Us) pups was reduced compared to their controls (C and Cs, respectively). Huddling latency was prolonged at 5 days of age in the Us group and at 20 days of age in the U pups. The data provide evidence that both neonatal undernutrition/maternal deprivation and early sensory stimulation may modify the huddling response by reducing or increasing, respectively, brain mechanisms underlying huddling. The amount of physical contact the newborns receive from their littermates and the mother may be a fundamental source of sensory cues for neuronal maturation and brain functioning.

Mazaro R, Lamano-Carvalho TL (2006) Prolonged deleterious effects of neonatal handling on reproductive parameters of pubertal male rats. Reproduction fertility and development 18 (4), 497-500.
Utdrag: The purpose of the present study was to investigate the long-lasting effects of neonatal handling on reproductive parameters of male rats. Neonatal handling (pups separated from their mothers, kept isolated at environmental temperature for 20 min and submitted to 1 min of tactile stimulation) was applied from post partum Days 1 to 14 (a stress-hyporesponsive period, SHRP). The association of the slightly aversive stimuli applied during the SHRP proved to have lasting deleterious effects on male reproduction, causing lower testicular weight and reduced values of seminiferous tubule diameter and germinal epithelium thickness at puberty, which resulted in a 25% reduction in the daily sperm production and in the number of mature spermatids. Similarly, the number of Sertoli cells per tubular cross section was 20% smaller and the weight and number of spermatozoa were reduced more than 40% in the cauda epididymidis of animals handled.

Pryce CR et al (2001a) Comparison of the effects of infant handling, isolation, and nonhandling on acoustic startle, prepulse inhibition, locomotion, and HPA activity in the adult rat. Behav Neurosci 115:71–83

Pryce CR et al (2001b) Comparison of the effects of early handling and early deprivation on maternal care in the rat. Dev Psychobiol 38(4):239–251.

Veenema AH et al (2006) Effects of early life stress on adult male aggression and hypothalamic vasopressin and serotonin.
EUROPEAN JOURNAL OF NEUROSCIENCE 24 (6): 1711-1720.

Moles A et al (2004) Postnatal stress in mice: Does "stressing" the mother have the same effect as "stressing" the pups? Developmental psychobiology 44 (4), 230-237.

[Mogwai]

Ja dette er definitivt ett emne vi bør diskutere
Det er tross alt for rottenes beste. Og vi vill dem jo allt godt.

Jeg er ikke oppdretter men vil komme med noen tanker som jeg har.

Ja mange oppdrettere tar ungene ifra moren tidlig for veiing og bilder.
Fra mitt synspunkt så er det kjøperne som mer eller mindre presser oppdrettere til diverse ting desverre.
Det blir faktisk også som et gruppepress.
En oppdretter forteller vekt og viser bilder av rottene sine.
Så får en eventuell kjøper vite att en annen oppdretter har akkurat den rasen dem er ute etter.
Da kan jeg tenke meg att oppdretter nå for tiden gjør hva dem kan for og få folk intressert i akkurat deres rotter.
Kan også tenke meg att det klør i fingrene til oppdrettere.
Dem vil jo så gjerne vise frem sine små.
Nei. Jeg sier ikke att oppdrettere gjør en dårlig jobb og lar andres interesser komme før ungenes og morens sikkerhet.
Men som sagt så trur jeg att mye av hvordan og hvor ofte ungene blir håndtert, hvor ofte dem blir veid og bildetaging kommer som ett press ifra en eventuell kjøper.

Kjøperne blir allt yngre og vi setter større krav til hva vi er ute etter.
Og selvfølgelig; "dessverre" vil mange kjøpere at rottene er håndtert ifra før.
Da kan man stille seg ett spørsmål: Hvorfor?
Halve morroa er jo egentlig og få temme rotten sin sjøl.
Er noen av oss kjøpere på vei og gå for langt? Ja vi nermer oss.
Jeg personligen setter rottens helse i førstehånd. Hvordan den ser ut spiller ikke noen rolle for min del. Alle rotter har sin egen personlighet. Det er den jeg faller for og ikke om det er en rex,dobbel rex. chocolat eller noen annet. Selvfølgelig er det alltid morro og ha en spesiell variant. Men jeg er like glad i alle mine rotter uansett farge og betegning.
Det er selvfølgelig alltid like morsomt og få se bilder og informasjon.

Derfor synes jeg at vi alle sammen burde tenke oss om litt.
Vi kjøpere krever for mye.
Dere oppdrettere burde bremse litt. Sette foten ned.
Og heller se etter litt mer nøye hva som er best for de små og moren.
Egentlig burde vi ha noen regel eller rettningslinje for dette.

Ett spørsmål.... Hvorfor tas bare ungene ut av redet ved fotografering og veiing?
Er det ikke mulig og ta ut moren sammen med ungene?
Jeg er ikke oppdretter sjøl og er ikke så insatt i hvilke metoder som blir brukt.
Men åpenbart så har det og ta ut ungene ofte for fotografering og veiing noe og si for utviklingen.
Noen fotograferer de små når de er så og si nyfødt.
For min del er det egentlig helt unødvendig.
Personligheten og så videre er jo ikke synlig før ungene begynner og utforske på egen hånd.
Det og veie dem ofte trengs vel egentlig ikke?
Kan sjønne hvis nybegynnere innen oppdrett gjør dette.
Men for dere veteraner så trengs det vel egentlig ikke?
Dere burde jo kunne se utviklingen så pass godt att veiing ikke alltid er nødvendig.
Men det og se til så de små får melk i magan er vel egentlig både bra og dårlig. Bra fordi da vet dere att ungen får mat og forhåpentligvis har det bra.
Men samtidlig så burde ikke det være nødvendig. Eller?
Har ikke tamrotter fortsatt overlevelsesinstinktet igjen?
Dem vet jo egentlig hvor maten og varmen finnes.
Er det fortsatt sånn?
Eller har oppdrettere tatt over det ansvaret?

Jeg er en veeeeeeldig nysjerrig person.
Men jeg vet når jeg ikke burde legge nesen i bløt for og si det sånn.
Bilder vill jeg gjerne se. Men jeg er mer intressert i bilder når rottene begynner og røre litt mer på seg, utforsker litt mer.
Veiing for min del har ikke såå mye og si.
En vekt i gram forteller meg mye mindre enn en rotte på tur.
Vekt varierer mye når det gjelder våre små.
Men vi har nok hengt oss opp litt for mye i tall og fine navn.
En rotte kan jo veie lite men likevel ha det bra og være god og mett.
Det er vel med rotter som med oss mennesker?
Noen er mer kraftig byggd enn andre. Og da har ikke vekten noe og si.
Noen som veier mye kan jo tross allt være undernærd likevel.
Så vi burde kanskje bli bedre når det gjelder og bruke våre egne øyne og sundt fornuft.

Dette var noen tanker ifra meg.
Jeg angriper ikke noen siden jeg synes att det egentlig er både oppdretter og kjøper sitt ansvar og heller tenke på rottenes beste enn sine egne interesser.
Oppdrettere gjør nok like mye riktig og feil som oss kjøpere.

Jeg er ifra Sverige så hvis noen ikke helt sjønner noe eller ikke sjønner tankegangen min så får dere gjerne spørre.
Det som blir skrevet er ikke alltid det man tenker siden noen settninger kan være vanskelige og omformulere ifra svensk til norsk.

Takk for meg

[Alvrina]

Grunnen til at jeg aldri har vært så nøye med å veie rotte unger fra mine kull er nettopp fordi jeg ikke vil stresse opp rottemora for mye. Men jeg har også alltid vurdert individuelt, meste parten av de jeg har hatt har vært rolige når jeg har kikket på ungene. Men jeg har også hatt noen litt mer engstelige, og da har jeg latt være med å mase for mye på henne.

Jeg synes at oppdrettere må bestemme selv, blir rottemor stresset, så lar man være med å mase for mye på henne. Bryr hun seg ikke kan man f.eks kikke på dem en gang om dagen.

Og som oppdretter så må man jo regne med "press" og mas fra kjøperene.. Grunnen til å kjøpe fra oppdretter er vel at man kunne se bilder av den fra den var født og få vite mest mulig om dem? Hvis ikke kan man jo bare kjøpe fra dyrebutikk....

[Intet]

Jeg er enig med Alvrina her.
For å ta Anette som eksempel igjen (unnskyld, vennen, men du passer så godt akkurat nå ) så er eks 1; Cuddley en mye mer overbeskyttende mor enn eks 2: Turid er. Derfor virker det naturlig å ikke styre så mye med en mor som Cuddleys unger, la henne styre selv til ungene blir store nok. Titte innom i ny og ne, uten å stresse mor for mye.
En mor som Turid derimot, som gjerne vil bort til burdøra for å hilse på, og ha kos, samtidig hun ammer ungene, og vil la mennesker ta del i ungene, da vil jeg se det som mer naturlig å styre mer med de enn med førstnevnte.

Dette var ikke en oppskrift til Anette. Kun et eksempel på to vidt forskjellige mødre.
Jeg syns Anette gjør en kjempebra jobb med alle de ungen hun har nå.
Men jo, det er nok noe av presset oppdrettere har fra kjøpere, som vil se nyfødte babyer, og utviklingen. Jeg er jo svært interessert i det selv, men om rottemor ikke er tilfreds med oppdretters beslutning, får man heller vente til hun er trygg på å dele ungene med mennesker.

[lille lakris]

for meg ble jo dette fort en problemstilling da jeg hadde kull, men det tok jeg bare på magefølelsen...jeg fotograferte dem ikke og tok ikke no særlig i dem heller før en uke var gått. syntes det var passe. jeg har ingen artikler om det, Heidi, men det var det som var naturlig for meg, ungene og moren. de hadde da fått en uke alene. jeg tok bare i ungene for å sjekke at de var ok, først etter to uker tok jeg i dem bevisst for å la dem lukte på meg og bli vant til håndtering. moren gikk selv ut av buret før jeg så på barna. hvis jeg ser tilbake på kulltråden min, så ble det etterlyst bilder tidlig. men jeg mistet absolutt ingen seriøse kjøpere på å vente.

[anita]

Jeg bryr meg ikke om rekebilder og tilhørende vekter; jeg velger ikke individ på dette stadiet, og vil følgelig heller ikke ha det tildelt. Trådens egentlige spørsmål - om slik håndtering er skadelig - har jeg ikke tatt stilling til pr nå, men i så fall har det ikke gitt lesbare senvirkninger for rotter i mitt eie.
Anita

[Ailani]

Ett spørsmål.... Hvorfor tas bare ungene ut av redet ved fotografering og veiing?
Er det ikke mulig og ta ut moren sammen med ungene?

Jeg personelig tar ikke bare rotteungene ut pga fotografering og for å veie, men også veldig mye for å få et forhold til dem. For at de skal få et trygt forhold til mennesker. Jeg husker selv fra mitt første kull at jeg ikke tok dem opp så mye. Da tok jeg nesten ingen bilder heller, for jeg turte ikke pga jeg ikke villle det skulle skje noe. At moren ble stressa, hadde jo hørt skrekkhistorier..Det jeg ihvertfall skulle frem til var at jeg merka veldig når de ble større at de var skvettene! Og ikke så sosiale. Det kom seg jo med tiden, har jeg hørt fra kjøpere men det tok tid.

Som noen her sa at halve morroa er å temme dem, det er kanskje det for noen, men ikke for alle. At rottene er skvettene og mer usosiale kan også virke negativt på noen å tas feil. Som at nei den vil jeg ikke avle videre på for den er så skvetten..også er det egentlig bare for at noen ikke har håndtert dem nok. Og jeg tenker at det er viktig jeg får solgt ungene mine så de får det godt, og det kan bli problematisk hvis de er skvettene.

men selvfølgelig trenger man ikke ta dem ut rett etter de er født heller! Kanskje bare veie de engang sånn for å se om noen trenger å passes på mer eller no. Så ja jeg er vel enig at man skal forsøke å gjøre det minst mulig når de er små..altså de to første ukene kanskje... Det hadde gått bra å bare klappe på dem hvis moren synes det er greit. jeg har jo heller aldri tatt ungene ut hvs jeg ser moren ikke vil det.

Interesant å høre andres meninger om dette her. Jeg håper ikke noen tar meg feil å tror jeg synes fotografering og vekt er så viktig. Vekt er ihvertfall viktigere enn fotografering!.. og vekt hver dag trenger man heller ikke! Så.. disse innleggene fikk meg til å tenke. Kommer nok til å være ekstra nøye på dette neste kull! Selv om jeg fortsatt synes at håndtering er den viktigste biten.
Oga ja jeg har hatt moren sammen med rottene ute, det gjorde jeg da de var rundt 3,5-4 uker gamle. kanksje jeg kan gjøre det tidligere.. noen som har erfaring med om det pleier å gå bra eller ikke??

[Annbritt]

Jeg for min del har altid grebet det sådan an: Jeg tilbyder rottemor at komme ud af buret først. Vil hun gerne ud af buret og løbe en tur og snakke eller besøge sine veninder, jamen så har hun selv forladt ungerne, og stoler på, at jeg holder øje med dem, mens hun tager en slapper. Det er jo ikke altid lige nemt at være rottemor. Og når hun så alligevel er ude af buret, så kan jeg fotografere og veje og generelt håndtere det første stykke tid. Jeg har ofte oplevet, at rottemor så er komme hen, og har kigget på hvad jeg lavede, og så er gået igen. Eller måske har sat sig på min skulder og kigget med.
Men bliver hun ængstelig over rotteungerne, så bliver de pænt lagt tilbage i buret igen og rottemor sat ind til dem også igen.

Jeg håndtere dem generelt ikke en hel masse de første to uger. Jeg gør det kun, når rottemor selv tillader det eller er ude af buret.
Når ungerne så først er to uger og begynder at få øjne, så håndtere jeg dem noget mere, og sidder med dem ude i længere tid af gangen, for så er rottemor ikke længere så beskyttende overfor dem og er oftest helt ligeglad med, at jeg piller ved dem.

Rotter, der har været håndteret som små bliver også nemmere at håndtere mens de vokser op, og er derfor hurtigere tamme for køberen også.

[Maja]

Jeg for min del har altid grebet det sådan an: Jeg tilbyder rottemor at komme ud af buret først. Vil hun gerne ud af buret og løbe en tur og snakke eller besøge sine veninder, jamen så har hun selv forladt ungerne, og stoler på, at jeg holder øje med dem, mens hun tager en slapper. Det er jo ikke altid lige nemt at være rottemor. Og når hun så alligevel er ude af buret, så kan jeg fotografere og veje og generelt håndtere det første stykke tid. Jeg har ofte oplevet, at rottemor så er komme hen, og har kigget på hvad jeg lavede, og så er gået igen. Eller måske har sat sig på min skulder og kigget med.
Men bliver hun ængstelig over rotteungerne, så bliver de pænt lagt tilbage i buret igen og rottemor sat ind til dem også igen.

Høres svært klokt ut i mine ører iallefall :sol:

[Hoyst_87]

Jeg var jo også nokså forsiktig med ungene i begynnelsen, lot mor få komme ut først om hun ville det, og plasserte henne evt etter at hun var gått ut, i et reisebur, og tok deretter en kikk. Cyrene fikk iallefall noe godt ut av dette, hun spretter frivillig opp i reiseburet når jeg holder det til buråpningen, fordi hun vet at som oftest er det noe godt oppi der(babygrøt f.eks), pluss at hun får litt fri.

Jeg synes egentlig det er den greieste metoden, la mor fjerne seg selv først(iallefall delvis, før man evt løfter henne videre), før man håndterer ungene. Det var iallefall riktigst for meg og mine, spesielt siden jentene ikke var så mye håndtert fra før.