Rotter er som kjent flokk dyr, og dermed har de vel som alle andre flokkdyr en hakkeorden. Alle har hver sin rang i buret selvom eieren merker det eller ikke. Det er sjefen og de som kommer etter.
Noen steder ser jeg rotteeiere/oppdrettere som skriver at rottene dems ikke har noen rang i buret. Dette blir jo feil å si, da lle flokkdyr har rang.
Men, hvordan blir dette med avl....
Klart at man skal unngå å avle på spesielt dominante og aggressive rotter, men skal man da unngå å sette den mest dominate i buret
(altså flokk lederen) i avl? Selv om h*n faktisk fungerer greit som leder, men like vel styrer flokken med dominanse(det gjør alle flokk dyr).
Dersom man skal unngå å avle på rotter med rang, så har man jo ingen avlsrotter?
Og de rottene som 'ikke viser sin rang' er vel nederst på stigen?
Lurer litt på deres synspungter om dette...
Man kan jo ikke avle vekk hakkeordningen, ettersom at denne er naturlig for de fleste flokk dyr.
Hakkeorden, rang og avl...
Moderator: Moderatorer
Teoretikeren slår til igjen. Slå meg gjerne tilbake i hodet med litt praksis, men jeg synes dette er et veldig interessant tema. Praksis i rottemiljøet er nemlig så forskjellig fra det som gjøres ved avl på mange andre dyr, hvor man nettopp velger ut alfaer med godt gemytt til avl.
Til en viss grad tror jeg det er tilfeldig hvilken rotte som blir alfa, beta og omega i buret. Det kommer helt an på hvilken motstand de får. I følge det jeg leser på nett er det sjelden at beta'er blir alfaer. Men jeg har sett en rotte som har vært "den perfekte beta" i over to år, overta som alfa mens den gamle alfaen var syk. For å så gi fra seg makten til gammel alfa uten å kny, da den ble frisk igjen. Og, for to uker senere, å akseptere en ny alfa, da den gamle alfaen syntes motstanden fra den unge omegaen ble for tøff. Men da var "den perfekte beta'en" begynt å bli dårlig til bens. Jeg er helt sikker på at hvis "den perfekte beta'en" hadde vært noen måneder yngre og friskere, hadde han blitt alfa igjen. Og bare for å komplisere saken: den nye omegarotten hadde fungert som beta i en periode før den ble omega... Og den gamle alfaen ble beta, etter å ha tilbrakt mesteparten av livet sitt som omega.
Nå var det stor aldersforskjell og vektforskjell på rottene i buret mitt, men jeg vil tippe at det er andre som har gjort liknende erfaringer: Beta-status er kanskje ikke så statisk som det kan synes når man leser om det.
Når jeg leser om hva avlere forsøker å få til, er det to ting som går igjen: godt gemytt og høy levealder (fortrinnsvis lite sykdom).
Beta'ene brukes fordi de regnes for å være mindre aggressive enn alfaer og omegaer. Men da mener jeg vi snakker om gjennomsnittlig adferd. Det betyr ikke at et enkelt individ med alfastatus kan være mindre aggressive enn et enkelt individ med betastatus.
Når det gjelder helse har jeg lest to versjoner: Den ene er at alfarotter har kortere levealder (ugunstig!) enn søsknene, siden de bruker mye av energien sin på å opprettholde fasaden uansett hvordan de føler seg. Den andre versjonen er at alfarotter har bedre helse enn de fleste rotter. Det er derfor de klarer å bli alfa'er. Jeg har ikke sett statistikken som støtter noen av synspunktene.
Min bekymring er at ved å avle ensidig på betarotter (i den grad man har "rene" betarotter) er at resultatet kan bli rotter med dårligere helse og dårligere fertilitet. Det er kun en teoretisk betraktning. Jeg vet ikke hva slags erfaringer folk har med å bruke "dominante men ikke aggressive rotter" til avl, kontra beta'er. Men jeg synes det er et tankekors at folk later til å være enige om at rottenes levealder har gått ned, til tross for forsøk på seriøs avl. Og jeg er bekymret for antall annonserte parringer som ikke har resultert i rottebabyer. Selvsagt, en snill og god rotte som lever i to år er milevidt å foretrekke for et mannevondt beist som bor for seg selv i tre år. Men jeg har ikke inntrykk av at folk mener rottene er blitt så mye snillere de siste 10 årene heller.
At omegarotter har høyere rang enn beta er vel debatterbart. Det jeg forstår med en omega, er en rotte som er i opposisjon til alfaen i buret, uansett årsak. Beta'ene har større tilgang på privilegier (mat og pelsstell, siden parring med hunner gjerne blir styrt av eieren
) enn omegaer, fordi de holder seg inne med alfaen. Noen av betaene mine har dominert omegaen (jeg har ikke hatt mer enn en omega av gangen.). Andre betaer er blitt dominert av omegaen. De som har blitt dominert av omegaen har ofte søkt aktivt tilflukt hos alfaen, som så har sørget for at omegaen ikke får bølle fritt...
Oi, det ble langt. Eneste trøsten er at hvis noen orker å lese hele, er de forhåpentligvis interessert i en debatt!
Inger
Til en viss grad tror jeg det er tilfeldig hvilken rotte som blir alfa, beta og omega i buret. Det kommer helt an på hvilken motstand de får. I følge det jeg leser på nett er det sjelden at beta'er blir alfaer. Men jeg har sett en rotte som har vært "den perfekte beta" i over to år, overta som alfa mens den gamle alfaen var syk. For å så gi fra seg makten til gammel alfa uten å kny, da den ble frisk igjen. Og, for to uker senere, å akseptere en ny alfa, da den gamle alfaen syntes motstanden fra den unge omegaen ble for tøff. Men da var "den perfekte beta'en" begynt å bli dårlig til bens. Jeg er helt sikker på at hvis "den perfekte beta'en" hadde vært noen måneder yngre og friskere, hadde han blitt alfa igjen. Og bare for å komplisere saken: den nye omegarotten hadde fungert som beta i en periode før den ble omega... Og den gamle alfaen ble beta, etter å ha tilbrakt mesteparten av livet sitt som omega.
Nå var det stor aldersforskjell og vektforskjell på rottene i buret mitt, men jeg vil tippe at det er andre som har gjort liknende erfaringer: Beta-status er kanskje ikke så statisk som det kan synes når man leser om det.
Når jeg leser om hva avlere forsøker å få til, er det to ting som går igjen: godt gemytt og høy levealder (fortrinnsvis lite sykdom).
Beta'ene brukes fordi de regnes for å være mindre aggressive enn alfaer og omegaer. Men da mener jeg vi snakker om gjennomsnittlig adferd. Det betyr ikke at et enkelt individ med alfastatus kan være mindre aggressive enn et enkelt individ med betastatus.
Når det gjelder helse har jeg lest to versjoner: Den ene er at alfarotter har kortere levealder (ugunstig!) enn søsknene, siden de bruker mye av energien sin på å opprettholde fasaden uansett hvordan de føler seg. Den andre versjonen er at alfarotter har bedre helse enn de fleste rotter. Det er derfor de klarer å bli alfa'er. Jeg har ikke sett statistikken som støtter noen av synspunktene.
Min bekymring er at ved å avle ensidig på betarotter (i den grad man har "rene" betarotter) er at resultatet kan bli rotter med dårligere helse og dårligere fertilitet. Det er kun en teoretisk betraktning. Jeg vet ikke hva slags erfaringer folk har med å bruke "dominante men ikke aggressive rotter" til avl, kontra beta'er. Men jeg synes det er et tankekors at folk later til å være enige om at rottenes levealder har gått ned, til tross for forsøk på seriøs avl. Og jeg er bekymret for antall annonserte parringer som ikke har resultert i rottebabyer. Selvsagt, en snill og god rotte som lever i to år er milevidt å foretrekke for et mannevondt beist som bor for seg selv i tre år. Men jeg har ikke inntrykk av at folk mener rottene er blitt så mye snillere de siste 10 årene heller.
At omegarotter har høyere rang enn beta er vel debatterbart. Det jeg forstår med en omega, er en rotte som er i opposisjon til alfaen i buret, uansett årsak. Beta'ene har større tilgang på privilegier (mat og pelsstell, siden parring med hunner gjerne blir styrt av eieren
) enn omegaer, fordi de holder seg inne med alfaen. Noen av betaene mine har dominert omegaen (jeg har ikke hatt mer enn en omega av gangen.). Andre betaer er blitt dominert av omegaen. De som har blitt dominert av omegaen har ofte søkt aktivt tilflukt hos alfaen, som så har sørget for at omegaen ikke får bølle fritt... Oi, det ble langt. Eneste trøsten er at hvis noen orker å lese hele, er de forhåpentligvis interessert i en debatt!
Inger
Jeg orket å lese hele og syntes det var "udiskutabelt" fornuftig! 
Mitt bur er vanskelig å "lese",men de er ikke så gamle ennå.Lite pip og bråk ihvertfall.Men jeg syns å merke at løpetid har innvirkning på omgangen i buret.Blir interesant å følge med når de vokser.
Og det du sier om praksis på avl av andre dyr,eks. hunder,er viktig.Rotter kommer vel ikke fra Mars?
Mitt bur er vanskelig å "lese",men de er ikke så gamle ennå.Lite pip og bråk ihvertfall.Men jeg syns å merke at løpetid har innvirkning på omgangen i buret.Blir interesant å følge med når de vokser. Og det du sier om praksis på avl av andre dyr,eks. hunder,er viktig.Rotter kommer vel ikke fra Mars?
Dette er jo ganske interessant. Ved å kun avle på betaer, så kan man ende med å få rotter som "mister" event til å være produktive, og de kan få dårligere helse. Slik avl kan altså ende med "svake individer"?Matmor wrote: Min bekymring er at ved å avle ensidig på betarotter (i den grad man har "rene" betarotter) er at resultatet kan bli rotter med dårligere helse og dårligere fertilitet. Det er kun en teoretisk betraktning. Jeg vet ikke hva slags erfaringer folk har med å bruke "dominante men ikke aggressive rotter" til avl, kontra beta'er. Men jeg synes det er et tankekors at folk later til å være enige om at rottenes levealder har gått ned, til tross for forsøk på seriøs avl. Og jeg er bekymret for antall annonserte parringer som ikke har resultert i rottebabyer.
Kan det være pga dette at levealderen har gått ned?
Selv, synes jeg ikke det er feil å avle på alfarotter...
-Men de skal ikke være unormalt dominane eller agressive.
Jeg synes det er viktig og ivareta rottenes naturlige hakkeorden.
Har lest dette mht hunde avl:
Hvis man avler vekk dyrets naturlig innstingter og atferd, vil det bli mer sykdom og dårliggemytt. Vil det da fungere slik på rotter også?
Så miljö-faktor må vi huske på. Vilka råttor har man i hemmet och var härstammar de ifrån. Ska man ha en flock eller flera? Många sliter med flera burar (flockar).
Ki
Ki
E-mail: snuttiz@hotmail.com
-
Roger&Ingrid
- Gammelrotte
- Posts: 2360
- Joined: 06 Jun 2004, 15:36
- Location: Trondheim
- Contact:
Veldig interessant tema!
Nå er ikke jeg noen ekspert i rotteadferd, jeg synes det er vanskelig å se hvem som til enhver tid er sjef i buret. Vi trodde i 2 år at Toffa var uplassert rangmessig, for så å finne ut (på slutten av livet hennes) at hun mest sannsynlig hadde vært sjefen hele tiden. Det finnes jo mange typer sjefer, både de som styrer med hard hånd og proper neve og de som er av det mildere slaget. Men jeg vil tro at det kan være klokt å ikke gå helt bort i fra hvordan rotter (og dyr generelt) vil formere seg i vill tilstand. Det hadde kanskje vært et interessant "eksperiment" for en oppdretter å se hva resultatet ville blitt dersom man konsekvent lot bursjefene få formere seg?
Nå er ikke jeg noen ekspert i rotteadferd, jeg synes det er vanskelig å se hvem som til enhver tid er sjef i buret. Vi trodde i 2 år at Toffa var uplassert rangmessig, for så å finne ut (på slutten av livet hennes) at hun mest sannsynlig hadde vært sjefen hele tiden. Det finnes jo mange typer sjefer, både de som styrer med hard hånd og proper neve og de som er av det mildere slaget. Men jeg vil tro at det kan være klokt å ikke gå helt bort i fra hvordan rotter (og dyr generelt) vil formere seg i vill tilstand. Det hadde kanskje vært et interessant "eksperiment" for en oppdretter å se hva resultatet ville blitt dersom man konsekvent lot bursjefene få formere seg?
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com
-
kikky
- Gammelrotte
- Posts: 3483
- Joined: 24 Jun 2005, 19:13
- Kjønn: Ikke oppgitt
- Location: vestfold
- Contact:
hvis man bare lot bursjefene formere seg tror jeg ikke det hadde forandret seg mye da det ikke bare vil bli født leder rotter, men beta og omega rotter også i et kull uansett hva man gjør. tror rottene finner ut hvem som er de naturlige lederne som små og da må resten tilpasse seg den største ungen for eksempelRoger&Ingrid wrote:Veldig interessant tema!
Nå er ikke jeg noen ekspert i rotteadferd, jeg synes det er vanskelig å se hvem som til enhver tid er sjef i buret. Vi trodde i 2 år at Toffa var uplassert rangmessig, for så å finne ut (på slutten av livet hennes) at hun mest sannsynlig hadde vært sjefen hele tiden. Det finnes jo mange typer sjefer, både de som styrer med hard hånd og proper neve og de som er av det mildere slaget. Men jeg vil tro at det kan være klokt å ikke gå helt bort i fra hvordan rotter (og dyr generelt) vil formere seg i vill tilstand. Det hadde kanskje vært et interessant "eksperiment" for en oppdretter å se hva resultatet ville blitt dersom man konsekvent lot bursjefene få formere seg?
så hvis man bare hadde avlet på beta rotter ville det fortsatt kommet fram sterke leder rotter siden det da må være noen som tar kontrollen helt fra begynnelsen Anexet med tottebasser og corgis frøkner.
Men i naturen är det vanligast att ledaren formerar sig. Och vad är bäst? För naturen eller för de som äger råttorna - vilka som blir avlad vidare på? 
Som du säger så är det bäst att de finner ut, men gör det inte det blir de drept eller jagad iväg.
Ki
Som du säger så är det bäst att de finner ut, men gör det inte det blir de drept eller jagad iväg.Ki
E-mail: snuttiz@hotmail.com
-
kikky
- Gammelrotte
- Posts: 3483
- Joined: 24 Jun 2005, 19:13
- Kjønn: Ikke oppgitt
- Location: vestfold
- Contact:
eller de underkuer seg lederen og leve resten av livet i "harmoni" men som oftest hvis det er flere ledere i en gruppe bryter de ut og lager sin egen gruppe hvis ikke de får kjempet til seg leder plassen. dette er verken mulig eller ønsklig hos tamrottene, så vi må da avle på en annen måte som ikke gir så mange leder rotter. hvordan det skal bli mulig vet jeg ikke.
Anexet med tottebasser og corgis frøkner.
Mitt hovedpoeng er ikke at man bør gå over fra å bruke bare beta-rotter i avl, til bare alfa-rotter, men at jeg tror det er viktig å bruke det som er kjent om hvilke egenskaper som "henger sammen" og "ikke henger sammen" når det gjelder avl. Betegnelsene alfa, beta og omega er laget av forskere for å kunne klassifisere flokkdyr, og de er utmerkete merkelapper for å beskrive noe av dynamikken i en gruppe på et gitt tidspunkt. Men betegnelsene har ikke automatisk noe med den bakenforliggende genetikken år gjøre.
Avlsveiledningen har et punkt om kroppsvekt, men det er blitt helt løsrevet fra hva forskerne vet om kroppsvekt og tamhet. Og hvorfor det er lagt vekt på kroppsvekt, og ikke farger og fertilitet - som også er kjent for å bety noe for tembarhet i følge samme studie, vet jeg ikke. Men avlsveiledningen er ikke noe statisk. Jeg venter i spenning på publisering av noen forskningsresultater fra Planck-instituttet om arvelighet av gemytt hos rotter. For håpentligvis dukker det opp noe nytt og matnyttig der!
Eksempel på at adferd og genetikk ikke alltid henger sammen: dominans og aggresjon hos hunrotter er mer sannsynlig en effekt av tesotsteronpåvirkning i livmoren, enn av genetikk.
De hunrottene som har ligget mellom to hanrottefostre i morens mage bli "litt annerledes". Litt mer
... Og det har ingen ting med genene de bærer på å gjøre!
(Rottefostrene ligger som erter i en belg, og ikke som frø i en melon.
Problemet er at det blir umulig å finne ut om gener eller miljø er svaret når det gjelder rottene som vurderes for avl. Det viktigste for meg da er at det brukes rotter som har beholdt gode miner når de har fått testet seg under press: Rotter som har opplevd en litt større flokk, rotter som har blitt introdusert for andre dyr og som ikke skadet dem. Av de aktuelle dyrene ville jeg gjerne sett at det ble forsøkt avlet på både betaer og alfaer, men jeg tror at i snitt har alfaene litt bedre immunforsvar og helse. Noen betaer blir betaer fordi det er det enkleste og minst energikrevende alternativet. Hvis de er slappe fordi de er halvsyke eller lave på testosteron har de også lavere fertilitet.
Inger
Avlsveiledningen har et punkt om kroppsvekt, men det er blitt helt løsrevet fra hva forskerne vet om kroppsvekt og tamhet. Og hvorfor det er lagt vekt på kroppsvekt, og ikke farger og fertilitet - som også er kjent for å bety noe for tembarhet i følge samme studie, vet jeg ikke. Men avlsveiledningen er ikke noe statisk. Jeg venter i spenning på publisering av noen forskningsresultater fra Planck-instituttet om arvelighet av gemytt hos rotter. For håpentligvis dukker det opp noe nytt og matnyttig der!
Eksempel på at adferd og genetikk ikke alltid henger sammen: dominans og aggresjon hos hunrotter er mer sannsynlig en effekt av tesotsteronpåvirkning i livmoren, enn av genetikk.
De hunrottene som har ligget mellom to hanrottefostre i morens mage bli "litt annerledes". Litt mer
... Og det har ingen ting med genene de bærer på å gjøre! (Rottefostrene ligger som erter i en belg, og ikke som frø i en melon.
Problemet er at det blir umulig å finne ut om gener eller miljø er svaret når det gjelder rottene som vurderes for avl. Det viktigste for meg da er at det brukes rotter som har beholdt gode miner når de har fått testet seg under press: Rotter som har opplevd en litt større flokk, rotter som har blitt introdusert for andre dyr og som ikke skadet dem. Av de aktuelle dyrene ville jeg gjerne sett at det ble forsøkt avlet på både betaer og alfaer, men jeg tror at i snitt har alfaene litt bedre immunforsvar og helse. Noen betaer blir betaer fordi det er det enkleste og minst energikrevende alternativet. Hvis de er slappe fordi de er halvsyke eller lave på testosteron har de også lavere fertilitet.
Inger
Dette har jeg aldri lest før, spennendeMatmor wrote: Eksempel på at adferd og genetikk ikke alltid henger sammen: dominans og aggresjon hos hunrotter er mer sannsynlig en effekt av tesotsteronpåvirkning i livmoren, enn av genetikk.
De hunrottene som har ligget mellom to hanrottefostre i morens mage bli "litt annerledes". Litt mer
Inger
Så en hunnrotte med fler brødre enn søstere vil automatisk bli litt med dominerende enn de med flest søstere?
Lurer på om en hann med kun søstere vil bli mer femi?
Har det blitt laget noen statistikker på dette? Hadde vær kjempe spennende å lese den i så fall.
Det er bare de hunrottene som har en bror på hver side i livmoren, som blir påvirket.
Rekkefølge KMKKMMKM gir bare en aggressiv/dominant hunn. Siden de færreste rotteavlere står klar til å merke rotteungene i det de kommer ut, er det umulig å vite i ettertid hvilken av hunnene det har gått ut over, eller om jenterotta har en annen grunn til galskapen. For KMMKKMMK gir ikke den nødvendige doble dosen med testosteron.
Jeg har dessverre ikke funnet ut noe om hvordan mange søstre påvirker gutterotter, selv om jeg har lett en del... men det er holdepunkterfor at vegetarrotter av hankjønn som får proteinene sine fra soya, produserer mindre testosteron. Noen barka veganere insisterer på å gi rottene veganermat. Og forskning har gitt dem rett i at rottene antagelig blir påvirket av det. Nok til at det slår ut på adferd og fertilitet. Så miljø er viktigere enn mange tror når man skal vurdere dyrenes egenskaper.
Inger
Rekkefølge KMKKMMKM gir bare en aggressiv/dominant hunn. Siden de færreste rotteavlere står klar til å merke rotteungene i det de kommer ut, er det umulig å vite i ettertid hvilken av hunnene det har gått ut over, eller om jenterotta har en annen grunn til galskapen. For KMMKKMMK gir ikke den nødvendige doble dosen med testosteron.
Jeg har dessverre ikke funnet ut noe om hvordan mange søstre påvirker gutterotter, selv om jeg har lett en del... men det er holdepunkterfor at vegetarrotter av hankjønn som får proteinene sine fra soya, produserer mindre testosteron. Noen barka veganere insisterer på å gi rottene veganermat. Og forskning har gitt dem rett i at rottene antagelig blir påvirket av det. Nok til at det slår ut på adferd og fertilitet. Så miljø er viktigere enn mange tror når man skal vurdere dyrenes egenskaper.
Inger