Ut fra en konsekvensanalyse mener jeg det er mye viktigere å være føre var på det området enn når det gjelder pelstype. Hvis det er slik at laboratorierottene er i manko på bestemte immunmarkører må de parres med mer robuste kjælerotter. Selvsagt tilpasser immunforsvaret seg hos dem som overlever, men det kan ta noen generasjoner før de nye egenskapene fester seg etter innavl og ny selektering. Hvis man utavler for tidlig ender man bare opp med å spre gener for et begrenset immunforsvar. Jeg sier ikke at alle lab-rotter har et elendig immunforsvar, men at det er en sjanse for at det er dårligere enn vi tror.
Er det nå jeg skal begynne å kalle deg umoralsk fordi du tar lett på en risiko som jeg ser på som betydelig Det er ingen som liker å bli fremstilt som uvitende eller umoralsk. Hvis man skal kunne debattere på en god måte er det rett og slett enkelte ord man bør unngå. Sier hun etterpåklok. Jeg burde for eksempel ikke ha brukt "polemikk".
Jeg synes ikke det er nødvendig å unnskylde at jeg har avlet på en rex-rotte, og kommer nokså sikkert til å gjøre det igjen. Men jeg har forsøkt å forklare hvordan jeg har tenkt i forhold til den beslutningen, siden noen i foreningen har sterke meninger om det. For det virker på med som om du, Tore, har innstillingen at "de eneste som avler på rex gjør det enten fordi de ikke bryr seg, eller fordi de ikke vet noe om rottas sensoriske system." Det er feil.
Jeg har ikke klart å finne ut om noen har forsket på forskjellen mellom signaloverføring via krøllete og glatte værhår, hverken nå eller før jeg valgte å parre Mimer med en rex. Metodene derimot, finnes og har vært tilgjengelige i over 20 år.
http://jn.physiology.org/cgi/content/abstract/60/4/1181
Jeg tror ikke forskerene mener værhårene bidrar stort til hørselssansen, slik som kraniet bidrar til hørselssansen hos oss, men de bidrar betydelig til den taktile sansen. Nå kan rotter fint oppfatte svingninger i værhår på 20 Hz (omtrent vår nedre grense for hørsel?) men ørene deres er ikke innstilt på denne frekvensen. De "føler" frekvensen. Jeg har ikke klart å finne opplysninger om at de kan plukke lydbølgene ut av lufta med antennene sine - bare at værhårene, når man drar dem over en overflate med en gitt hastighet, kan oppfatte rugler som tilsvarer f.eks. 20 Hz. Har jeg misforstått? Altså en ruglekant hvert 20.dels sekund. Hvis jeg drar fingeren over en gammel LP-plate kan jeg kjenne rillene, men jeg oppfatter ikke noe lydbilde gjennom fingertuppene.
Men: siden jeg ikke fant ut av det, spurte jeg min mann, som har doktorgrad i fysikk og arbeider med sensorer om hva effekten ville være av krøllete værhår i forhold til rette. I følge ham vil bølger forplante seg dårligere langs et krøllete medium enn et rett, slik at signalene har svakere styrke når de overføres. Jeg antar det er en grunn for at støtdempere er spiralformet. Terskelverdien for å oppfatte at håret kommer borti noe (eller kjenner vinddrag) er høyere. Men uten målinger er det ikke mulig å vite hvor stor forskjellen er. Han kunne ikke si noe i farten om det hadde noen praktisk betydning - hvis jeg pirker så vidt borti et enkelt hårstrå på leggen min (mye lavere sensitivitet enn på hodet eller på armen) - merker jeg fortsatt hvert enkelt hårstrå. På min kropp virker det som om det er hvor stivt håret er mer enn hvor krøllete det er (i samme område) som betyr noe. Jeg vet ikke om værhår på rex'er er mer eller mindre stive enn værhår på glatte rotter - for alt jeg vet er det individuellt. Noen rex'er har i alle fall mye stivere pels enn andre.
Fordi rexhår er krøllete, stikker de kortere ut enn glatte følehår. Som Ann's rat page ganske riktig påpeker betyr det at rex-rotter ikke kan føle like langt ut fra kroppen som glatthårede rotter. Det hun ikke skriver er at fordi rex-hårene er krøllete vil det antagelig være en mindre andel av rottens ansikt man kan berøre uten å røre ved et værhår før man når huden. Det siste kan være en fordel.
Det er umulig å si hvordan rex-værhår påvirker rottens evne til å oppfatte overflater og bevegelser uten å teste. Faktisk er det gjort forsøk med glatthårede rotter som viser at en begrensning i antall vibrissa får sensitiviteten i de resterende værhårene til å øke.
http://www.jneurosci.org/cgi/content/full/26/33/8451
Når rottene har mekanismer for å øke sensitiviteten i værhår er det ikke usannsynlig at det kan skje hos rex-rotter. Det står noe om det også på Ann's rat page, men akkurat det sitatet var ikke kommet med i forrige innlegg.
Vi vet ikke hvorfor rex-rotter er sjeldne i naturen. Det finnes noen få dyr med krøllete værhår, for eksempel en slags sel (bearded seal), http://en.wikipedia.org/wiki/Bearded_Seal og Darwin korresponderte med en venn (før moderne medisin) om hvorfor noen mennesker har krøllete, lange øyenbryn. Så er det den amerikanske krøllhesten. Jeg vet ikke hvor pålitelig denne web-siden er, men mutasjonen skal ha eksistert hos ville hester.Hverken mus, hamstere, marsvin, hunder, katter, sel, ildere, ulv - ingen av disse har krøllete værhår slik rex-rotter har.
http://www.ultimatehorsesite.com/breeds ... horse.html
At den bare finnes hos tamme hester nå har vel mer med antallet villhester å gjøre enn noe annet.
Akkurat når det gjelder rotter blir det av og til lagt vekt på at rex-rotter er dårlige til å slåss fordi de får mindre informasjon via værhårene om hvor motstanderen befinner seg. Det er for så vidt mulig, men jeg synes fortsatt ikke kampevne er et godt kriterium for å vurdere en kjælerotte. En god kjælerotte bruker bartefekting til å "føle på" motstanderen og psyke den ut uten å bite. Den leken har ikke en rex-rotte noen ulempe i ut fra det jeg har sett her i huset. Heller en fordel - den andre rotta blir ofte litt defensiv av å få rex-rotta nærmere innpå seg enn den hadde regnet med, synes jeg. (Begrenset erfaring.)