Forslag til enkel moralsk retningslinje i avl

[tore]

Heisann! I kjølvannet av en liten diskusjon på avlsetikk her kom jeg på et forslag til en moralsk retningslinje som rotteavlere kan benytte seg av .. Men først, en kjapp innledning :

Som rotteavler, så utøver man makt over våre tamrotters felles genom. Vi selekterer for forskjellige trekk, forskjellige gener, mens vi forkaster andre og over generasjoner kan ringvirkningene av det vi gjør bli store. Sett på tamrottebestanden som en helhet, så har man makten til enten å tilføye noe positivt; gjøre det bedre for rottene våre ved å avle snille, sunne og velfungerende rotter - eller vi kan kan bidra negativt; spre trekk og gener som fører til dårligere fungerende rotter med dårligere helse. Med avl burde det komme en ansvarsfølelse om å ville bidra med noe godt. Jeg går ut ifra at dette er gjeldende og det er mange som er flinke, men allikevel så er det slik at mange som avler kommer med bidrag til tamrottebestanden som er eller kan sees på som negative.


Jeg har et forslag til en moralsk rettningslinje som kan hjelpe avlere når de skal bestemme seg for et avlsmål. Det er ganske enkelt. Før du avler, spør deg selv det følgende spørsmålet : "Hvis jeg var en rotte, hva slags rotte vil jeg vært?" Eventuelt kan du vri om på spørsmålet slik at det blir "hva slags rotte ville jeg ikke vært?"

Det kan høres litt barnslig ut, men den som stiller seg dette eller disse spørsmålene blir tvunget til å sette seg inn i rottenes situasjon og se ting fra deres ståsted. Det kan være et godt utgangspunkt når man funderer på avlsmål. Jeg har denne gangen ikke lyst til å virke anklagende eller fingerpekende, men et eksempel på et enkelt trekk du kan spørre deg selv om er rex. Hvis du var en rotte, ville du vært en glattpelset rotte eller en rex-rotte?

Den rottevarianten du selv helst ville vært kan kanskje hjelpe deg med å finne et godt avlsmål!

[lille lakris]

så enkelt- og så vanskelig! det var et godt poeng, Tore.

[Christi]

Jeg synes det ikke er så vanskelig, jeg. Jeg synes det virker fryktelig plagsomt, om ikke vondt å for eksempel være rødøyd - all lysstyrke over tussmørke føles plagsomt, må myse mye. Så tenker jeg på hvordan min egen hud føles etter at Sam en gang ble skremt og klorte meg opp over hele brystet fordi han ville inn i t-skjorten - betente, supersåre rifter, som tok lang tid å gro. Nakenrotter m å jo ha ha det slik nesten hele tiden siden de bor med rottekamerater som helt sikker ikke tar hensyn til hårløshet når de leker.

[Karen---]

Ja, godt poeng, Tore. Sikkert mange useriøse avlere som kan tenke i litt større baner om man sier det så enkelt som det.