Respektable 2 år og 6 måneder nådde hun før vi syntes det var på tide å hjelpe henne litt. Men seig (og matglad) som hun var: Etter to doser bedøvelse satte hun seg til å spise på en bananchips, og det måtte tre doser til før hun sov tungt nok til å få den endelige. Tøffe gamla...
Melis stolteste øyeblikk var uten tvil da hun vant Beste Senior-klassen på rottefesten i år, som eneste deltager i klassen. Diplomet er innrammet og henger over buret, til stolthet for mor og til glede for besøkende :konge:
Det er så mange fine minner og historier med Melisen, men dere skal slippe unna med et veldig "melisk" bilde, akkurat slik jeg vil huske henne: litt tung i stussen og påfallende lite fotogen
*Bildene er byttet ut med noen mindre*
