En morgen for flere dager siden kom jeg inn på rommet til gutterottene. I buret manglet det en liten tulling: Todd. Todd er en utbryterkonge uten sidestykke, og at han har kommet seg ut av buret er derfor aldri en stor overraskelse. Jeg tenkte at da var han vel et annet sted i rommet, feks at han sov i garderobeskapet som han så ofte har gjort før. Jeg skulle på jobb og kom derfor frem til at da fikk han gå løs der til jeg kom hjem igjen. Dette rommet er tett, det finnes ingen åpninger annet enn døren og vinduet. Når jeg kom hjem begynte jeg og leite... Men ingen Todd. Dette er heller ingen stor skrekk, for han legger seg til på de rareste steder (gardinstangen, midt på veggen bak kommoder, inni madrassen, oppunder stolen, i skuffene, i matposer..) så jeg satte frem god mat for i hvertfall å se om noen forsynte seg. Men nei... Ingenting.. Dagene gikk og jeg ransakte hele huset, leitet også ute. Ingen tegn på at en rotte hadde vært der, ikke engang visittkort
Etter 4-5 dager må jeg ærlig innrømme at jeg begynte å gi opp.. Jeg har store bikkjer også med masser av jaktlyst og hadde de så mye som fått ferten på han, så hadde det helt enkelt ikke vært mer Todd igjen... 
Jeg vet at om han skulle ha klart å kommet seg ut døra, så måtte han kommet seg gjennom tre andre lukkede dører for å komme seg ut, og jeg er skikkelig påpasselig med at ingen totter følger med ut gjennom dørene. Min samboer våger seg ikke i nærheten av rommet, og jeg hadde garantert hørt det om han hadde sett en løs rotte i huset 
MEN: Igår kveld var bikkjene ute i hagen å herja, løp og bråka, og var skikkelig som bikkjer
Det var rundt klokka 23 og det var jo helt mørkt. Men, plutselig fikk jeg for meg at jeg så noe lyst løpe tvers over hagen ikke langt fra bikkjene. Jeg forta meg å rope dem inn, løp etter lykt og begynte å lyse etter det jeg trodde jeg hadde sett.. Men nei, ingen ting. Begynte liksom å tro at det var min lyst etter å få hjem Todd som hadde spilt meg ett puss.. Så jeg gav opp og gikk mot ytterdøra.Der, i trappa, satt en møkkete liten, kjemperedd bylt. TODD!!
Noen dager før Todd forsvant så kastet vi en skumgummimadrass ut av et vindu. Det landet rett utenfor vinduet til guttene, og dette er altså veien Todd må ha tatt. Og da er det snakk om mange meter, for dette er i andre etasje! FLAKS! Derfra har han trolig kommet seg opp i hagen, og inn til frukttrærne som står halvveis på vår og naboens tomt. Her har jeg også funnet en skikkelig fin liten rottehule med tunnel, og det er her jeg tror Todd har bodd, for han var også full av jord. Intelligens! Vi har i løpet av den uka han har vært borte: klipt gresset, brukt kantklipper, bikkjene har vært masse løs i hagen og biler har kjørt frem og tilbake. Her er det også flust med katter. Han har overlevd alt! Og tross alle disse skumle, og potensielt livsfarlige (for Todd) hendelsene, så ender han altså opp på min trapp akkurat i øyeblikket jeg faktisk står å følger med. Dette er pokker meg smarte dyr!
Ble mye, men tenkte jeg skulle poste det, og mynte det til alle som noengang kommer til å få en rotte på rømmen: Ikke gi opp med en gang
Vært på en utforskelses tur han da 
Fantastisk historie 
