Våren kom og jeg regnet med at han ville forsvinne og at jeg aldri ville se ham igjen. Han forsvant, men kom tilbake etter en uke - med kone. De forsvant etter noen dager, men han kom et par ganger i løpet av sommeren for å hilse på. Det ble høst igjen, og da trekkfuglene hadde forsvunnet, rødstrupen er egentlig trekkfugl, var han tilbake. En fugleekspert fortalte at rødstrupen er nederst på rangstigen blant småfuglene. Han spiste bare når jeg stod ved siden av ham og holdt de svært pågående og aggressive svarttrostene borte. Spurven var han heller ikke så glad i. Han trivdes best sammen med kaninene, som er svært fredelige og snille dyr.
Det er vinter igjen, og han er her for fjerde gang. Hver vår har det vært samme prosedyre med å finne en kone som han lot meg hilse på. Hun var alltid sky og holdt seg i bakgrunnen. Han er en gammel fugl nå, de kan bli opp til 5 år. Jeg håper han klarer seg gjennom vinteren, jeg skal iallefall gjøre hva jeg kan. Jeg føler meg så priviligert som har fått oppleve dette unike vennskapet.




