Jeg visste hun ikke hadde så lenge igjen etter siste besøk hos veterinæren, men jeg tenkte ikke at det kunne være så kort tid. Da jeg skulle legge meg sent i går kveld åpnet jeg luken for å hilse på jentene, de andre kom løpende med Adi Gallia ble liggende i kroken. Jeg løftet henne opp og kjente at hun var veldig slapp. Så jeg tok henne med på kjøkknet for å tvinge i henne litt vann fra en medisinsprøyte. Etter på så gikk vi å la oss i sengen og hun lå å sov tett inntil magen min en god stund. Så drakk hun ganske frivillig fra sprøyta og hun spiste ca en walnøtt, hun kviknet litt til og ville gå litt på sengen. Hun gikk rett bort til kommoden min og inn i klesskuffen for å legge seg der. Jeg tok henne tilbake under dyna med meg, men hun ville ligge i klesskuffen. Så jeg tok ullstrømpebuksen hun lå på og la den i reiseburet slik at hun kunne sove der. Jeg hadde også satt henne litt inn i buret slik at hun skulle må gå på do, men hun ble bare stående stille fordi hun ikke klarte å gå i bunnstrøet. Så da satte jeg henne inn i et mindre bur med avispapir og da tisset hun iallfall. Hele tiden imens hun var så dårlig så ønsket jeg at hun skulle sovne rolig inn, eller at jeg kunne gjøre noe.
Jeg snakket med Erica/Ailani på msn en stund og var hun så fantastisk snill og tilbød seg å komme til meg for å kjøre meg ned sammen med kjærsten hennes (sjåføren). Så da kom de fra asker og hentet meg i 8 tiden og så kjørte vi ned til Smådyrsvakta. Der var det ingen andre så jeg fikk hjelp med en gang. Etter en prat med veterinæren fikk Adi Gallia endelig sovne inn. Jeg holdt henne lenge imens hun var bedøvet før jeg overlot henne til veterinæren, det er det værste jeg vet. Nå venter jeg på en obduksjonsrapport som vil fortelle meg hva hun ble så syk av.
Hvil i fred min kjære Adi Gallia. Kos deg sammen med Diddi og de to andre englene mine.
)