I går måtte hun dusje for å bli tatt bilde av til den store dagen. Dessverre tok prosjektet så lang tid at det var blitt halvmørkt ute slik at bildene, som absolutt skulle tas uten blitz i vinduskarmen, ble en smule uskarpe. Men dere kan nok se at dette er en stor og fin gammel dame. Hun sover mye, men er ellers i finfin form.
Litt tung og lat har hun også blitt, såpass at hun ikke lenger gidder å protestere noe særlig på uhørt behandling, slik som f.eks. dusjing. Men hvis jeg skal irritere henne og klør henne litt på rompa når hun går forbi, da snur hun seg sakte og legger tennene på plass over fingern min, uten noe trykk overhodet. Klar melding ut!
Det er alltid en seier å runde to år, men denne slekta har ikke levd så lenge. Hennes søster Carmen (Topolinis Rødhette) som bodde her hos oss, ble bare litt over et år. Mammaen deres døde også svært ung og så vidt jeg vet er flere av kullsøsknene døde. Derfor er vi ekstra glad for å ha en gammel Melis her hos oss i foreløpig god form.
Også ett bilde av et bilde da hun var veldig søt og liten:
Hurra for Melis :sol:
Ps: Dagen feires med mais.
