Da jeg var 12-13 år kom den første rotta i hus. Magda var en vanlig hooded dyrebutikkrotte til en prislapp på lusne 50 kroner. Uvitende som vi den gang var, så kjøpte vi bare en.
Hun ble fort husvarm og vi ble straks bestevenner.
Da sommeren nærmet seg kjøpte jeg en sele jeg kunne gå tur med henne i, og det viste seg fort at hun storkoste seg ute. Kanskje litt for mye.
100 meter fra der jeg dengang bodde, lå en barnehage jeg ofte tok henne med til etter stengetid. Men en dag løsnet båndet og Magda forsvant. Jeg oppdaget senere at hun må ha gnagd på selen slik at den røk.
Under et utehus som sto på lecablokker pilte hun, og uansett hvor mye vi lokket og ropte, ville hun ikke komme frem. Vi satt der hele kvelden til ingen nytte, Magda kom ikke frem.
Sorgen var stor, og det gjorde ikke saken bedre at en gjeng nabogutter fant dette fryktelig underholdende og sto rundt og slang dritt.
Slik som: "Den rotta ser dere aldri igjen. Har vel forsvunnet i kloakken innen nå"Skuffet måtte jeg etterhvert gå hjem, for det var søndag kveld og jeg måtte på skolen dagen etter.
På den tiden jobbet tilfeldigvis moren til en venninne av meg i denne barnehagen og hun var behjelpelig med å ta med seg buret på jobb i tilfelle Magda skulle dukke opp. Noe vi egentlig ikke regnet med.
Oppi det hele kom plutselig pappa hjem med en ny rotte som plaster på såret. Vi hadde jo et bur til, så det gikk fint. Men jeg klarte ikke å glede meg noe særlig over den nye, for jeg ville jo bare at Magda skulle komme tilbake.
Dagene gikk og plutselig en dag jeg var på skolen ble jeg dratt ut av timen fordi det var en telefon til meg. Og sannelig var det ikke moren til venninnen min.
Magda var funnet og i god behold!
Selvfølgelig kunne jeg ikke sitte på skolen mer den dagen, så jeg skulket og løp fortere en noen gang rett til barnehagen.
Aldri har en rotte vært gladere for å se eieren sin. Hun kunne ikke komme fort nok av skulderen til en av barnehagetantene og tok et flyvehopp og traff meg midt i ansiktet.
Hun gnisset tenner og poppet øyne om hverandre hele veien hjem. Det var tydeligvis ikke så morsomt ute på eventyr alene i lengden..
Hun var altså da ute i det fri fra søndag til torsdag. Og når jeg sitter og tenker på det så er det jo i grunn ganske utrolig at hun kom til rette. Jeg ble fortalt at en av jentene i barnehagen fant Magda inni det samme utehuset som hun forsvant under, sittende under en trehjulsykkel.
Ikke fatter jeg hvordan hun har kommet seg inn, men rotter kommer seg da frem overalt også...
Magda forandret seg litt etter denne episoden synes jeg. Hun ble mer klengete og mammadalt, men det var selvfølgelig bare koselig.
Det positive som kom ut av dette var jo selvfølgelig at Magda fikk seg en venninne som fikk navnet Frida, og de fant tonen med det samme.
Magda var vel alt i alt en av de tammeste og mest den mest folkeglade rotta av alle jeg har hatt.
Hun ble hele tre år og sovnet da stille inn uten sykdommer eller plager, heldigvis.
godt magda kom til rette igjen 