deler min sorg med dere

[wollf]

jeg vet dette er litt utenom, men vil dele dette med dere.... mistet min beste venn, hunden timber

en lien historie om oss 2 først

jeg var akkurat ferdig på videregående og hadde fått drømme jobben. hundekennel.

da jeg kom dit var det sommer og fullt hus. opplæringen startet, og en av tingene jeg fikk beskjed om var å ikke gå inn til den gyldene hunden som sto i boks 7 til høyre. han var ikke helt god, skulle jeg vaske inne hos han eller mate han måtte jeg åpne luka og få han ut.

da sjefen overlot meg til meg selv ville jeg gjerne møte monsteret. timber kalte de han, en ulvehund eller som kennelen kalte han: eventyrblanding. jeg så på han og han smilte pent tilbake til meg. etter rutinene var ferdig klarte jeg ikke å få den gyldene ulven ut av hue mitt. jeg skulle ta lunsj og bestemte meg for å ta skrittet med å bli kjennt med han. knekkebrød, tubeost og en marlen kom inn i boksen og satte seg i hjørnet. etter noen knekkebrød, litt snerring og pusting, tok han skrittet bort for å lukte på meg. jeg tilbydde han litt lunsj og før jeg viste ordet av det gikk halen som en vindmølle i en nordlansbris. rundt i sirkler. han hoppet opp og ned og virket kjempe glad for at jeg hadde bestemt meg for å være hans venn. ikke viste jeg at den dagen skulle forandre mitt liv.

dagene gikk på kennelen, jeg jobbet overtid for å kunne se han så ofte som mulig. vi gikk turer, spiste sammen, sov sammen og trente sammen. det siste det det veldig mye av. jeg spurte og grov etter info om han fra sjefen. jeg fikk vite følgende: han hadde stått på kennelen til og fra i ca 2 og så 2 år fast. han kom fra en eier i bærum som hadde en del penger. og siden eieren drev som foretnings mann hadde han ikke tid til å ha hunden, også hadde timber ikke likt hans kone. Jeg hatet han.

en dag da sjefen kom på jobb merket jeg en veldig dårlig stemning, ikke at den brukte å være så god akkurat, men denne gangen var det sterkere. arbeidsmiljøet var ganske konkuransefyllt for å si det slik... så det å sladre på noe eller å spre rykter var ikke så uvanlig liksom. beskjeden kom som et slag i trynet mitt: han har stått her så lenge nå så om ikke eieren henter han så avlives han. "FITTE" hva pokker kunne jeg gjøre? jeg ba henne om å vurdere det, han var jo så snill. UPS... avslørt... jeg fikk huden full for å ikke ha fulgt ordre om å holde meg vekk fra den hunden.

etter mange tankefulle dager bestemmte jeg meg for å kontakte den forje eieren, sjefen fikk si hva pokker hun ville. jeg fant noen papirer og litt info på pcen. ringte han og forklarte situasjonen og hvor glad jeg hadde blitt i han. og vi avtalte et møte på kennelen.

dagen kom da jeg skulle møte denne drittsekken som hadde skaffet seg hund og plassert han på kennel. han kom inn porten ropte på "glefs" som han kalte han og satte seg ned. etter en del snusing og noen ord fikk jeg se en harmløs liten chihuahua som la seg på ryggen med bena i været, øra bak og en masse rare lyder. pokker var dette for et monster tenkte jeg (ikke hunden, mannen) han reiste seg, hilste og virket desværre kjempe trivelig. nå klarte jeg ikke å hate han lenger. timber var veldig glad i han og det var tydelig. og jeg holdt på å falle på ræva da jeg så at han kunne triks også. mannen fortalte meg timbers historie, han hadde hentet han i florida fra en kennel som avlet på timber wolf, shæfet og alaskan malamute. timber var 75% ulv, het timber rio, var født 10.12.95, hadde vært en vanskelig hund å oppdra, men mot de han var glad i var han super mot. han hadde blitt kastet sten på i hundegården der han bodde av barn så derfor oppførte han seg slik på kennelen. at ingen hadde sett det. han var ikke farlig bare redd. papirene kom i mitt navn, samt 6000kr for å dekke dyrlegeutgifter.

det skjedde mye på den kennelen, mye som hadde knekt meg helt om ikke jeg hadde hatt min beste venn der sammen med meg. da jeg møtte veggen var det han som fikk meg opp. men da jeg fikk sparken for det viste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. jeg fikk ikke lov å ha timber der jeg bodde. i hu og hast lette jeg og typen etter en ny plass og bo. vi fant et flott hus med stor hage som vi kjøpte og fikk min timber i hus.

vel... etter en sofa, 4 puter, 8 lister, en dør, 2 vinduskarmer, et bilbur og noe mer fant vi ut at en hundegård måtte til. misstenkte litt seperasjonsangst der gitt.... før hundegården kom ble det løpestreng. mange gode historier der. ene var vi som feilberegnet langden, en dag fikk vi tlf fra naboen. hunden vår sto og rotet i søppla og flekket tenner om de prøvde å nærme seg. det er det jeg forgudet med han. hans rovinstinkt.

dyrlegnen mente nok det samme, tim skulle få en blodprøve og med en mann på ryggen og en med sprøyta reiste hunden seg opp. dyrlegen satte klokka fast i halsbåndet, noe som ikke stoppet tim å ta med seg roy på full firsprang ut døra:P

vi har hatt mange latter kuler sammen, sommer som vinter, badet, reist, gått tur med hverandre, du sluttet aldrig å sjokke meg med nye påfunn. jeg gikk skole for å lære meg mer om ditt språk, du kunne jo mitt så godt så var bare rett og rimelig. noen triks vi tente på ble ikke helt som tenkt da. hente tøffel ble til mamma se på meg nå, var jeg ikke flink? mamma? jeg har hentet tøffel jo.. jaja, da spiser jeg den da om du ikke ser meg...

jeg viste det den dagen jeg fikk deg at du var en gammel mann. jeg mitt løfte til deg var at du skulle få en god pensjonist tilværelse. jeg håper du har fått det vennen min. men uansett hvor forberedt man er så er man ikke forberedt nok. jeg viste det å miste deg ville bli tungt, men aldrig hadde jeg forestillt meg at det ville bli så vondt før det var gjort.

du er gammel nå vennen, bena dine er tunge å bære, og tenna dine er tunge å bruke. vi bærer en tung byrde på oss nå her i huset. min beste venn, min kjære gutt, mi corazòn jeg beklager, jeg vil ikke la deg gå mer med smerter. dette vil bli værre for meg enn for deg. jeg vet du vet det. jeg ser det i blikket ditt, du merker det på meg. du klynker i søvne, og da jeg sover sitter du ved sengen min og ser på meg. gjør jeg det samme? da du drar fra denne jorden vil jeg ikke bare miste en venn og min hund, men også en del av meg. min styrke. som en hundeekspert sa til meg da jeg spurte om din oppførsel da jeg var borte fra deg. da du forsvinner forsvinner også hans selvtillit. vel tim, jeg kjenner den følelsen nå.

jeg vet hva dyretolken sa, jeg skal ikke være trist, jeg vet du er nær meg og jeg lover å gjøre som du sa. mitt liv vil bli bedre nå. takk timber, for gode stunder og for at du har fått meg til å innse

jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, eller hvorfor jeg legger det ut på nett. men jeg må vel lette på et trykk her nå. I dag den 11.01.10 mistet dette mennesket en stor del av sin identitet.



et dikt i ditt minne:

Jeg stryker over din myke pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå
aldri mer løpe, hoppe, gå
Alt er slutt, det er over nå ...

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før
aldri mer oss to.

Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe som dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de, jeg går mot en dør
der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme selv om du ville.
Skriket vil ut men jeg lukker min munn
Hvem var det som sa: Bare en hund?

[lille lakris]

så trist å lese, wolf. og hvilket sammen treff at han het timber og du wolf! det var en modig ting du gjorde da du tok deg av ham og tok ham med hjem.
jeg ville nok holdt meg unna...

fred, lille ulv. han løper nok rundt i hundehimmelen/ kaninhelvetet med et ulvsmil om munnen!

[wollf]

takk.. jewg fant ut dette da jeg skulle fikse halsbånd med hans navn. de fleste setter sitt etternavn med hundens. jeg lot helst være. ble litt avslørende

[torasrotter]

Ååååå Marlen jeg tenker så mange varme tanker jeg bare kan og sender til deg Det er ingenting som er verre enn å miste sin beste venn

[Itchigo]

Fikk tårer i øynene jeg Så forferdelig trist å miste en så god venn! Du gjorde Timber's liv til et liv verdt leve for en hund av hans nedstamming. Ulver skal ikke sitte på kennel i flere år i strekk! Hvil i fred kjære Timber!!<3<3

ps. Naboen til venninnen min i Florida har en 100% ulv løpende rundt i hagen. Kanskje den var i familie med Timber? <3

[wollf]

kan være:)

[Tiannina]

Uff.. hadde jeg ikke vært på kurs med masse folk, hadde jeg garanter sittet å greni nå..
Fint skrevet, men veldig trist å lese
Må si jeg fikk litt sjokk da jeg kom inn i huset ditt og fikk hilse på ham, så stor og så ut som en ulv
Men han var jo kjempe grom!^^

Hvil i fred Timber <3

[sessan]

Huff, griner nå jeg Så trist så trist. men bra han fikk en fin tid på slutten. Sukk, mistet kjære gutten min for halvannet år siden, og det er fremdeles like vondt, kan ikke tenke på ham uten å gråte.

trøsteklem

[tantepose]

Takk for at du ville dele dette med oss Wolf!<3
Sorg gjør så grusomt vondt!Men kjærligheten dere delte
vil aldri forsvinne fra ditt hjerte!Og du har et stort hjerte!<3
Ta godt vare på deg selv,du vet aldri hvem som dukker opp
i ditt liv og behøver deg!
Inderlig varm klem fra meg!<3