jeg omplasserte pixie :trist2:
hun vil få det flott hos tonje og jeg håper hun vil få det flott i hennes flokk også, men tårene randt da jeg tok henne med meg. og de renner enda nå da jeg er hjemme, luken er åpen men ingen prøver å stjele frukten på bordet eller rive meg å øret for oppmerksomhet.
pixie er virkelig spesiell og noe helt for seg selv. og hun vil aldri bli glemmt, jeg er glad hun ikke bor langt unna selv om det blir tungt å hilse på henne uten å kunne ta henne med seg hjem igjen. Ingen skal leke med julekuler i buret, legge leker i maten, stirre på meg med sammvittighets skjerende øyner fra bur luka, være med meg å lage middag, på do, jage katta, renser piercinger, stjele sokker, postit lapper med nr og viktige opplysninger, det kommer til å bli tomt for telys og andre rare ting under sofaen, jeg kommer ikke til å lete lenger i vaskemaskinen etter henne før jeg setter på klær, krangle om sjokoladebitene eller lakrisen, blomstrene mine kommer til å ha blader, jord i pottene og knopper hvor det vil komme blommster, hvem skal leke med kattelekene nå?
den syke rotta til marlen er ikke her, eller jeg advarer dere nå, for nå kommer pixie.
jeg kommer til å savne henne så hardt at det kommer til å skjere inni meg hver gang jeg åpner luka til buret.
pixie valgte meg den dagen på jobb (midtun zoo) da hun hadde kommet inn i butikken og jeg skulle se på de nye rottene, jeg åpnet luka og da spratt hun i ansiktet mitt og hang fast, jeg trodde hun angrep meg og skrek og da jeg skulle til å kaste henne vekk, begynnte hun å slikke meg i panna. jeg klarte ikke å slutte å tenke på henne og hver gang jeg gikk forbi buret hadde hun labbene mot glasset og tittet på meg. etter tre dager valgte jeg å ta henne med meg hjem. og fra den dagen har hun plaget vettet av meg, men på en måte kun pixie ville klart.
hun har spist ledninger og ting til flere 1000,- men hun har blitt bedre, hun lærer så fort. hun viste at når vi ropte navnet hennes med sinna stemme så var det lurt å komme løpende til mor eller far for tilgivelse, hun hoppet inn i stekeovnen da jeg laget stek, i stekepannen da jeg stekte kjøttdeig, brennte barten sin på kubelysene to ganger, men hver gang etter en lang løperunde og mye PIXIE NEI, så kom hun krypende opp i sofaen og la seg inntil meg for kos og søvn...
Tonje... sett pris på henne, for hun er noe helt spesiellt og unikt. gi henne en sjanse til å vise hvem hun er... Hun lyder navnet sitt og lærer fort. og oppdragelsen hun har fått er ikke anderledes enn en liten hund ville ha fått.
hun er er liten hund...
huff... griner som en unge her, så jeg avslutter nå
Om noen lurer på hvorfor jeg må omplasere pixie så er hovedgrunnen først og fremst pga jeg venter barn, og jeg kan ikke lufte pixie om jeg skal ha en unge liggende på gulvet eller i sengen her, da pixie liker å kysse og helst da tenner, hun vil stjele smokk osv... jeg ser ikke på det som forvarlig. hadde jeg hatt eget rotterom kunne det funket, men rottene står i stua:( I tillegg så er jeg ikke så lett på tå lenger at jeg kan følge med henne og alt hun gjør så det gåt ut over utetiden hennes, noe som også går ut over utetiden til de andre. Jeg føler at de andre fikk mindre for at pixie krevde mer, og jeg gikk med konstant dårlig samvittighet som gnagde meg hver gang jeg så henne i buret og ikke hadde tid til å ta henne ut. Siste grunnen er at pixie er gravid og jeg ikke klarer å ta dette kullet da jeg er høygravid selv og burvask osv er vrient nok som det er, så skulle tonje ta seg av dette kullet for meg. Så derfor dro pixie nå for å få kullet sitt hos henne.








brennt bart
