Mine små

[Annoli]

Synes det er flott det du gjer, det trengs. Er så mange triste skjebnar der ute.
Eg tar og kun inn omplasseringar.
Hatt ein del såkalla bitarar som eigentleg berre treng litt forståelse for sine intimgrenser.
Kven sine behov er viktigast?

Men akkurat no har eg to brødre (dei levde i old times kaninbur i spon og høy) som måtte skilles, begge er no kastrert men går fortsatt ikkje i lag. Dei var tre og omplasserte to då han eine var stygg med dei andre, men han eine døde og då fekk eg han andre tilbake.
Det var full kræsj då dei møttes igjen. Dei hadde ikkje så mykje med kvarandre å gjer før eigentleg, han eg beholdt lot alt gå utover tredjemann som desverre vart sjuk. Måtte berre skilje dei, han var full i bitt og skorper då eg overtok. "Dei er veldig gode venner og går veldig fint sammen. Ingen biter." LIES! Tydeleg at nokon ville kvitte seg med dei... Eg har fleire arr på fingrane etter å ha prøvd bli kjent med han eine. Haha. Han skulle alltid opp på meg og så berre ut av det blå; HOGG! Utrygg type. Skjønar godt at han ikkje stolar på mennesker...
Under at eg ikkje er blitt livredd for bitt. :p
Han roa seg litt etter kastrering, han slutta å aktivt gå etter meg for å bite (gjekk med sko inne den første tida... då klatra han opp for å nå leggen), men han likar fortsatt å power-groome meg i håret. Han er litt hardhendt men han kvestar meg ikkje lenger. :p

Eg har 7 jenter og begge gutta er skikkeleg ufine med dei, sjølv som kastrerte.
Men eg skal ikkje gje opp. Eg har lest det meste som finnes der ute så eg håpar jo at det går til slutt.

Då eg såg bilete av Majsen tenkte eg med ein gong på Albino.
Ho og Dumbo var 8 mnd. då eg berre kjøpte dei frå ein dyrebutikk. Det var for jævlig at dei hadde vore der så lenge allereie...
Dette var i 2004 sånn ca. Klarte berre ikkje la være... 8 mnd....
Dei vart aldri ordentleg trygg på meg men dei fekk i alle fall løpe fritt rundt, med eit skummelt menneske som óg hadde mat.

[malap]

Så herlig å høre om flere som tar omplasseringer også ja det trengs virkelig!

Ikke sant, og bare man gir de rom og forståelse, lar de få komme i sitt tempo, komme ut/inn av bur som de vil etc., så kan de ha det fint selv om de ikke ønsker så mye kontakt med oss mennesker. Første bud her er å få de inn i en flokk, at de trives med de andre rottene, har innholdsrikt og stort bur, og flere timer ute daglig Jeg har hatt noen som ikke alltid ville ut daglig heller, så fikk de velge det.
Skulle ønske flere bare kunne latt rottene sine være av og til, og ikke bruke så mye tvang og presse de for mye :/ det ender aldri godt.. Det er så mange bitt som kunne vært unngått, jeg har fått meg noen selv men man lærer å kjenne de etterhvert og hvilke tegn man skal se etter, hva man ikke skal gjøre osv.. Man må skape positive assosiasjoner til oss mennesker, vi skal forbindes med noe godt, godis, mat, godt stell, utetid + + om bare flere tenkte sånn!

Jeg har lært at man aldri kan stole 100 % på hva gamle eier sier om dyrene man overtar
Han ene høres ut som Balrog før han ble kastrert, han var virkelig ute etter å ta oss! :p
Hehe, nei da er det nok ikke noen vits i å prøve de sammen igjen, eller med andre gutter.
Men det gjelder å være sta, intro av gutt til jenteflokk går i de aller fleste tilfeller bra. Noen trenger bare lenger tid enn andre, spesielt om de har dårlige erfaringer fra før, gått lenge alene eller har "fått på seg" problemadferd med å bølle med andre osv.. Det er bare å stå på - håper du får det til til slutt Har du 2 jenteflokker som du introduserer hver av kastratene til? Kan jo hende du må sjonglere og eventuelt se om det går an å bytte på hvem som introduseres og se hvem som fungerer best med hvilken flokk. Bare det ikke blir for mye for dem da, greit å ta det rolig og prøve en liten stund i èn flokk, med en og en av jentene først f.eks. Noen tilfeller er det for mye for den "nye" som introduseres til flokken å møte alle samtidig, og i noen tilfeller fungerer det best å ha alle sammen samtidig under intro. Har erfart begge deler her, men prøver alltid en eller to om gangen først og tar det derfra - går også litt etter magefølelse som man får mer av jo mer man erfarer - hvordan jeg kjenner mine egne og inntrykket av den nye

Så nydelige <3
Salg av dyr i butikk skulle vært forbudt! Det er så mye forferdelige konsekvenser av det
Så heldige de var som fikk komme til deg

[Annoli]

Har ein jenteflokk på 7.
Hadde to flokkar men fekk tilslutt Melis til å verta ein del av flokken og flytta ho og Panda over til dei fem ungdomane.
Han eine guten har eg gitt litt opp eigentleg, men held fortsatt på med han andre. Ingen blod men Melis klikke fullstendig villmann og hyler og løper vekk berre av lukta. Så har du Arya som er skikkelig bølle og biter på han. Eg trudde han var problemet i starten så no byrjar eg litt på nytt med intro der med kun ei anna. Har hatt han saman med heile flokken men han stresser veldig, spesielt når Arya er i bøllemodus.
Håkon er blitt mykje greiere i høve til intro. Har buret hans attmed jentene sitt og dei ligg ofte og søv "inntil kvarandre" så heilt ille kan det ikkje vere. Mulig eg kan bryte opp flokken litt. Kjem ikkje til å gjera nokre store endringar før Panda er borte. Ho har ufjernbare svulstar, det dukka opp så mange små over heile ho så vi tok ein prøve og det var jurkreft. Så no er matmor særs stressa då ho må ta avgjørelsen om når det er på tide...
Lurar på korleis Melis vil ta det. Før dei flytta inn i flokken så var Melis veldig dominant og var veldig lite med Panda. No, er Melis ikkje dominant og er MYKJE med Panda.

Eg har lyst å kosemose alle rottene men det er berre Håkon som er interessert i sånt. :p Dei her jentene har ikkje tid og med mindre eg har mat eller oppholde meg ein plass eg ikkje pleier, så er eg særs uinterssant.
Av og til trur eg det vert sur på meg fordi eg vågar å ligge på sofaen medan dei er ute.
Men det får vera grenser for tilpasning og!!
Må avventa med å bytta på senga fordi Gunnar likar å sove i dyna, han veit eg vert sur hvis eg ligger der og for han kjem bort og biter meg. Eg testa det litt og han fortsatt å bite til eg var ute av senga, då gjekk han å la seg under dyna. Kom eg oppi igjen så prøvde han jage meg vekk.


Aldri ein keisam dag med rotter då!!

[malap]

Hvis bølla Arya fortsetter så hadde jeg rett og slett chippet, er jo ikke greit med sånt bøll heller om rotta ikke gir seg.
Da er det ikke rart gutten ikke synes det er noe ålreit! Men det høres ut som han burde introduseres til en om gangen som du gjør, og den/de mykeste/roligste jentene siden han høres nervøs ut.
Jeg ville nok "mikset og trikset" litt mtp hvem jeg lar møtes og se hvem som går best sammen osv. Det kan jo være han ene trives best med kun en eller to jenter, jeg tenker noen kan bli for stresset i stor flokk - noen er bare mer sarte enn andre rett og slett.

Åh, det er noe herk med de svulstene.. Enig i å ikke gjøre noen store endringer når man har en syk i flokken. Har selv pausa intro her når en i gamlegjengen har blitt syk, det viktigste er å sette den syke først <3

Hehe, de er veldig forskjellige! Noen av mine kan være kosete i perioder, også plutselig har de ikke tid lenger, så kose osv
Når jeg sitter i sofaen med rottene så er det ikke så farlig for mine å måtte være med meg hele tiden, men om jeg går fra sofaen blir de helt fra seg - skal ha mamma i nærheten og tilgjengelig
Virker som han vil ha senga og dyna for seg selv ja :p

[malap]

Så måtte vi ta farvel med Arielmor :'(
Hun ble ganske brått dårlig med bustepels, slapphet, mistet godbiter og holdt med en hånd når hun prøvde å spise, spiste også grøten sin veldig rotete og ble vimsete i oppførsel..

Veterinæren mistenkte væske i kroppen hennes, da hun kunne kjenne ribbeina og ryggraden godt i fht størrelsen hennes :'( hadde alt vært fett så skulle ikke det kjentes så godt, og hun gikk en del opp i vekt for noen mnd siden men var frisk og fin ellers så jeg mistenkte ikke noe galt. Dette var mest sannsynlig nyresvikt og gikk over en stund før hun ble dårlig, men det kunne også være kreft eller annen organsvikt.
Når hun fikk første sprøyte fikk hun sovne med Donna i reiseburet, Donna lå over henne hele tiden - de var veldig knyttet til hverandre helt fra starten av siden Donna kom i hus <3
Deretter måtte jeg løfte henne ut for siste sprøyte, da kjente jeg ekstra godt at det var væske i kroppen hennes. Når hun hadde sovnet inn fikk vi sjekket det med en sprøyte i buken - og veterinæren hadde helt rett :'(
Jeg tror også grunnet hennes symptomer de siste dagene at hun fikk en hypofysesvulst, så det var ingen tvil at hun måtte få slippe.

Ariel fikk bli 2 år og 1 mnd gammel, hun har vært her helt siden hun var 7 uker gammel, min første og eneste rotte fra oppdrett - derfor fikk jeg jo ha henne ekstra lenge, så dette var tungt :'(
Jeg innså ikke helt at jeg noen gang skulle miste bebien min før morgenen noen timer før vi fikk henne avlivet..
Snille gode Ariel som var så fin i flokken og holdt ro og fred mellom de andre rottene <3 snill som dagen var lang med oss også!
Hvil i fred lille venn, du etterlot deg et stort tomrom i hjemmet :'(
Mamma elsker deg <3

Bilde fra oppdretter 3 uker gammel








Ariel og Donna
,,

[Vimsy]

:'(

[Annoli]

Uff, kondolerer.
Nydelig rotte! <3

[malap]

Det har tatt litt tid for meg å skrive dette innlegget, da det har vært veldig tungt å miste Donnamor :'(
Ikke lenge etter Ariel måtte Donna slå følge med henne <3

Vi prøvde lenge å behandle en betennelse i øret hennes med forskjellig antibiotika og øredråper/salve.
Betennelsen viste seg å ikke bare være en betennelse, hun ble ikke obdusert men når det bare væsket og kom blod og dette ikke ga seg - var det nok mest sannsynlig en svulst i øret/hodet som sprakk opp gang på gang.
Hun ble i bedre form etter en kortison bahandling, men når hun bare ble dårlig igjen var det nok :'(

Donna ble med flere andre rotter beslaglagt av Mattilsynet og havnet først i fosterhjem, der viste hun seg å være drektig i alt for ung alder, men heldigvis gikk alt bra med mor og 10 babyer <3 da alle babyene hadde fått hjem, så manglet det til mor. Så da måtte hun jo bare komme hit

Denne frøkna var selskapssyk fra dag èn, og bare en gullklump hele veien <3 Et prakteksempel på at omplasseringer kan være fantastiske!
Det mangler en stor personlighet her, jeg merker også på de andre rottene at Donna ikke er her mer. Hun var så myk og tålmodig med de andre rottene, og tok nye flokkmedlemmer godt imot <3

Jeg elsker deg <3 Hvil i fred lille venn, sammen med de andre rottevennene dine som også er i himmelen <3

[Vimsy]

Sent fra min SM-J510FN via Tapatalk

[Ingerid Øksnevad]

<3