Aggressiv hannrotte
Moderator: Moderatorer
Aggressiv hannrotte
Overtok ei hannrotte frå ei venninne, då han var aggressiv mot dei andre rottene hennar og ho ikkje hadde plass til han meir. Om ho ikkje fikk gitt han vekk, ville han bli avliva. Så, svak som eg er, tok eg han til meg.
Problema er då:
1. Han er aggressiv som berre det mot dei andre rottene mine. Prøvde å la han få helse på dei inne på badet mitt (der ingen av rottene har vert før), men med ein gang han såg dei, sprang han etter dei og gav den eine eit så stygt sår at det bar rett til dyrlegen.
2. Han er litt "ustabil" (i følge gamle eigaren er det pga ein traumatisk opplevelse med ei stoor hannrotte når han var mindre). Skvetter av alle lydar, og går konstant med oppblåst pels. Forrige kveld låg han på fanget mitt og sov, men plutseleg hoppa han opp og beit meg i begge hendene, så det bar rett til doktor med meg.
Eine bittet i fingeren er forresten veldig stygt. Fingen har hovna opp til dobbel størrelse, og er heilt stiv. Doktoren ville ikkje gi meg stivkrampesprøyte, for han meinte at den eg tok i barneskulen fortsatt gjeld. Så fikk berre ein antibiotika kur, og beskjed om å komme tilbake om hevelsen ikkje var gått ned til mandag. Er dette tilfelle når fingeren er heilt stiv, og urørleg?
Må innrømme eg er litt små-redd han når han er såpass ustabil, men kunne ikkje la ei frisk hanrotte bli avliva uten å prøve å gjere noko for han først.
Han er ikkje kastrert, så kanskje det kunne ha vert redningen? Det blir i såfall siste utveg, for dei smertene ein evt. kastrering medbringer vil eg ikkje la han gjennomgå forgjeves.
Håpar nokon har gode råd å komme med, for dette er ikkje bra for verken han, dei andre rottene eller meg.
Problema er då:
1. Han er aggressiv som berre det mot dei andre rottene mine. Prøvde å la han få helse på dei inne på badet mitt (der ingen av rottene har vert før), men med ein gang han såg dei, sprang han etter dei og gav den eine eit så stygt sår at det bar rett til dyrlegen.
2. Han er litt "ustabil" (i følge gamle eigaren er det pga ein traumatisk opplevelse med ei stoor hannrotte når han var mindre). Skvetter av alle lydar, og går konstant med oppblåst pels. Forrige kveld låg han på fanget mitt og sov, men plutseleg hoppa han opp og beit meg i begge hendene, så det bar rett til doktor med meg.
Eine bittet i fingeren er forresten veldig stygt. Fingen har hovna opp til dobbel størrelse, og er heilt stiv. Doktoren ville ikkje gi meg stivkrampesprøyte, for han meinte at den eg tok i barneskulen fortsatt gjeld. Så fikk berre ein antibiotika kur, og beskjed om å komme tilbake om hevelsen ikkje var gått ned til mandag. Er dette tilfelle når fingeren er heilt stiv, og urørleg?
Må innrømme eg er litt små-redd han når han er såpass ustabil, men kunne ikkje la ei frisk hanrotte bli avliva uten å prøve å gjere noko for han først.
Han er ikkje kastrert, så kanskje det kunne ha vert redningen? Det blir i såfall siste utveg, for dei smertene ein evt. kastrering medbringer vil eg ikkje la han gjennomgå forgjeves.
Håpar nokon har gode råd å komme med, for dette er ikkje bra for verken han, dei andre rottene eller meg.
Min mening er nå at det er lite fornuftig å sette sitt og andres liv i fare for en fremmed og såpass voksen rotte med traumer i bagasjen. En kastrasjon kan muligens hjelpe, men resultatet kan like gjerne bli usikkert og tidkrevende - og dermed kanskje ikke engang til glede for rotta selv. Jeg kan forstå at man legger ekstra arbeid i en rotte man har eid eller oppdrettet selv, men her er det flere ukjente faktorer både med og uten bein. Når det gjelder bitt - se:
http://tamrotter.com/forum/viewtopic.ph ... ebittfeber
http://tamrotter.com/forum/viewtopic.php?t=2392&start=0
Er du villig til å ta sjansen, og føler at dette er noe du bør / må gjøre - vel, da gjør du det. Erfaringer med kastrasjon har jeg ikke, så der må andre trå til. Men er du usikker på at dette er noe du kan rå med - la det være. Så sier jeg; men så er jeg da ganske firkantet også.
Lykke til uansett!
Anita
http://tamrotter.com/forum/viewtopic.ph ... ebittfeber
http://tamrotter.com/forum/viewtopic.php?t=2392&start=0
Er du villig til å ta sjansen, og føler at dette er noe du bør / må gjøre - vel, da gjør du det. Erfaringer med kastrasjon har jeg ikke, så der må andre trå til. Men er du usikker på at dette er noe du kan rå med - la det være. Så sier jeg; men så er jeg da ganske firkantet også.
Lykke til uansett!
Anita
-
- Gammelrotte
- Posts: 2360
- Joined: 06 Jun 2004, 15:36
- Location: Trondheim
- Contact:
Hei!
Det ligner litt på vår Spinus; han angrep andre rotter og bet oss da han var "ny" her. Har ikke tid til å skrive så mye nå, men MYE arbeid måtte til for å få ham tam. Han aksepterer fortsatt ikke andre rotter (har forsøkt å la ham hilse på hunnene også(på hver sin side av sprinklene), men han oppfatter dem også som en trussel), men stoler på mennesker. Masse tålmodighet, gjøre ting på Spinus sine premisser og grundige studier av kroppsspråket hans har gjort ham til en koserotte av superdimensjoner og oss til Spinus-eksperter.
Men jeg vet jo ikke årsaken til aggresjonen; i Spinus sitt tilfelle skyldtes det mest sannsynlig at han var alene frem til han var fire måneder gammel og fikk kun negativ kontakt med mennesker frem til vi kjøpte ham. Spinus sitt største problem er nervene hans; han blir fort skremt. Han er ikke kastrert. (Sorry at det blir litt rotete, har litt dårlig tid).
Lykke til med den sinte unge mannen.
Det ligner litt på vår Spinus; han angrep andre rotter og bet oss da han var "ny" her. Har ikke tid til å skrive så mye nå, men MYE arbeid måtte til for å få ham tam. Han aksepterer fortsatt ikke andre rotter (har forsøkt å la ham hilse på hunnene også(på hver sin side av sprinklene), men han oppfatter dem også som en trussel), men stoler på mennesker. Masse tålmodighet, gjøre ting på Spinus sine premisser og grundige studier av kroppsspråket hans har gjort ham til en koserotte av superdimensjoner og oss til Spinus-eksperter.
Men jeg vet jo ikke årsaken til aggresjonen; i Spinus sitt tilfelle skyldtes det mest sannsynlig at han var alene frem til han var fire måneder gammel og fikk kun negativ kontakt med mennesker frem til vi kjøpte ham. Spinus sitt største problem er nervene hans; han blir fort skremt. Han er ikke kastrert. (Sorry at det blir litt rotete, har litt dårlig tid).
Lykke til med den sinte unge mannen.
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com
Ja, er heilt einig i at det er lite fornuftig, men eg føler at eg "må" prøve.
Rotta er ikkje aggressiv mot mennesker (han skvatt når han beit meg).
Det eg har tenkt litt på, er å introdusere han til ein av gutane i dumbokullet mitt. Kanskje han godtar ein heilt ung gutt? Grunnen til at eg ikkje har forsøkt dette endå, er at eg er redd for den lille om det skulle gå feil. Zahid Ali (rotta) er svær (980 g
), og skulle han bestemme seg for å ta den lille, kan det gå rimeleg galt før eg rekker å bryte inn.
Har tatt buret hans ut i frå "dyrerommet", og sett det på rommet mitt. Kanskje han får roe seg litt ned når han ikkje luktar andre rotter, og får ro til å venne seg til den nye heimen sin.
Skal eg la han få stå i fred eit par dagar, for så å introdusere han til den lille?
Om han evt. blir kastrert kjem eg til å sette han ilag med jentene mine. Har brukt søkemotoren på forumet, og fått inntrykk av at folk har hatt mindre problem med å sette ei kastrert hannrotte inn til jenter, enn til gutane. Nokon som har innvendingar til dette?

Rotta er ikkje aggressiv mot mennesker (han skvatt når han beit meg).
Det eg har tenkt litt på, er å introdusere han til ein av gutane i dumbokullet mitt. Kanskje han godtar ein heilt ung gutt? Grunnen til at eg ikkje har forsøkt dette endå, er at eg er redd for den lille om det skulle gå feil. Zahid Ali (rotta) er svær (980 g

Har tatt buret hans ut i frå "dyrerommet", og sett det på rommet mitt. Kanskje han får roe seg litt ned når han ikkje luktar andre rotter, og får ro til å venne seg til den nye heimen sin.
Skal eg la han få stå i fred eit par dagar, for så å introdusere han til den lille?
Om han evt. blir kastrert kjem eg til å sette han ilag med jentene mine. Har brukt søkemotoren på forumet, og fått inntrykk av at folk har hatt mindre problem med å sette ei kastrert hannrotte inn til jenter, enn til gutane. Nokon som har innvendingar til dette?
Forresten, om eg evt kastrerar han og det ikkje går likevel. Er det best å la han bu åleine (med masse kos og omsorg), eller å bli avliva?
Er sjølvsagt klar over at uansett kor mykje kos og omsorg han får, erstattar det ikkje ei med-rotte, men føler sjølv at det er bedre enn å avlive han..
Så har nokon innvendingar til dette, blir eg takknemleg for svar. =)
Er sjølvsagt klar over at uansett kor mykje kos og omsorg han får, erstattar det ikkje ei med-rotte, men føler sjølv at det er bedre enn å avlive han..

Jeg har opplevd det samme som deg, vår Bastian bet meg og hånda blåste opp til dobbel - om ikke trippel - størrelse
Jeg snakket med legen min om rottebittfeber og hun leste en artikkel jeg hadde med til henne. Ifølge artikkelen er pencillin rette måten å behandle rottebittfeber på, så sjekk om det er det du har fått...
Når det gjelder kastrering av aggressiv rotte har jeg også erfaring. Vi kastrerte Zhantee fordi han var aggressiv mot både rottene og oss. Etter kastreringen er han blitt snill mot oss, men vi har fremdeles ikke klart å introdusere han i noen av flokkene våre. Men jeg vet om mange andre som har gjennomført introduksjoner uten problemer etter en kastrering. Og om det er jenter eller gutter han lever resten av livet med tror jeg ikke spiller noen rolle

Når det gjelder kastrering av aggressiv rotte har jeg også erfaring. Vi kastrerte Zhantee fordi han var aggressiv mot både rottene og oss. Etter kastreringen er han blitt snill mot oss, men vi har fremdeles ikke klart å introdusere han i noen av flokkene våre. Men jeg vet om mange andre som har gjennomført introduksjoner uten problemer etter en kastrering. Og om det er jenter eller gutter han lever resten av livet med tror jeg ikke spiller noen rolle
Hvis han liker deg, men fortsatt ikke tåler synet av rotter introdusert etter alle kunstens regler, ville ihvertfall jeg prøvd ham alene. Du merker jo om han trives eller ikke - gjør han det, ja så er vel den saken grei. Det er dessuten ikke veldig hyggelig for andre å bo sammen med en de ikke stoler på - ihvertfall ikke når han er på str med et brød. Jeg har hatt to brød selv - det ene er her fortsatt. Og selv om han ikke biter noen, så ser han hyperaktiv - man kan formelig høre de andre ynker seg når han drar over og forbi i høy hastighet. Og hadde han vært gretten - jeg tør ikke engang tenke på det ...Forresten, om eg evt kastrerar han og det ikkje går likevel. Er det best å la han bu åleine (med masse kos og omsorg), eller å bli avliva?

Anita
-
- Stjeler søppel
- Posts: 739
- Joined: 13 Apr 2005, 12:49
- Contact:
-
- Stjeler søppel
- Posts: 739
- Joined: 13 Apr 2005, 12:49
- Contact:
Du vet jeg kan jo ikke egentlig vite om indroduksjon til dumbogutten er en god eller dårlig ide. Jeg mener bare at det er en sjanse å ta. Når man holder på med dyr må man ofte ta enkelte sjanser. Det store og kijempevanskelige spørsmålet er jo hvilke sjanser som er verd å ta og hvilke som ikke er. Det er jo bare du som kan vite om akkurat dette er lurt eller ei.
Lykke til!
mvh Julie
Lykke til!
mvh Julie
-
- Stjeler søppel
- Posts: 739
- Joined: 13 Apr 2005, 12:49
- Contact:
Lykke til!
Det går jo som regel bra!
Jeg har kastrert to stykker, og har erfart at det tar litt mer tid enn man regner med etterpå. Kastrerte ene guttten min for en uke siden, og var litt bekymret for at det ikke har gått seg helt til enda, men leste gjennom denne tråden, viewtopic.php?t=2393&start=0
og med Pysa to det jammen 2 1/2 uke før han var innflyttningsklar til de andre. Dumbo'n har flytta inn til de andre allerede, og det går veldig bra i buret, litt småknuffing og krangling, men ikke noe alvorlig. Ingen livredde rotter prøver å skvise seg gjennom sprinklene og ingen sultestreiker, og bra er det! Ute går det ikke bra enda. Dumbo'n er på krigsstien med en gang han passerer burdøra
Blåser seg opp, kjeppjager de andre og skremmer vettet av dem, så vi lufter dem fortsatt på hver sitt rom. ¨
Før kastreringen var Pysa mye mer skvetten enn nå. Han stolte ikke på oss i det hele tatt (på seg selv kjenner en andre?) Men etter kastreringen kaller vi ham bar tao-rotta, han er stødig som et fjell! Når de andre rottene sloss så bustra fyker rundt ørene på ham, ligger han å spiser på et eller annet, gjesper og strekker seg bedagelig. De andre er litt vel opptatt av rompa hans, så han har funnet ut at det beste er å bare løfte halen og og la dem snuse. Blir han lei sender han dem et velrettet spark og ferdig med det.
Begge har vært på beina etter ca. et døgn, men ikke like våken og førlig før etter to døgn.
Ønsker deg lykke til en gang til, masse godbiter og kattemelk er obligatorisk når man er syk. Kjøpte et glass med barnemat (herregårdsmiddag) til Dumbo-Larsen, for han orket ikke å gnage på foret det første døgnet. Tror ikke han maktet å drikke av drikkeflaska heller.
Det går jo som regel bra!
Jeg har kastrert to stykker, og har erfart at det tar litt mer tid enn man regner med etterpå. Kastrerte ene guttten min for en uke siden, og var litt bekymret for at det ikke har gått seg helt til enda, men leste gjennom denne tråden, viewtopic.php?t=2393&start=0
og med Pysa to det jammen 2 1/2 uke før han var innflyttningsklar til de andre. Dumbo'n har flytta inn til de andre allerede, og det går veldig bra i buret, litt småknuffing og krangling, men ikke noe alvorlig. Ingen livredde rotter prøver å skvise seg gjennom sprinklene og ingen sultestreiker, og bra er det! Ute går det ikke bra enda. Dumbo'n er på krigsstien med en gang han passerer burdøra

Før kastreringen var Pysa mye mer skvetten enn nå. Han stolte ikke på oss i det hele tatt (på seg selv kjenner en andre?) Men etter kastreringen kaller vi ham bar tao-rotta, han er stødig som et fjell! Når de andre rottene sloss så bustra fyker rundt ørene på ham, ligger han å spiser på et eller annet, gjesper og strekker seg bedagelig. De andre er litt vel opptatt av rompa hans, så han har funnet ut at det beste er å bare løfte halen og og la dem snuse. Blir han lei sender han dem et velrettet spark og ferdig med det.
Begge har vært på beina etter ca. et døgn, men ikke like våken og førlig før etter to døgn.
Ønsker deg lykke til en gang til, masse godbiter og kattemelk er obligatorisk når man er syk. Kjøpte et glass med barnemat (herregårdsmiddag) til Dumbo-Larsen, for han orket ikke å gnage på foret det første døgnet. Tror ikke han maktet å drikke av drikkeflaska heller.
Tror det er fint å være rotte, men det er jammen ikke værst å være rotte-eier heller!