I dag måtte dessverre Sludd avlives, det ble Nemesis som fikk den tunge oppgaven med å ta ham med til dyrlege. Han hadde store problemer med luftveiene og dyrlegen antydet muligheten av han kunne ha kreft. Sett i lys av at hans to søstre Lyn og Rim begge hadde kreft, var medisinering lite aktuelt, særlig ettersom Sludd allerede hadde gått kraftig ned i vekt de siste månedene. Akkurat hvorfor han ble syk, er vanskelig å si, men jeg tror det mest sannsynlig skyldes arv, og ikke miljø. Han fikk iallefall leve 1 år og 7 måneder med den beste pleie en rottemann kan ønske seg, først med Tommeliten som kamerat og sjelevenn, deretter med Dumbo'n som sin bestevenn og "partner in crime".
Sludd var en herlig gutt med et morsomt temperament; han var stor, men forsiktig og snill. Han var ikke overbegeistret for kos fra mennesker, men likte å sitte i ro på skulderen og slappe av. Etter at Tommeliten gikk bort i mai fikk Sludd en ny vår sammen med Dumbo'n hos Unni (Nemesis); han lærte seg å hoppe ned fra sofaen ("Wow! Hvorfor har jeg ikke prøvd det før?!") og fant blant annet ut at sofaen i hans nye residens smakte utmerket! Det var fryktelig synd at han ikke skulle bli eldre, men jeg er ikke overrasket over at han ble syk i forholdsvis ung alder, med tanke på trøbbelet vi har hatt med søstrene hans.
Du vil bli dypt savnet av alle fire tobeinte og dine firbeinte venner, kjære Sludd! Tommeliten sitter og tripper på ostemarkene; "Velkommen, kjære venn, så godt det skal bli å se deg igjen!"
Å ja, han var nydelig og hadde et flott temperament. Han ligger pakket og klar til å bli sendt til obduksjon, så får vi håpe at det er mulig å si noe om årsaken til symptomene hans.
auda... , det er alltid trist når sånt skjer...
kondolerer fra meg også, samt søsterskapet i hengekøyen (missy og siri) og jenny-gjengen (mira, malawi, milo).
Jeg har ikke greid å skrive noe før nå, men Sludd bør få med seg noen ord på reisen.
Ingrid: Jeg har sagt det før, men gjenntar meg selv: 1000 takk for lånet. Sludd var hjertelig velkommen hos oss, og det var en grunn til det. Større og snillere rotte skal man lete lenge etter. Dumbo-agouti må være noe av det vakreste som finnes. Sludd hadde bestandig et litt "sorry" utrykk, og kunne sikkert kommet unna med det meste, hvis han hadde gjordt noe galt da.
Sludd: God tur til den andre siden. Du vet noe vi ikke vet.
Vi rakk å bli veldig glade i deg i løpet av de 3 månedene du bodde her. Da du kom var du litt forsiktig, eller det var du egentlig hele tiden. Men du tok fort etter Dumbo Larsen i ett og alt. Hoppet ned fra sofaen, (du så litt overrasket ut selv da;). En kveld hørte vi intens ganging under sofaen. Kai løftet den opp for å se, og der satt du og Dumboen, flisene lå strødd rundt dere. Med de mest uskyldige dumboblikkene kikket dere opp på oss, satt helt i ro som for å si "det var ikke oss". Men desverre Sludd, du hadde ikke kvittet deg med bevisene, flisene stakk forsatt ut av munnen din.
I det hele tatt, det Dumbo'n holdt på med, skulle du også prøve, selv om du kasnkje ikke alltid innså vitsen. Du flyttet under sofaen sammen med Larsen, "kult å henge her lissom". Du sluttet å trives i bur, så snart det var bevegelse i stua, hang dere på burdøra og skulle ut ut ut. Det nyttet ikke å stikke godbiter til deg så lenge du var i bur, da var du mer opptatt av at vi skulle åpne. Du gikk kraftig ned i vekt etter at du kom hit. Jeg trodde det var bra, og en stund var du slank og fin. En lang og slank rotte. Desverre fortsatte du å rase ned i vekt, og de siste ukene ble du skremmende tynn. Pusten har du jo "alltid" hatt problemer med. Jeg er spent på hva obduksjonen vil vise. Kvelden før vi dro til legen med den, "spoinket" du for første gang. Du hoppet mer oppover enn bortover, men du skulle under sofaen med en pastabit. Du spiste faktisk bedre enn noen gang de siste to dagene. Jeg følte på at jeg måtte ta deg til legen, skulle gjerne ha ventet litt. Legen sa at siden allmenntilstanden din var såpass dårlig, var det liten vits i å starte medisinering. Du gav bare fra deg et lite "pip" da du fikk narkosen. Du sovnet inn på fanget mitt, og etter den andre sprøyten ebbet livet langsomt ut. Det var ingen dramatikk rundt deg, denne gangen heller. Du bare godtok bare det som skjedde, denne gangen også. Jeg ønsket deg god tur, og håper at Tommeliten tok godt i mot deg. Pysa og Dumbo'n savner deg. Silver leter fortsatt etter deg. Han har vel en ting og to han skulle ha sagt, kjenner jeg ham rett.
Hvil i fred lille venn. Takk for at vi fikk dele en del av livet ditt med deg.
Tror det er fint å være rotte, men det er jammen ikke værst å være rotte-eier heller!
"Rotten var i under middels hold. I lungene var det faste knuter med puss på snittflaten. Lever, milt og nyrer var blodfylt. Det var fôr i magesekken. Tarmen var uten anmerkning.
Ved mikroskopisk undersøkelse fantes flere abscesser i lungevevet, bestående av betennelsesceller og døde bronkieepitelceller sentralt og omgitt av en kapsel av bindevev. Lever og nyre var blodfylte (stuvning), men ellers uten anmerkning. Hjernen var uten anmerkning.
Ved bakteriologisk undersøkelse av lungene ble det ikke påvist sykdomsfremkallende bakterier.