04.07.05-14.06.07
Du var vår lille engel.
Du passet på oss allesammen.
Ikke likte du når noen kranglet. Da gikk du i mellom og ga etterpå både tröst og kos til taperen.
Når stakkar lille Harriet i begynnelsen var så redd at hun ikke turte og gå frem til matskåla når vi var i nærheten kom Sandra og hentet både mat og godteri som hun delte med Harriet.
Sandra var husmoren i dette huset.
Hun var også utrulig kosete.
Ikke noe stresset i det hele tatt.
Sandra ventet alltid på tur når godteposen kom frem.
Hun viste at det alltid var nok til henne også.
Men så en dag oppdaget jeg en kul ved en av pattene.
Jeg tok med Sandra til veterinæren som sa at det var en svulst som mest sannsynlig ikke var godartet.
Siden hun var såpass gammel var risken ved en operasjon stor.
Sandra fikk dermed leve med den så lenge hun kunne.
I dag måtte jeg ta besluttningen om og avlive henne.
Svulsten var blitt stor og i tillegg så hadde hun vondt.
Du ga oss mange fine stunder.
Hvil i fred jenta mi.
?