Ja, generelt sett er jo "glatt" eller "vanlig" pels noe som har kommet frem gjennom naturlig utvalg og evolusjon. Den er blitt forbedret og tilpasset over lang tid. Det samme gjelder dermed ikke rex som nødvendigvis blir en ulempe i flere retninger sammenlignet med glattpelset. Det er jo det samme med dumbo. Rotter har evolvert ører som sitter på toppen av hodet og når rotta er oppvakt, så står de opp slik at rotta lettere kan høre lyder. Dumbo-mutasjonen ødelegger jo mye av den funksjonen og er til ulempe sammenlignet med toppørede.tantepose wrote:Vil tro at rex ikke bare har problemer med værhårene,men også med pelsen som nok ikke er like lett å stelle som en glatt.
Foruten at vi synes de er artige kuriositeter har disse mutasjonene ingen fordeler for rottene som besitter dem og hadde det vært opp til meg hadde det ikke vært noen rexer eller dumboer i tamrottebestanden. Hva skal vi egentlig med dem? Den eneste nytteverdien er at noen synes de er søte eller spennende, men da tenker man ikke lengre på rottenes beste, men bare på hva en selv synes er kult. Det synes jeg er egoistisk.
Du nevner albino, hooded og non-agouti. Personlig har jeg ikke store problemer med hooded og non-agouti fordi jeg tror ulempene med å besitte disse trekkene er først noe rotter møter ute i naturen eller kanskje i byen. Det ville vært problemer for villrotter, men ikke for tamrottene våre. Albino er selvsagt problem. Kunne jeg velge ville ikke jeg vært albino eller en albinovariant som himalaya eller siamese.Matmor wrote:Jeg savner egentlig en diskusjon rundt tilpasninger til et liv som kjælerotte her...
Dette er starten av en meget gammel artikkel som har fått ny aktualitet:
http://jhered.oxfordjournals.org/cgi/pd ... /32/11/400
I sin essens sier den at både albino, hooded og non-agouti-genet har effekt på hvor rolige og tamme rotter blir. Alle typene er lettere tembare enn agouti rotter. I alle fall deler av innholdet er bekreftet i store, moderne forsøk.
Hvis jeg skulle ha satset på det jeg mener er etisk avl ut fra perspektivet at rotta skal ha mest mulig glede av kontakten med oss, og det å være et burdyr, er det ikke agouti jeg ville gått inn for... Jeg synes det er bedre å risikere en og annen kryptochid han (økt hyppighet hos hooded-rotter) enn å måtte kastrere en stor andel hanner etter slagsmål, for å sette det litt på spissen.
Typiske fenotyper man avler på er bestemt av alleler på ett locus. Selv om de har koblinger med andre gener, så kan de i teorien nedarves uavhengig så det er mulig å avle på agoutier som er rolige og tamme. Ellers tror jeg man kan avle på hooded og non-agouti uten å ha dårlig samvittighet. Det kan jo være en bedre idè.