Hun har stort sett vært syk siden vi reddet henne fra dyrebutikken mars i fjor. Da var hun en tynn og apatisk rottefrøken på ca 8 uker som bodde i et bur med mange andre rotter...
Vi brukte flere mnd på å få henne tam og for å være helt ærlig var jeg på tur å gi opp flere ganger..Hun bet alt og alle og var ikke trygg...
Er kjempeglad for at vi ikke gav henne opp!
Pink ble til slutt en glad og fornøyd rottefrøken som var bossen i buret.
Hørte vi hyl så var det bare Pink som vasket de andre...matvrak var hun å...
I de siste ukene så har hun blitt dårligere,tett i pusten,rød på hele hodet,ville lite ut av buret og sov mye. På torsdag oppdaget jeg sår i hoderegionen og i dag tidlig var det blitt merkbart verre..
Heldigvis nådde vi dyrlegen før det stengte slik at hun slapp å ha det fælt resten av helgen...
Dyrlegen synes det var riktig å avlive når hun så henne.Men uff hvor fælt....
Tvang samboern til å være med henne til siste slutt.
Han har ikke vært med på å avlive dyr før og var rimelig kynisk (mente det var for dyrt,kunne like gjerne gjøre det selv osv..). Nå er han glad for han var med å holdt henne. Og han kunne ikke ha klart å gjøre det selv. Det gikk fredelig for seg og nå ligger hun godt innpakket i fryseboksen å venter på våren. Samboerns 6 årige sønn fikk komme inn å stryke å se henne før vi pakket henne ned. Han synes hun var fin,men synes også det var fælt.
R.I.P
Pink F des 2004 død 18 februar 2006
