Genotype og fenotype?
Takk for svar

Moderator: Moderatorer
caplex.no wrote:fenotype, biol., fremtoningspreg, et individs synlige karakteristika, utseende, til forskjell fra genotypen, som sier noe om en organismes arveanlegg. To individer med samme genotype har også samme f., men to individer med ulik genotype har ikke nødvendigvis ulik f. Jf. arvelighet, genotype.
genotype, det el. de arveanlegg, gener, som er ansvarlige for en bestemt egenskap. Jf. fenotype. Kan også brukes om et individs samlede gener.
arvelighet, biol., utviklingen av en organismes egenskaper på grunnlag av anlegg som er overtatt fra tidl. slektledd. Anleggene, genene, danner til sammen individets arveanleggstype, genotype. Individets fremtoningstype, fenotype, bestemmes av de gener som er virksomme under vedkommende individs utvikling og liv i et samvirke med miljøet. A.-forskningen, genetikken, fokuserer mer på variasjonen innenfor en art. Johann Gregor Mendel oppdaget arvefaktorene i årene 1857—65 og regnes for grunnleggeren av a.-forskningen. Thomas Hunt Morgan laget kromosomkart av bananflue. Hermann Joseph Muller viste at ioniserende stråling kunne fremkalle mutasjon. George Wells Beadle og Edward Lawrie Tatum viste at til hvert gen svarer et protein. Osvald Avery viste at arvestoffet var DNA. James Watson og Francis Crick laget dobbel-helix-modellen av DNA. M.W. Nirenberg og H.G. Khorana ledet 1961—67 arbeidet med å løse den genetiske koden. Genteknologiske metoder ble utviklet av bl.a. Paul Berg, Walter Gilbert og Stanley Cohen. Mange viktige oppdagelser i a.-forskningen er gjort av forskere som lever og er aktive fremdeles. → DNA, → genteknologi.
Roger&Ingrid wrote:Fant følgende:
caplex.no wrote:fenotype, biol., fremtoningspreg, et individs synlige karakteristika, utseende, til forskjell fra genotypen, som sier noe om en organismes arveanlegg. To individer med samme genotype har også samme f., men to individer med ulik genotype har ikke nødvendigvis ulik f. Jf. arvelighet, genotype.
genotype, det el. de arveanlegg, gener, som er ansvarlige for en bestemt egenskap. Jf. fenotype. Kan også brukes om et individs samlede gener.
arvelighet, biol., utviklingen av en organismes egenskaper på grunnlag av anlegg som er overtatt fra tidl. slektledd. Anleggene, genene, danner til sammen individets arveanleggstype, genotype. Individets fremtoningstype, fenotype, bestemmes av de gener som er virksomme under vedkommende individs utvikling og liv i et samvirke med miljøet. A.-forskningen, genetikken, fokuserer mer på variasjonen innenfor en art. Johann Gregor Mendel oppdaget arvefaktorene i årene 1857—65 og regnes for grunnleggeren av a.-forskningen. Thomas Hunt Morgan laget kromosomkart av bananflue. Hermann Joseph Muller viste at ioniserende stråling kunne fremkalle mutasjon. George Wells Beadle og Edward Lawrie Tatum viste at til hvert gen svarer et protein. Osvald Avery viste at arvestoffet var DNA. James Watson og Francis Crick laget dobbel-helix-modellen av DNA. M.W. Nirenberg og H.G. Khorana ledet 1961—67 arbeidet med å løse den genetiske koden. Genteknologiske metoder ble utviklet av bl.a. Paul Berg, Walter Gilbert og Stanley Cohen. Mange viktige oppdagelser i a.-forskningen er gjort av forskere som lever og er aktive fremdeles. → DNA, → genteknologi.