Innledning til Mendelsk Genetikk

Alt om avl og genetikk. Behandling av rottemor med barn. Diskusjoner om varianter, farger og tegninger.

Moderator: Moderatorer

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Innledning til Mendelsk Genetikk

Legg innav tore » 27 nov 2007, 02:30

Mendelsk genetikk (etter Gregor Johann Mendel) forklarer enkelt hvordan gener nedarves og er essensiell kunnskap for alle som driver med oppdrett. Siden jeg ofte har sett mye feilinformasjon og misfortsåelser angående dette tenkte jeg det kunne være smart å lage en liten veiledning som forklarer hvordan nedarving fungerer og hvordan man kan bruke det i avl. Denne veiledningen gir et veldig kort overblikk over det av mendelsk genetikk som burde være mest aktuelt for rotteeiere. Som eksempler bruker jeg gener for farge, pels og "ørefasong". Referer til rottevarianter for bilder!

Begynn gjerne med innledningen og hvis du møter noen vanskelige ord kan du se i terminologi-seksjonen hva de betyr.



Terminologi

Alleler - Varianter av gener. Et gen for pelsfarge kan flere varianter, alleler, som brun og svart. Alle rotter har nedarvet ett sett alleler fra far og ett sett fra mor.
Fenotype - Beskriver de genene i en genotype som kommer til uttrykk - gjerne hvordan rotta "er" eller "ser ut". Genotypen "bærer av svart" har gjerne fenotypen brun.
Gen - DNA sekvens som koder for en egenskap, for eksempel pelsfarge. Nedarves fra foreldre til avkom.
Genotype - Beskriver hvilke gener rottene har. Genotype og fenotype er ikke alltid det "samme".
Heterozygot - Betegnelse for et individ med to ulike alleler for en egenskap (eks. ett allel for brun pelsfarge og ett for svart). Heterozygoter for enkelte egenskaper kalles iblant bærere.
Homozygot - Betegnelse for et individ med to like alleler for en egenskap (eks. to alleler for svart pelsfarge).
Individ - En enkelt organisme. Rotten din er et individ!
Innavl - Parring mellom beslektede individer. Fører ofte til innavlsdepresjon.
Innavlsdepresjon - Nedsatt genetisk diversitet samt sykdommer og andre negative konsekvenser av innavl.

Husk at en rotte kan være heterozygot for en egenskap og homozygot for en annen.



Innledning

En rotte er et produkt av dets gener. Rotter har to sett gener; det ene kommer fra mor og det andre kommer fra Far. En rotte har altså to gener i seg som koder for pelsfarge, et fra hver forelder. Hvis vi sier at det finnes to mulige alleler for pelsfarge, sort (a) og brun (A), kan dermed et individ ha en av tre allele-kombinasjoner :

Brun & Brun -> AA - homozygot
Brun & Sort -> Aa - heterozygot
Sort & Sort -> aa - homozygot

Hvilken farge får den rotta som har ett brunt allel fra mor og ett sort allel fra far (heterozygot)? For å få svar på det må vi først se på hvordan interaksjonen mellom to alleler i et individ kan utarte seg.



Dominant / recessiv

Den mest kjente interaksjonen mellom to alleler er dominant / recessiv forhold. La oss ta heterozygoten fra eksempelet over (Aa) med allelet som koder for brun pelsfarge fra mor og allelet som koder for sort pelsfarge fra far. Vi kaller det "brune allelet" for "A" (stor bokstav) og det sorte allelet for "a" (liten bokstav). Brun (A) får stor bokstav fordi allelet er dominant. Sort (a) får liten bokstav fordi allelet er recessivt.

Et dominant gen kommer alltid til uttrykk i rotta mens det recessive kommer bare til uttrykk hvis begge allelene er recessive. Med andre ord, hvis en rotte har allelet for sort pelsfarge, men også allelet for brun farge - så blir rotta brun uten at man kan se på den at den også har det sorte allelet. I det tilfelle sier man iblant at rotten er bærer av det sorte. For at en rotte selv skal bli sort må den altså ha 2 recessive allel (aa).

I dette eksempelet blir det da bare to mulige fenotypiske uttrykk, enten er en rotte brun eller så er den sort. De mulige genotypene og fenotypene er altså :

AA - A og A - Homozygot for dominant allel - fenotypen brun = brun rotte
Aa - Aog a - Heterozygot - fenotypen brun = brun rotte
aa - a og a - Homozygot for recessivt allel - fenotypen sort = sort rotte


Dominant / Recessive forhold mellom alleler gjelder for mange synlige egenskaper rotteeiere avler på, eksempelvis pelsfarge og dumboører.



Ufullstendig dominans

Ufullstendig dominans er nok mer ukjent for de fleste, men burde være enklere å forstå enn dominant / recessiv nedarving. Ved ufullstendig dominans finnes ikke lenger ett dominant allel og ett recessivt. Begge genene kommer til uttrykk i rotta! Hadde pelsfarge vært ufullstendig dominans ville antageligvis en rotte med både et brunt og et sort allel blitt brunsort. Ettersom alle allelene kommer til uttrykk har man ikke lenger "gjemte alleler". Man kan med andre ord ikke være "bærer" for alleler som oppfører seg slik.

Ufullstendig dominans gjelder ikke pelsfarge, men det gjelder for rex-genene og skaper dermed en del misforståelse. Rex er en pelsmutasjon som gjør at pelsen blir krøllete og faller ut.

La oss si at vi har to alleler, et for rex (RE) og et for vanlig glatt pels (re). Disse kan da opptre i tre kombinasjoner hos en rotte :

rere - re og re - homozygot for vanlig = vanlig glattpelset rotte
REre - RE og re - heterozygot = Rex, rotte med krøllete pels og værhår
RERE - RE og RE - homozygot for rex = Dobbelrex, rotte med krøllete værhår, mister det meste av pelsen.

Med rex (RE) og vanlige glattpelsete alleler (re) får man altså tre mulige fenotypiske uttrykk, like mange som man har mulige allelekombinasjoner - vanlig, rex og dobbelrex. Ved ufullstendig dominans hadde man bare hatt to fenotypiske uttrykk, vanlig og dobbelrex. Rex ville da vært bærer for rex-genet, men ville sett ut som en vanlig rotte.

Foruten rex oppfører også allelene for tegning seg som ved ufullstendig dominans (Ex. HH = Self, Hh = Berkshire, hh = hooded).



Praktisk bruk

Hvordan kan man bruke mendelsk genetikk til å forutse hvilke egenskaper man vil få i avkommet fra en parring mellom to rotter? Det enkleste er å sette opp et krysningsskjema over egenskapene rottene dine har.

I eksempelet under har jeg tatt for meg pelsfarge. Begge foreldrene er heterozygoter med allel for både brun (A) og sort (a) farge. Far og fars alleler er satt på langs den vertikale aksen, mor og hennes alleler langs den horisontale :

Bilde

I skjemaet ser du de mulige kombinasjonene i alleler avkom av disse to kan få. 1 av 4 blir homozygote med AA, 2 av 4 blir heterozygoter med Aa og 1 av 4 blir homozygote med aa. Siden det er ufullstendig dominans er det to mulige fenotypiske uttrykk, sort eller brun. Av fire mulige utfall er det bare ett som gir sorte avkom, homozygoten aa.

Dermed kan vi si at sjansen for at en rotte skal bli sort er 1/4 eller 25%. Man kan altså anta at hvis kullet er på 12 rotteunger vil 3 av dem være sorte og resten brune.


I neste skjema har jeg satt opp krysning mellom en heterozygot bærer av det sorte genet (Aa) og en homozygot sort rotte (aa).

Bilde

Her er det bare to mulige utfall, Aa (brune) og aa (sorte). Sjansen for at en rotte skal bli sort eller brun er 2/4 for hver av dem, altså 50%. I et kull på 12 rotter vil man altså anta at 6 av dem vil være brune og 6 vil være sorte.


I neste skjema har jeg lagt til ekstra alleler, toppøret (DU) og dumbo (du). Mor er nå heterozygot for pelsfarge og for dumbo-allelet (AaDUdu). Fenotypen hennes er brun, toppøret. Faren er som henne heterozygot for pelsfargen, men homozygot for dumbo-allelet (Aadudu). Dermed er fenotypen hans brun dumbo. For AaDUdu x Aadudu setter jeg opp følgende skjema :

Bilde

Allelene til moren gir mulighet for 4 forskjellige kombinasjoner mellom pelsfarge-allelene og øre-allelene. Siden far er homozygot for dumbo har han bare 2 kombinasjoner å by på.

De mulige kombinasjonene på avkommene er :

AADUdu - 1/8 - Brun, toppøret
AaDUdu - 2/8 - Brun, toppøret
aaDUdu - 1/8 - Sort, toppøret
AAdudu - 1/8 - Brun, dumbo
Aadudu - 2/8 - Brun, dumbo
aadudu - 1/8 - Sort, dumbo

Som du ser vil antageligvis ca. halvparten av alle rottene i kullet bli dumboer. En fjerdedel vil være sorte.

Får man litt øving med krysningsskjemaer ser man at det igrunn er ganske lett sålenge man har tunga rett i munnen og vet hvilke genotyper dine planlagte foreldre har. Er man usikker på hvilken genotype rottene du vil parre har kan du se på deres foreldre igjen. For eksempel, hvis en brun rotte har en sort forelder må den være heterozygot og bærer av det sorte genet.

Også som man lett ser blir krysningsskjemaene veldig store når man tar med flere egenskaper. Dermed kan det være lurt å bruke et program som f.eks excel til å sette opp skjemaene. De blir også større og gir mer variasjon i avkom når man har med heterozygoter. Homozygoter vil minske den genetiske variasjonen i avkommet og dermed også størrelsen på skjemaene.



Til slutt

Jeg vil tippe at det kanskje kan virke forvirrende på mange fremdeles og dette er bare toppen av isfjellet, men hvis man setter seg ned med det og setter opp noen krysningsskjemaer selv er dette lett å lære. Forhåpentligvis kan denne posten være til hjelp.

Husk at dette bare er toppen av kransekaka og det er mye fyll igjen man kan snakke om, inkludert andre former for nedarving i tillegg til de nevnt her. Kanskje jeg pusser opp og legger til litt mer informasjon etterhvert.

Ellers må dere gjerne poste kommentarer eller spørsmål. :)

Randi
Bygger bol
Innlegg: 506
Registrert: 26 feb 2006, 15:27
Sted: Oslo
Kontakt:

Legg innav Randi » 27 nov 2007, 11:32

Takk Tore. Jeg er ikke så inne i genetikk så alltid bra å få en gjennomgang.

En ting lurt jeg på: Hvorfor blir det fire forskjellige kombinasjoner når rotta er heterozygot for dumbo, men ikke ved heterozygot for pelsfargen. Eller er det det at rotta er heterozygot for 2 egenskaper som gjør at det blir 4 forskjellige mulige kombinasjoner? Jeg synes det å vite hvordan en skal sette opp krysningsskjema er vanskelig.

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Legg innav tore » 27 nov 2007, 15:18

Randi skrev:Takk Tore. Jeg er ikke så inne i genetikk så alltid bra å få en gjennomgang.

En ting lurt jeg på: Hvorfor blir det fire forskjellige kombinasjoner når rotta er heterozygot for dumbo, men ikke ved heterozygot for pelsfargen. Eller er det det at rotta er heterozygot for 2 egenskaper som gjør at det blir 4 forskjellige mulige kombinasjoner? Jeg synes det å vite hvordan en skal sette opp krysningsskjema er vanskelig.


Grunnen til at mor har fire mulige kombinasjoner hun kan gi til barnet sitt er som du skrev fordi hun er heterozygot for begge egenskapene. Du må huske at hvert avkom er èn eggcelle fra henne som må inneholde ett allel for hver egenskap. Siden hun har 2 mulige alleler for pelsfarge og 2 mulige for ørefasong blir det altså 2 x 2 = 4 mulige kombinasjoner. Som du ser er far homozygot recessiv og dermed har han færre gener han kan gi videre til avkommet. Dermed har det siste skjemaet bare blitt 2 celler i høyden, men 4 i bredden.


Du skriver at du synes det er vanskelig med skjema uten å presisere veldig hva det er du synes er vanskelig. Jeg setter opp to ekstra eksempler på skjemaer her som jeg håper kan hjelpe deg ytterligere.


Jeg har laget to eksempler der jeg krysser rotter med 3 egenskaper med to alleler hver; pelsfarge (A = brun, a = sort), tegning (H = Self, h = hooded) og ørefasong (DU = toppøret, du = Dumbo). I det første eksempelet krysser jeg to rotter som er homozygote for alle egenskapene :

aahhdudu x aahhdudu :

Bilde

Som du ser er det bare en mulig kombinasjon av allelene sine som foreldrene kan gi til avkommet sitt og dermed er det bare en mulighet. Alle barna får akkurat den samme genotypen og fenotypen til foreldrene sine.

Dette illustrerer at hvis du vet begge foreldrene er homozygote for en gitt egenskap trenger du altså ikke ta med denne egenskapen i krysningsskjemaet ditt. Dvs. hvis du krysser en sort og en brun rotte som begge er dumbo hooded, så setter du bare opp krysningsskjema for farge .. siden begge er foreldre er hooded og dumbo blir automatisk alle barna det også.


Heterozygoter kan gjøre avl mye vanskeligere! For å illustrere dette setter jeg opp et skjema der jeg krysser to rotter som er heterozygote for de samme tre egenskapene.

AaHhDUdu x AaHhDUdu

Bilde

Som du ser har vi gått fra å ha 1 mulig fenotype med homozygotene til å få 12 (husk at allelet for tegning har ufullstendig dominans og fører til 3 mulige fenotypiske trekk, HH = Self (vanlig), Hh = Berkshire, hh = hooded). I kullet til disse to rottene blir det altså mye forskjellig, men ca. 30% av avkommet burde bli brun, berkshire, toppøret. Dette er omtrent så stort skjema det er mulig å jobbe med og samtidig holde tunga rett i munnen .. for meg iallefall!

Som du ser, hvis man er ute etter en helt spesiell egenskap er det lettest å avle på egenskaper som er homozygote (eks. AA eller aa). Eksempler er pelsfarge og ørefasong. Hvis du vil avle på egenskaper som er heterozygote (ufullstendig dominans) som tegningen berkshire eller rex (enkel), så ender man opp med alle mulige andre kombinasjoner i kullet. En som avler på berkshire heterozygoter må altså regne med litt self og hooded i kullet sitt mens en som vil avle på heterozygote rexer vil få vanlig glattpelsete og dobbelrexer i kullet sitt.

(Man kan unngå noe av denne problematikken for eksempel ved å parre rex (enkel) med homozygot vanlig. Da unngår man dobbelrex. Etv. parre berkshire med homozygot vanlig, da vil man unngå hooded.)

For egenskaper med dominant / recessivt forhold kan det være "tryggere" resultatmessig å avle på homozygoter som er recessive. Det er fordi homozygot dominant og heterozygot har den samme fenotypen (ser like ut) og det du tror er en homozygot for en dominant egenskap kan vise seg å være en heterozygot hvis du er uforsiktig, feilinformert eller uheldig.

Randi
Bygger bol
Innlegg: 506
Registrert: 26 feb 2006, 15:27
Sted: Oslo
Kontakt:

Legg innav Randi » 27 nov 2007, 17:29

Takk. Jeg tror jeg forstår hvordan krysningsskjemaet skal settes opp nå. I hvert fall nesten. Må nok lese dette et par ganger til. :les:

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Legg innav tore » 27 nov 2007, 18:25

Randi skrev:Takk. Jeg tror jeg forstår hvordan krysningsskjemaet skal settes opp nå. I hvert fall nesten. Må nok lese dette et par ganger til. :les:


Aha, det ble kanskje ikke presisert godt nok .. Beklager! :)

Å sette det opp er enkelt! Hvis vi holder oss til allelene jeg har brukt som eksempel til nå kan vi si at vi har en rotte vi vil krysse som er heterozygot for pels og ørefasong.

Fenotypisk er hun en brun, toppøret rotte. Vi vet at hun har genotypen Aa og DUdu. Da har hun totalt 4 gener som må i skjemaet :

A, a,
DU, du

Disse 4 allelene finnes i de fleste cellene i kroppen hennes. Men! Eggcellene har bare ett kromosomsett, ikke to slik de fleste andre. Dermed finner du bare to av disse genene i en ubefruktet eggcelle. Hvilke to da?

Når vi ser på allelene A og a sier vi at sjansen for at den ene skal ende opp i en eggcelle er like stor som sjansen for at den andre skal ende opp i en eggcelle. Altså vil halvparten av eggcellene ha det dominante allelet A mens den andre halvparten vil ha det recessive allelet a. Det samme gjelder allelene du og DU. Siden hver eggcelle har ett farge-allel og ett ørefasong-allel blir da fire forskjellige kombinasjoner mulig i eggcellene :

A og DU
a og DU
A og du
a og du

Når du setter opp et krysningsskjema slik som det siste i den første posten er det disse mulige kombinasjonene du setter opp horisontalt. Det fungerer helt likt med rottefars sædceller og kromosomsett som med mors eggceller og dermed setter du opp allelene til far vertikalt. Når du skal fylle inn allelene i en rute legger du bare sammen allelene til far og mor i det feltet.

I det første feltet helt oppe til venstre i det siste skjemaet i den første posten ser du at det står : AA-DUdu.

Ser du rett over dette feltet ser du mors alleler : A og DU. Til venstre ser du fars alleler, A og du. Til sammen blir det :

A+A+DU+du = AADUdu - Altså det som står i feltet. De andre feltene er fylt ut på samme måte, ved å legge sammen allelene til far (skrevet i rød tekst til venstre) med allelene til mor (skrevet i rød tekst i toppen av skjemaet).

AADUdu er en brun, toppøret rotte. Siden denne genotypen bare finnes i 1 av 8 felt er sjansen for at et avkom vil ha akkurat denne genotypen ca 1 i 8.

Randi
Bygger bol
Innlegg: 506
Registrert: 26 feb 2006, 15:27
Sted: Oslo
Kontakt:

Legg innav Randi » 28 nov 2007, 12:11

Takk. Jeg trenger å få det inn med teskje. Har jo sett oversikter og forklaringer før men har som oftest ikke giddet å prøve å forstå. Har forstått mye mer nå. Takk skal du ha. :akt:

Brukeravatar
lille lakris
Alfatryne
Innlegg: 1479
Registrert: 31 aug 2005, 18:34
Sted: Moss
Kontakt:

Legg innav lille lakris » 29 nov 2007, 14:46

bra, Tore! dette trenger vi.
spørsmål: du skriver at ufullstendig dominans ikke gjelder for farge.
men hva med headspot/ blaze? altså hvit overtegning?
(Randis Avalon er et eksempel på en slik tegning, hun har blaze/ headspot og er i tillegg odd-eyed!)
har hørt og lest at genet som gir headspot er dominant- ELLER ufullstendig dominant. ka du trur?
http://www.lakrisklubb.piczo.com
-for deg som er glad i lakris
http://www.johannazoo.webs.com
-besøk min dyreside!

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Legg innav tore » 29 nov 2007, 15:28

lille lakris skrev:bra, Tore! dette trenger vi.
spørsmål: du skriver at ufullstendig dominans ikke gjelder for farge.
men hva med headspot/ blaze? altså hvit overtegning?
(Randis Avalon er et eksempel på en slik tegning, hun har blaze/ headspot og er i tillegg odd-eyed!)
har hørt og lest at genet som gir headspot er dominant- ELLER ufullstendig dominant. ka du trur?


Siden jeg ikke har peiling på disse mutasjonene måtte jeg sjekke opp selv!

Jeg fant dette på : http://www.curiosityrats.com/genetics.html

Head Spots and Blazes: There are a variety of ways facial markings are formed. There is a recessive head spot gene wih hshs causing a spot that can be very small or very large in different shapes. Some blazes are the result of head spots that are elongated. Many of these are uneven, often going from the forehead to the side of the nose. There are other causes too. Blazes are associated with husky genes and a headspot may result from the h(n) gene too. Some blazes can be inherited dominantly or in connection with other genes.

Odd-eyes: Odd-eyed rats are those with one eye a lighter shade than the other. (Rat eyes run the range from black through red to pink.) Odd-eyes are not controlled by a single gene but rather are associated with certain white marking genes, especially those that are asymmetrical. "Double odd-eyes" can also occur, in which both of a rat's eyes are lightened, making red-eyed rats in colors that should be black-eyed (like blacks, blues, and agoutis). Although they are associated with marking genes, odd-eyed solid rats have been documented. Any odd-eyed rat, should be considered "high-white" and may be a megacolon risk.


Informasjon om Megacolon fra samme side :

Megacolon: Megacolon is a disorder where at a stage in the embryo's development, the nerves for the colon do not form connections properly. Rats with megacolon cannot properly move their bowels and usually die very young (under 10 weeks old). It is linked to some white marking because of the place on the spine that megacolon affects (it correlates to the spread of color on the rat). The spotting lethal gene that causes one form of megacolon is a simple recessive: slsl However, megacolon may also result from combinations of other spotting or fading genes. Please read this page for more information about megacolon and white markings.


Ifølge denne siden kan det virke som om headspots kan være et recessivt homozygot trekk og at man bør være forsiktig med å avle på Odd-eye (ikke gjør det sier nå jeg). Som jeg har skrevet før på disse forumene er jeg generelt skeptisk til rare mutasjoner. Det er ikke alltid lett å vite hva de innebærer for rottene eller hva slags avl de har vært igjennom for å få disse fenotypene!


Endring :

Litt om mutasjoner :

Når en mutasjon dukker opp i naturen er det altså ett allel som kanskje ikke kopieres riktig eller det blir endret av noe mutasjonsfremkallende som stråling. De fleste "spennende" mutasjoner er homozygote recessive. Det vil si at de ikke kom til uttrykk i rotta de først oppstod i. For at disse mutasjonene skal komme til uttrykk kreves det to mutasjonsallel. Dette får man gjennom innavl. For eksempel kan man parre to bærere fra kullet til den rotta der mutasjonen først oppstod. Da får man antageligvis homozygoter som man igjen kan parre med hverandre for å få kull der alle rottene har det fenotypiske trekket man er ute etter.

Folk som avler idag gjør gjerne også innavl for å isolere mutasjoner og der det ikke gjøres culling får man selvsagt til å begynne med avkom som ikke har de egenskapene avler er ute etter. Disse blir kanskje en del av noen andres innavl når folk er uforsiktige ..

Hvis man tenker at dette pågår en stund er det mye innavl som har foregått for å få homozygote recessive trekk. De rottene folk driver innavl med idag kommer allerede fra kull som har vært igjennom mye innavl. Som dere ser i skjemaene mine reduserer homozygote recessive den genetiske diversiteten til kjælerotter dramatisk og fører til innavledepresjon! Det er ikke bare de "synlige" genene man er ute etter som ender opp som homozygoter, men også gener som kontrollerer embryoutvikling, immunforsvar, atferd osv. Mange homozygote trekk har negative konsekvenser for rotter. De som avler på rare mutasjoner avler også (ofte uvitende) på disse egenskapene også.


Det er vanskelig å vite akkurat hvor mye bedre en rotte med dominante (og heterozygote) trekk er i forhold til rotter med recessive trekk fra en gitt dyrebutikk eller oppdretter idag, men av disse grunnene har jeg gjort det til et prinsipp å holde meg unna rare mutasjoner. Jeg vil råde andre å gjøre det samme selv om rare farger osv ser spennende ut!

Brukeravatar
lille lakris
Alfatryne
Innlegg: 1479
Registrert: 31 aug 2005, 18:34
Sted: Moss
Kontakt:

Legg innav lille lakris » 06 des 2007, 18:29

takk for svar!
i kullet mellom min Siri og Heidis Ratsikidees Kerrie ble halvparten av ungene født med headspot, og Avalon i tillegg med blaze og odd-eye.
disse ble ikke brukt i avl, grunnet sammenhengen mellom high white og den arvelige varianten av megacolon.
(alt jeg ønsket var standard agouti unger, så selv om fargeønsket ble oppfylt ble det headspot. headspotene var stort sett små og ikke veldig flashy).
jeg fikk mye bra info om dette av Heidi. og high white- genet skulle være dominant slik at de andre ungene i kullet burde være safe og bruke.
men i info på nett har genet også blitt beskrevet som ufullstendig dominant, så der ble jeg litt forvirra gitt...
og så kom jeg på det når du skrev om ufullstendig dominans.
derfor avsporingen- ;)

igjen, veldig fint skrevet om genetikk......nyttig!
http://www.lakrisklubb.piczo.com
-for deg som er glad i lakris
http://www.johannazoo.webs.com
-besøk min dyreside!

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Legg innav tore » 18 feb 2008, 13:27

Hvis noen lurer på hvorfor mutasjoner som regel er recessive og ikke dominante, så finnes det en forklaring på det også. Tenk deg i utgangspunktet at du har to alleler - f.eks AA - begge er like og fører til brun pelsfarge. En av dem muteres, for eksempel under dannelse av kjønnscelle og blir til (liten) a, et gen som fører til sort pelsfarge.

Mutasjonen har ført til at allelet ikke fungerer som det skal lengre - noe som er en ulempe for rotta. Men siden rotta fremdeles har et friskt allel (A) vil cellene bruke det fremfor det skadede allelet (a). Rotter med to varianter av det muterte allelet har selvsagt ikke noe valg.

cecilie02

Legg innav cecilie02 » 18 mar 2008, 13:06

hei. prøver å forstå dette og lurer på hvordan sette du opp et slikt kjema hvis du har en berkshire som er sort og en banded huskey som er sort og hvit? kanskje et dumt spørsmål, men men :P

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Legg innav tore » 24 mar 2008, 18:30

cecilie02 skrev:hei. prøver å forstå dette og lurer på hvordan sette du opp et slikt kjema hvis du har en berkshire som er sort og en banded huskey som er sort og hvit? kanskje et dumt spørsmål, men men :P


Heisann! :)

Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar. Dermed er det vel jeg som bør passe meg, for dette er ikke alltid så lett som det kan høres ut. Hvis vi ser på tamrotte sidene for feno- og genotyper, så kan vi samle opp det vi vet om genotypene til rottene dine.

Sort berkshire : Hh (berkshire) & aa (sort)
Banded husky : hh (hooded) ww (banded husky) & aa (sort?)

(banded husky er altså et navn på hooded husky)

Nå går jeg ut ifra at din banded husky er sort, men det er jeg altså ikke 100% sikker på. Her ser vi allikevel at vi vet 4 alleler for den ene, men 6 for den andre. Vi vet ikke hva w-allelene til den sorte berkshire er .. men vi vet at siden den ikke er en husky, så må de være Ww eller WW. Antageligvis er den WW. Hvis du vet hva slags kull den kom fra, så er det mulig å determinere. Hvis den kom fra et kull med husky-rotter, så er den muligens Ww. Hvis den kom fra et kull uten husky-avkom, så er den antageligvis WW!

Dermed er de allelene du må krysse mot hverandre antageligvis :

HhWWaa (sort berkshire) x hhwwaa (banded husky)


Disse genotypene kan krysses i et skjema slik jeg har laget ovenfor. Hvis du fremdeles har problemer eller om noe er uklart må du bare spørre igjen. :)


REDIGERT :

Krysningsskjemaet blir henholdsvis ganske enkelt siden banded husky bare har homozygote recessiver. Hvis dette er genotypene blir resultatene i skjemaet slik :

1:1 (50/50) berkshire & hooded
Alle blir heterozygote for Ww (altså ingen husky).
Alle blir sorte!

cecilie02

Legg innav cecilie02 » 24 mar 2008, 20:41

okey, tusentakk det hjalp :D forstår det nå :P

Brukeravatar
tore
Sover i do
Innlegg: 238
Registrert: 23 jul 2005, 19:41
Sted: Oslo

Legg innav tore » 31 mar 2008, 10:06

Husk at Mendelsk nedarving slik som dette må brukes først og fremst til veiledning, ikke til å forklare hvordan nedarving faktisk er! De 7 genene Mendel studerte var alle på forskjellige kromosom, og da oppførte de seg omtrent slik de gjør i krysningsskjemaene.

Mendelsk genetikk som her tar ikke høyde for koblede gener, noe som skjer når (noen av) genene man ser på ligger på samme kromosom og dermed har en tendens til å nedarves sammen. (Jo nærmere genene er hverandre på kromosomet, jo oftere vil de nedarves sammen). Jeg vet ikke hvilke rottegener som er koblede og hvilke som ikke er, men hvis noen her vet mer blir jeg takknemmelig dersom dere skriver et innlegg om det!


Gå tilbake til «Genetikk og avl»

Hvem er online

Brukere i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest