Statistisk sett er det selvsagt innavlsprosenten som er viktig. Som man vet fra mennesker pleier det gå bra med fetter-og kusineekteskap, men sjansen for dødfødsler, misdannelser og arvelige sykdommer er likevel økt. Sånn sett forstår jeg utsagnet bedre. Det er ikke sikkert at man ser skadene i et kull (og spesielt ikke hundekull, som pleier å være mindre enn rottekull) hvis hundene er beslektet, men ikke så nære.graden og prosenten på innavl har en god del å si
Men hvis folk tror at det ikke kan dukke opp misdannelser som skyldes innavl ved en enkel bror søster-parring eller far-datter-parring, tar de feil. Det kan skje ved fetter-kusineparring også, men sannsynligheten er mye lavere.