De så nesten ikke på hverandre engang!

Det var littegranne piping og de små yppet litt, Ole sto og slo Hoyst i ansiktet med hendene, men da løftet Hoyst hånda forsiktig, og la den lille i bakken og sto litt på ham, og da ga Ole seg..

Jeg ga opp å vente på noen stor konfrontasjon, og tok dem med opp på rommet igjen, så fikk de gå rundt på senga mens jeg gjorde buret ferdig. Hadde hengt opp 2 hengekøyer, så de kunne bruke dem hvis de ville.
Slapp dem inn i buret, og da ble det litt mer stress. De to små, Ole og Dole, løp rundt og skulle utforske alt, og under avispapiret og oppå huset, og datt ned i vannskålen når de klatra på burveggen og gikk på Hoyst osv..
Da ble Hoyst litt oppgitt. Han er jo en voksen mann, tross alt, 1 år og 7 mnd!
Og plutselig, Hoyst som ALDRI har likt hengekøyen sin, han ble så lei av de små at han klatret opp burveggen, og forsiiiktig, forsiiktig manøvrerte seg oppi hengekøya, og satte seg der, og bare slappet HELT av.. Så at han bare lukket øynene og hvilte.

De er noen rare skapninger, disse små kjæledyrene våre.

Men alt i alt, det gikk kjempefint, ingen slossing hittil!

Nå skal jeg gå og sjekke til dem igjen.
