Tror Keiko er syk

[Crazyratlady]

Jeg lot ham være igjen. Tok ikke teppet med hjem engang, så når jeg så på ham for siste gang lå han inni teppet sitt, klarte ikke å ta ham ut av det. Han så fredelig ut <3
Hva gjorde du med Smurfeline?

[Siv M]

ok jeg lot smurfine være igjen jeg også, kunne ikke la teppet være igjen pga my var med å brukte det. Smurfine var jo såpass at hun fortsatt kunne gå hun da. Men når hun hadde fått første sprøyte så holdt jeg henne helt inntil hjertet mitt å snakket lavt med henne, hun strittet i mot helt til hun var i koma stakkar ville heller være i reise buret en innen for genseren min, men jeg holdt henne der til hun roet seg litt ned da holdt jeg henne slik at hun fikk se meg foran seg å sa hun måtte slappe av å ikke stritte i mot, da så jeg hun slappet av å så gled hun sakte inn i dyp søvn, da fikk my si farvel å så ba jeg vetten ta henne med til ett annet rom for å gi siste sprøyte

[Crazyratlady]

Keiko strittet ikke imot i det hele tatt han, så jeg merka nesten ikke når han sovna engang. Eneste han protesterte på var når han fikk sprøyten. Da peip han så da var det nok vondt for ham stakkar :kjempetrist: Jeg fikk sitte på et rom med ham (for meg selv) helt til han sovna. Så skulle jeg komme inn med han når han sov. Jeg var der til siste slutt. Hun lyttet etter hjerteslag, og så var det ikke mer. :trist2:

Jeg grein under hele prosessen, klarte nesten ikke å svare på det de sa/spurte meg om.

[Siv M]

ja godt å være litt alene med de den siste stunden, jeg fikk også være alene til hun sovnet helt inn. gråt lenge jeg også å er fortsatt lei meg når jeg tenker på henne. jeg har vært å tatt farvel med mange dyr i mitt liv pga sykdom å har alltid sittet hos dem til siste sprøyte er tatt, men klarte det bare ikke med en katt vi hadde her, han bare leverte jeg. var helt knust jeg da. I går måtte jeg ta hensyn til My da ville ikke hun skulle bli skremt eller noe

[Crazyratlady]

Det er ikke lett nei :trist2:
Vite at deres siste time er kommet :grine:

[Siv M]

:nei: det er aldri lett å blir heller aldri det , alltid like tungt :kjempetrist: men vi har gjort det vi kunne for dem stakkar, det var ikke mer å gjøre en denne siste tjenesten for dem.

[Crazyratlady]

Det er sant. Det var jo siste muligheten for de.

[Siv M]

Ja er det, å det er det siste vi kan gjøre for dem i denne verden før de går over på den andre siden :sadpace:

[monlan]

Å nei, så leit!! :grine: Fryktelig trist at du også måtte avlive en av dine. Jeg begynte å grine når jeg las det som dere har skrevet over, for jeg tenker jo på Rasmus oppi alt dette og hans symptomer som ligner på Keiko og Smurfine sine plager. Og på hva som sikkert ligger foran oss til slutt. Og om det er noe vits i å fortsette å gi medisiner når det sikkert går den vegen likevel... Og i dag tidlig syns jeg det ene øyet til Loffen var større enn det andre... og han er ikke lenger den kvikke gutten han var for få uker siden. Sover mer og er mer rolig ellers også. Er så fortvilende!!! :trist2:

Så fint at du var der sammen med Keiko til det siste. Du har også gjort alt du kunne for å prøve om det var noe som ville hjelpe. Og lot han slippe når det ikke var håp lenger. :grine:

[Crazyratlady]

Ja, følte jeg gjorde det jeg kunne. Nå var det ikke vits i å utsette det lenger, godt at han har fått fred <3
Tenker på deg og Rasmus, håper det går rette veien med ham. Du får vurdere det nøye om det er noe håp for ham. Det er ikke noe lett avgjørelse å ta. Dette som er det triste og tunge med å ha dyr :trist2:

[Siv M]

ja dessverre dette er noe alle dyre eiere ofte må igjennom, denne delen av livet men det er vert det også, tenk på all kjærlighet og glede de deler med seg til oss :cheer: Se bare på mine unger på 19 uker nå, de leker å spretter rundt så fort jeg flytter på ett bein :giggle: klatrer på meg å prater og gnisser tenner, mens gamle mor som er igjen bare går rundt å spiser puffet ris, noen ganger napper hun meg i bukse benet eller sokken :nottelling: da løfter jeg henne opp.

[monlan]

Jeg er så misunnelig, Siv, som kan ha de lekende på gulvet. Det kan de ikke hos oss. Alt for mange ledninger i stua og diger sofa der de ville ha gnagd seg bol på undersiden. Min manns etterlengta og dyre hjørneskinnsofa... Ikke aktuelt med noen totter springende rundt på gulvet, her nei :nei: :giggle:
Men jeg har laga til plass slik at de kan gå fra bur til bord, via stoler til sofa og vinduskarmer og til buret og oppå buret og videre derfra opp på et skap. Men å kunne leke på gulvet må nå være et himmelrike for dine småtotter :smile2:

[Siv M]

:giggle: de får ikke gå fritt i stuen her heller, har innredet ett bad som ikke er i bruk noe særlig, til leke rom, ikke all verdens plass akkurat men mye bedre en at de ha måtte vert i buret hele tiden eller på sofaen :giggle: Skal du ha en ny liten gutt som skal fylle tomrommet til Keiko eller skal du bare ha de du har igjen nå ? jeg har akkurat bestemt meg for at jeg skal ha en liten jente jeg da, fått lov av gubben også, tror også at det er sunt for jentene her å få ett nytt liv i buret

[Crazyratlady]

Har ikke tenkt så mye på det ennå. Er ikke så gira akkurat nå når jeg så hvor vondt det var å miste han. Men får se når sorgen har lagt seg. Og om det dukker opp noen rotter for meg. Har ikke lyst å kjøpe i butikk igjen, så da må jeg vente til den/de rette dukker opp isåfall :cheerful: Vi får se hva tiden bringer.

[Siv M]

Ja ta tiden til hjelp :cheerful: her i butikken får de ikke inn rotte babyer før etter 30 mai pga de skal flytte butikken til ett større senter her i byen :bleh: men jeg har fått spørsmål om jeg vil være for vert da for noen babyer som kommer fra sverige, høres spennende ut men jeg har aldri vert det før så vet ikke hva det inne bærer da :nottelling: