Rasmus sin helsetilstand

[monlan]

Har tenkt på det. Og å bestille inn strø derfra. Litt viktig å støtte opp om arbeidet til foreningen også, har jeg tenkt. Får vente med tilvenning til nytt for til han er frisk igjen, tror jeg. Takk for tilbakemelding.

[monlan]

Hei igjen Siv. Prøvde med leverpostei i kveld. Han nesten hogg til fingeren når jeg skulle mate han og han lukta leverposteien, og det gikk et par sekunder før han ville slippe og begynne å slikke. Men det gikk ikke lenge før han rygga bakover og begynte å vaske seg rundt munnen. Etter det var det ikke snakk om å prøve noe mer. Har prøvd nå i ca 2 timer å få han til å ta maten. Prøvde i en og en halv time i dag tidlig og da gikk det ned til slutt. Han fikk joughurt etter det samt en halv teskje i ettermiddag. For å prøve å gi noe for magen. Så jeg hadde virkelig håpet at han skulle spise i kveld. Han har ikke fått noe mat utenom, for å være sikker på at han var sulten.
Etter leverposteien lagde jeg en ny dose blandet med middagsrester. av det spiste han kanskje halve. Så var det ikke snakk om å spise noe mer av det heller. Nå har jeg nettopp gitt han litt mais og maisvann og det spiste og drakk han med god apetitt. Så det er ikke bare det at han er kvalm. Det er nok smaken som er fæl.

Nå tror jeg også at Loffen har ett øye som er større enn det andre. :trist2: Han har også endret adferd i de siste par ukene. Sover mye mer og er aktiv bare noen korte perioder i løpet av kvelden. Men da springer han rundt og spiser det han får tilbudt og virker rask og frisk. Men så vil han tilbake til buret og legger seg i hengekøya. Han nyser ikke eller buster med pelsen. Han ligger å hviler. Om morningen kommer han ikke til luka for å komme ut slik han gjorde før. Nå må vi lokke de fram, begge to.

Nå har jeg mest lyst til å gi opp. Har følgt med på Smurfine og Keiko og hvilken veg det har gått med dem. De hadde jo lignende symptomer. Dersom jeg ikke får han til å ta medisinen sin i morgen så må han få slippe noe mer. For jeg orker ikke å tvinge i han medisinen med sprøyte. Det kommer ikke på tale. Han kommer til å hyle og kjempe mot sprøyta. Og når en tenker på at han nok har smerter i hodet og øyet så kan en bare tenke seg hvor smertefullt og skremmende det er å kjempe mot meg og sprøyta med alt han har av krefter. Det gjør jeg bare ikke.
Men hva da med Loffen??? :trist2: Om han nå også er syk og må til med 2 typer øyedråper, samt like fæl medisin... Og han som alltid har vært så småspist. Og så å bli alene uten Rasmus, som han har vokst opp sammen med. Nei, det er så fælt dette.

Vi har bare hatt de i noen få mnd, men jeg er blitt så glad i gutta mine. Jeg har kun hatt alenerotter før og hadde bestemt meg for å ikke gjøre det igjen. Skulle ha to, denne gangen. Men det er jo like fortvilende. For når en dør så sitter den andre alene igjen. Så en bør nok minst ha 3 rotter, til enhver tid. Og friske dyr fra friske foreldre fra gode oppdrettere. Dette skal jeg ikke utsette meg eller rottene mine for igjen, å få syke dyr. Eneste trøsten er at jeg er overbevist om at de har hatt det så godt som det er mulig å få det her hos meg. Sånn i all beskjedenhet... :giggle: og dersom jeg ikke kjøpte de på dyrebutikken så kunne de ha kommet til noen som ble lei de og ikke brydde seg om de var syke og lot de ligge til de døde av det. Og så har jeg, Rasmus og Loffen hatt mange fine stunder der vi har blitt kjent med hverandre og jeg har fått tillit av dem. :grine: Uff, her sitter jeg og skriver og griner og skriver, og syns synd på meg selv. Er jo guttene det er synd på :klaskepanne:
Det hadde vært så mye enklere om de hadde vist tegn på smerter, da hadde avgjørelsen vært letter å ta.

[Siv M]

huff da dette var triste greier, kanskje du skal spørre veterinæren om råd, for begge guttene, jeg truet i smurfine sin medisin ett par dager å hun slet seg nesten ut på å stritte i mot stakkar, å så etter hvert at det var til ingen nytte så den siste kvelden og dagen så slapp hun det, da fikk hun bare god mat og kos. Du får gjøre det du synes er best for dine rotter, noe enkelt blir det ikke uansett hvilket valg du tar dessverre. Skjønner godt at du er lei deg å frustrert ja :trist:

[Siv M]

Det er jo pga disse dumme sykdommene de får så ofte at man av og til har lyst til å gi opp rotter for en stund, men de gir oss mye glede også.

[Crazyratlady]

Huff, det skal ikke være lett nei :trist2:
Tenker på deg nå, håper det går bedre med Rasmus enn det gjorde med Keiko og Smurfeline. Selv om de begge har det bra nå da<3

[Siv M]

Ja det samme håper jeg, håper han får i seg alle medisiner han skal ha, å at han blir frisk fort igjen

[monlan]

Nå er jeg bare SÅ glad. Medisinen gikk ned uten problemer i dag på morningen. Blanda i banan og mais, knust til en litt klumpete grøt. Tablettene knuser jeg til mel slik at han ikke må tygge noen klumper.
Det gikk dessverre ikke med leverpostei
Og jeg fikk begge dråpene inn på øyet hans, med endel protester, men ikke skriking. Han liksom resignert litt når jeg drypper. Sitter i ro noen sekunder, slik at jeg rekker å få på dråpen.
OG ikke bare det: Han holder hodet beint!!! I dag satt han oppå buret og så på meg med øynene "i vater". Fantastisk, og jeg syns at øyet hans er mindre... Men det la jeg merke til i går også.
Nå er jeg glad, nå. Hadde vondt i magen da jeg lage til dosen hans i dag, for jeg hadde bestemt meg for å la han få slippe om han ikke spiste opp medisinen. Da hadde det ikke vært noe mer håp. Men nå er han jo blitt mye bedre siden han ikke vipper hodet til siden. Jeg syns også han var så kvikk når han klatra opp på buret i gå kveld...
Krysser fingre om at dette fortsetter. Da har han ikke en svulst, men en infeksjon som antibiotikaen ser ut til å ta knekken på. Men det er alt for tidlig å juble enda. Men jubler likevel, jeg :cheeeers: :cheeeers:

[Milla]

Så godt å høre :cheerful:

[Siv M]

:cheeeers: kjempe bra, flinke Rasmus :lovey: kjempe gode nyheter :cheer:

[Crazyratlady]

Kjempegode nyheter, håper det bare går rette veien nå!:)

[monlan]

Takk for fine tilbakemeldinger.
Han spiste medisinen sin i kveld også. Men vi brukte 2 timer... Han spiste ca halve i ni tida. Så var det ikke snakk om å spise mer. Enda han nok var sulten, for han hadde ikke fått annet enn litt joughurt siden frokost. Jeg satte bort fatet og han fikk en pause på ca en time. Satte så fram fatet igjen men han ville ikke ha. Så da matet jeg han med fingrene, og da var det vist litt mer fristende :happy: Han spiste halve av det som var igjen og begynte å vaske seg. Men ville ikke ha mer. Så jeg ventet en time til og prøvde igjen, da spiste han resten. Så fikk han agurk og (den væskefylte delen av) kinakål. Jeg synes han drikker for lite så prøver å få i han væske på den måten. Han liker ikke å drikke fra fat eller fra fingeren. Så om jeg lager til søt saft eller noe annet, så vil han ikke ha det.

I dag var øyet hans fint, men litt tilbakegang nå i kveld. Men nesten ikke synlig. Dessverre så synes jeg han holdt hodet skjevt også i kveld. Men ikke når han satt eller lå å hvilte, men når han gikk og strakte seg og snuste. Hm Og så beit han datteren min nå i ettermiddag, Hun ville klappe han mens han lå å hvilte. Han så hånda og snuste på den den. La seg ned igjen for så å angripe den med et bitt. Såpass dypt at hun blødde. Men vist nok ikke så dypt som han bet henne før, da han bet oss ofte. Jeg merket også at han var veldig avvisende mot å bli klappet i kveld. Gjespet i ett sett, når jeg holdt hånda nært han. Det har han ikke gjort på lenge. Så jeg er jo redd for at han har smerter og biter for å få fred. Men tror helst at han er kvalm pga medisinen. Jeg fikk klappe han flere ganger uten at han bet meg, men var lett å se at han ikke likte det. Så han fikk stort sett være i fred. Men jeg ville demonstrere for han at det ikke er lov å bite, uansett. La hånda ved siden av han og lagde skjennelyder til han når jeg så at han var tilbøyelig til å bite. Virket som han skjønte det og lå liksom avventende og avvisende mens jeg klappet han ei lita stund. Men han bet ikke.

Synes øye til Loffen var bedre. Han var i fin form i kveld. God matlyst. Men sover enda mer enn han gjorde før.

[Siv M]

Så bra at han får i seg medisiner , selv om det brukes lang tid på det, er viktig at han får de i seg da for at han kanskje skulle bli bra forhåpentligvis. Kanskje han bet fordi han ville være i fred, å synes det er både slitsomt å stressende med de medisinene, Smurfine var heller ikke noe fornøyd med meg vet jeg når jeg holdt på å mase i henne de medisinene, heldigvis så gikk det bedre på slutten, selv om det var til ingen nytte :trist:

[Matmor]

Jeg leser om en del klassiske smertetegn i denne tråden, og det bekymrer meg. Spisingen av avispapir (kalles pica på latin), og at han har begynt å bite/ville bite når han blir tatt i tyder definitivt på at livskvaliteten ikke er så bra. At han bare spiser myk mat og drikker mye er også tegn på at noe er galt.

Ad:

Hun sa at det var en oppfatning blant veterinærer at alle rotter hadde dette viruset, men at det slo ut ulikt på rottene. Noen gikk hele livet uten symptomer, andre ble litt syke og kunne behandles mens noen igjen ble så syke at de ikke kan behandles. Stemmer dette, Matmor? Jeg mener å huske at du skrev at du aldri har lvi på rotter fra dine kull?

Det kan være interaksjoner mellom virus og bakterier. Myco er en bakterie som er kjent for å ha omtrent samme effekten som slike virus: det gir (andre) bakterier muligheten til å blomstre opp. Men jeg mener å ha lest at Myco bruker tid på å gi den arrdannelsen som gir kroniske lyder fra luftveiene, og bakgrunn for andre bakterier til å bite seg fast. Derfor er sjelden myco et problem på helt unge rotter. (Jeg har ikke sett noe bevis for det, men det høres rimelig ut i mine ører.)

Jeg skrev nok at jeg ikke hadde hatt lvi på mine kull ennå ennå. Det stemmer forøvrig ikke lenger, for tre av de 13 ungene fra Berømte briter-kullet har hatt luftveissymptomer. Hva det nå er, har det bare rammet unger, og med et intervall på over 14 dager mellom hvert tilfelle. Den første er ferdig behandlet og frisk, muligens hadde han blitt symptomfri uten behandling siden han sluttet å hoste med det samme kuren startet. Nr. 2 skal starte opp med sin andre antibiotikakur etter at den første infeksjonen kom tilbake igjen så fort kuren var ferdig, og den tredje er forhåpentligvis blitt frisk etter sin første kur. Ingen av dem har hatt nedsatt allmentilstand, ingen headtilt. Siden to av rottene ble klart bedre av antibiotika må det være bakteriell infeksjon på toppen. Jeg er nokså sikker på at det er et virus i bakgrunnen her, som bare må gå sin gang. Flokken min er ikke så stor at det ikke burde dø ut på en seks ukers tid, så jeg får bare smøre meg med tolmodighet.

[Siv M]

Nå jeg skulle gjøre rent det CN buret jeg skal bytte inn i dag så jeg at to av hjørnene hadde blitt gnagd i stykker, jeg misstenkte med det samme at det var smurfine som hadde gjort det stakkar å tenkte at hun kan ha hatt vondt om natten, hun var veldig til å gnage på alt i perioder bare, mens i andre perioder kunne det gå veldig lang tid før hun begynte å gnage på noe, jeg skal ikke utelukke at det kan være en av de andre som kan ja gjort det så klart, men har aldri sett de har gnagd slik som smurfine gjorde, det gjenstår å se om det er noen av de andre, etter at jeg har hentet det nye buret, om det blir gnagd på hjørner da. Matmor, lykke til med dine totter med lvi, håper de blir friske snart å ikke får det tilbake igjen.

[monlan]

Takk for tilbakemeldinger, Siv og Matmor.

Det at Rasmus for det meste får myk mat er fordi jeg blander medisinen i det og at jeg må være sikker på at han er sulten når jeg gir han blandingen av banan/ mais og antibiotika. Og da bruker han opptil 2 timer å spise det fordi han ikke liker smaken. Gir jeg han ren mais eller banan så går det ned på høykant. Jeg har valgt å lage en litt stor porsjon slik at smaken av antibiotika ikke skal bli så konsentrert og heller bruke litt tid. Men porsjonen er såpass liten at han hadde slukt den om han hadde vært frisk. Men når han har fått i seg all medisinen og litt joughurt etterpå, så gir jeg han Rat Nature (skal bestille strø og for fra foreningen når han er blitt frisk) og harde havreknekkebrød, samt en halv mandel når jeg legger meg. Alt dette spiser han med god matlyst. Så det er ikke noe problem for han å spise eller holde hard mat. Han bare liker ikke antibiotikaen. Jeg legger også frem agurkskiver og det hvite i kinakål om kvelden før jeg går til sengs. For jeg er så usikker på om han drikker nok. Kjenner på nakkeskinnet hans hver dag og kan ikke merke at han er uttørket. Jeg er ikke så erfaren med dette, men skinnet kjennes som hos de andre rottene jeg har hatt før. Men ikke så myk som Loffen. Rasmus er mye større enn han og grover i huden/ pelsen, liksom. Jeg har også blandet i litt vann i banan/ mais/ antibiotikablandingen hans for å hjelpe han å få i seg nok væske. Joughurt liker han ikke noe særlig, men slikker i seg litt. All annen mat som han pleide å få før, sluker han. Så matlyst har han. Jeg har sikkert uttrykt meg litt feil.

Men han gnager endel på papp og litt på en trestubbe og det ser ut som han spiser noe pappen og på avispapir. Tror ikke han gjorde det før. Er det et smertetegn? Er det ikke fordi han er kvalm? For å regulere magen.. Jeg trodde det.. Vet at hunder og katter spiser gress når de er kvalme. Men det er kanskje for å kunne kaste opp. Men det kan jo ikke rotter..

Det at han biter er jo ikke bra og kan absolutt tyde på smerte. Men han har ikke vært trygg på barna mine og mannen min før heller. Selv om han ikke har bitt de på et par mnd. Men de har ikke klappet han så lenge han har vært i buret. For det var kun der han bet. Nå har vi lagd til en koseplass oppå buret, og det var da datteren min prøvde å klappe han. Det er kun meg han er litt trygg på og jeg kan klappe han også inne i buret uten at han biter, men det er bare av og til at det ser ut som han liker det og legger seg flat og gnisser tenner. Ofte godtar han det bare og venter til jeg er ferdig :giggle: , før han legger seg ned. Eller så går han vekk for å få være i fred. Men han har ikke bitt meg etter at vi begynte med "bli kjent, kose, klappe og løfte opp" trening. Men da hun tok hånda inn i huset hans oppå buret så gikk ikke det bra. Alle kan klappe han når han er i sofaen, men da bryr han seg ikke, bare går/ springer videre. Han har ikke vært i sofaen de siste par ukene, for han vil helst sitte å vaske seg eller ligge. Så det er klart at han er syk. selv om jeg nå prøver å legge vekt på det som er positivt. Fint du sier i fra Matmor så jeg er obs på at biting også kan skyldes smerter.

Han har ikke så utpreget headtilt lenger. Som regel bare når han skal klatre opp eller ned. Så det kan se ut som medisinen virker. Når han spiser eller sitter og ser på meg er han helt fin. Og øyet hans er mye bedre. Kun av og til at jeg kan se at det ene er noe større, men selv da er det så lite at jeg må studere litt før jeg kan se det. Sånn er det med Loffen også, nå. Men jeg vet ikke om det har vært slik hele tiden, for en må liksom vite om det for å legge merke til det.

Rasmus nyser mindre også. og uten at det kommer puss ut av nesa når han nyser. Tror jeg, i alle fall.

Jeg er også bekymret for om Rasmus lir, har smerter. Og forstår din bekymring. Men jeg føler at jeg må prøve ut denne kuren og han ser ut til å bli bedre. Har ikke hjerte til å avlive han før jeg har prøvd. Vet det høres fælt ut at han kan ha smerter og jeg ikke lar han slippe. For han har jo ikke vondt av å dø, for å si det slik. Det er jo jeg og Loffen som vil ha vondt av det. Og når jeg nå leser det jeg har skrevet her så kan det virke som jeg prøver å rettferdiggjøre meg selv og hvordan jeg tolker han, på hans bekostning :trist2: Men jeg er veldig obs nå, på alle endringer. På godt og vondt. Og veldig fint at du og andre gir meg tilbakemeldinger og egne erfaringer. Jeg skal fortsette å skrive så detaljert som mulig om hans utvikling, så håper jeg at du og dere andre kan si fra til meg om jeg tolker han feil når det gjelder smerter. Eller andre ting.

Det var dagens avhandling fra monlan :giggle: :lolface: