Avlivning

[tonjee]

Nå er det snart på tide for lille Sani.
Etter ett og et halvt år er det på tide å la henne slippe. Egentlig burde vi gjort dette før, men det er vanskelig å klare å sette en dato for når den lille skal forlate oss. Men nå kan vi ikke vente lenger, og jeg vil helst at hun skal slippe før det blir ille, og svulsten begynner å plage henne...
Egentlig skulle vi dra til dyrlegen og avlive henne, men forrige gang vi var på dyrlegebesøk ble hun helt vettskremt, stakkar, og var helt ute av seg.
Er det ikke noen alternativ måte å gjøre det på? Så hun slipper å være så redd de siste minuttene av sitt liv?

[Itchigo]

Kansje ha et mørkt pledd rundt reiseburet så hun ikke blir så stresset? Ikke gøy...

[tantepose]

Ja dette er vanskelig! Ha henne i et teppe og hold henne inntil deg.Si at du vil holde henne når innsovningssprøyten blir satt.Åpne teppet så de får satt sprøyten i nakken/ryggen.Så kan du sitte med henne inntil halsen din og snakke rolig med henne og kose,hold teppet over henne.Dette er fryktelig trist og vondt,men du vil være glad etterpå for at det gjikk for seg i kontrolerte former.La henne kjenne pulsen din og høre stemmen din til hun sovner. :rottehode: Trøstetanker fra meg.<3

[Matmor]

Et annet tips: hvis du kan få time tidlig på morgenen kan det hende hun er roligere. Dyr kan lukte om andre har vært redde der de er. Om morgenen, når det er renvasket hos veterinæren og mange timer siden de var dyr der inne, lukter det ikke like mye redsel av undersøkelsesbordet.

Eller du kan høre om det er mulig å få tatt en hjemmeavlivning, slik at veterinæren kommer hjem til deg.
Det er i alle fall verdt et forsøk. :rottehode:

[tonjee]

Takk for svar.
Det er ikke selve reisen hun er redd for. Hun elsker å kjøre bil, og sitter og gnisser tenner og legger seg til for å sove hvis hun ligger i et bur, er hun ute skulle hun gjerne være både høyt og lavt og utforske alt og se ut av vinduene om mulig, for det er jo helt sinnsykt spennende!
Det er bare det at når vi kommer inn til dyrlegen, med masse nye lukter og fremmede mennesker, blir hun kjemperedd og skjelver av skrekk stakkars liten.
Vi får se om vi finner noen som er dyrlege som hadde giddet å komme hjem og gjøre det, men jeg tviler egentlig på det...
Har hatt rotter i snart 10 år, og kun en av dem har vi måttet avlive selv (De andre har bare blitt funnet døde, uten noen symptomer i forkant), og hun tok vi selv, hjemme. Fikk sprøyte av en dyrlege, som mamma og en venninne satt på henne. Veldig greit, egentlig.
Tror ikke vi får til samme opplegget nå. Men kan i så fall prøve å bare pakke henne inn i et pledd og sitte med henne, gi henne noe å tygge på eller noe slikt, og så bare sitte med henne på fanget til det hele er over...

[Beate]

Så trist
Kanskje du får lov å gjøre det ute på plenen mens du holder henne? Vet ikke hvor bøyelige dyrleger er på slike rutiner.

[tonjee]

Det er ikke så veldig mye plen borte ved dyrlegen der, akkurat, bare masse asfalt og veier

[tonjee]

Vi har fått tak i en mann som er dyrlege som sa at vi gjerne kunne ta henne med hjem til ham. Å, så utrolig letta jeg ble nå!