Her er det nok noen misforståelser om hvordan lovverket vårt fungerer ute og går...
Det er mange lover som begrenser hva man kan skrive inn i en kontrakt. En arbeidsgiver og en arbeidstaker kan ikke "bli enige om" at arbeidsmiljøloven ikke gjelder, og en selger og en kjøper kan ikke "bli enige om" at kjøpsloven ikke gjelder. Hvis noen selger et dyr eller en plante, mister de retten til å bestemme over videre formering, salg, annen avhending eller avlivning. Dette skyldes sedvanen for salg av dyr og planter i Norge. Denne sedvanen endrer seg ikke fordi noen rotteoppdrettere de siste årene har begynt å utforme egne kjøpskontrakter i strid med tradisjonen.
Legg merke til at jeg snakker om sedvanen når det gjelder planter og dyr. Andre varer har andre sedvaner. Dette er noe de fleste av oss forholder seg til hver dag. Vi vet godt at vi ikke kan kopiere dataprogrammene vi kjøper for å selge dem - men de fleste av oss ville riste på hodet hvis Plantasjen satte opp skilter om at krydderplantene bare ble solgt for å ses og luktes på, ikke spises. Og at gartneren kunne reise hjem og hente både morplante og avkom hos deg, hvis du fant på å formere dem.
Faktisk, hvis en gruppe rotteeiere bestemte seg for å prøve å skaffe seg en monopolsituasjon på salg av rotter med bestemte genetiske linjer, tror jeg det også ville være i strid med gjeldende lovverk. Man kan ta patent på genmanipulerte stammer, men ikke på "avkom av X og Y". Eneste måten å kontrollere på - er å ikke selge!
Den mest nyttige og lett forståelige informasjonen om hva som gjelder ved salg av dyr, har jeg funnet på sidene til NKK (Norsk Kennelklubb) og diskusjonssider som omhandler kjøp av hund og forvertavtaler.
Et salg er et salg, men det er selvsagt noen som ønsker å omgå reglene når det gjelder dyr. En måte å gjøre det på er å skrive en forvertkontrakt. Da står oppdretter som eier, og forverten har ingen juridiske rettigheter på dyret ut over det som står i forvertskontrakten. Forutsetningen for at dette skal være lovlig, er at det ikke tas penger for dyret (i alle fall ikke i nærheten av hva dyret ville ha kostet på det åpne markedet), og at eieren betaler mesteparten av utgiftene på dyret. Ellers vil rettsapparatet anse det som salg, og kjøpsloven gjelder. Det er selvsagt alltid noen som vil prøve seg. Det skal være eksempler på hundeoppdrettere som systematisk misbruker regelverket. Derfor finnes det en rekke anbefalinger om hva forvertskontrakene bør inneholde for at det ikke skal regnes som salg eller utbytting av forvert. Jeg anbefaler alle som tenker på å bruke en forvertskontrakt, enten de er oppdrettere eller folk som ønsker seg rotter, å ta en titt på diskusjoner rundt forvertskontraker på nett.
Forskjellige foreninger for omplassering av dyr opererer også med kontrakter med begrensninger på avl, avlivning og avhending. Selv om "adopsjonsgebyret" for rotter faktisk er høyere en butikkpris for rotte i enkelte tilfeller... Dette er muligens lovlig fordi ideelle organisasjoner som Dyrebeskyttelsen ikke regnes som kommersielle foretak. En oppdretter vil ha problemer med å argumentere for at de kan ta penger for dyret, og likevel ikke være et kommersielt foretak. Forøvrig tror jeg ikke Dyrebeskytelsen forenter at folk følger avtalen. Da jeg ringte for å si fra hvorfor jeg trodde det var på tide å avlive Ramses, var de nokså overrasket i den andre enden over at jeg tok kontakt!
Uansett er det forskjell på å ha rett, og få rett. Og besittelse er mer enn halvvegs til eierskap... For å få tak i en rotte hvor forvert bestrider retten til å hente dyret, kan man ikke bare troppe opp selv. Man må ha hjelp av politiet. Det tar tid. Ellers heter det selvtekt - og det straffes strengt! Jeg regner med at det blir omtrent som å få kastet ut en leieboer som ikke betaler husleie. (Tar ca. 6 mnd., koster noen tusenlapper, ørten telefoner og brev.) I mellomtiden er det stor sjanse for at rotta er død, eller bare "borte", og forverten er høyst begrenset erstatningsansvarlig.
Manglende evne til formering, eller kjente svakheter i en avlslinje anses som en betydelig mangel ved varen når varen er et dyr. Hvis man velger å selge steriliserte dyr, må kunden opplyses om det før salget. Dersom en oppdretter kjenner til gode grunner til å ikke avle på en rotte, skal disse også formidles før salg. Men i følge lovverket er det rottens eier som bestemmer over dens reproduksjon, så langt naturen er villig.
Inger
Og det er jo dumt, så ja man burde selge kun til de man stoler på. Selvfølgelig er det jo noen som følger disse kontraktene da og det er jo kjempe bra 
også vil det alltid være de som ikke gjør det. 