Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Generelt om rotter, spørsmål om rotter som ikke passer inn under de andre kategoriene

Moderator: Moderatorer

Post Reply
Surita
Pinky
Posts: 7
Joined: 18 Aug 2012, 23:44

Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Surita »

Dette blir dessverre et utrolig trist første innlegg på dette forumet fra meg.
Jeg fikk 2 jenter for ikke så veldig lenge siden og de fikk navnene Zelda og Pixel. Jeg har blitt ordentlig glad i de små krabatene etterhvert. Zelda var den tøffeste av de to og det tok ikke lange tiden før hun ble så tam at hun kom hoppende ut da jeg bare gikk bort til buret og åpna luka. Pixel er litt mer reservert og tilbakeholden, men har vært trygg så lenge søstera var rundt henne.

I dag skjedde mitt aller verste mareritt... Jeg tok Zelda ut for å kose med henne og der kom selvfølgelig katten og skremte henne. Hun fikk helt panikk og hoppet ned på gulvet. Katten handlet på instinkt og jeg hørte bare et skrik så var alt over. Jeg er helt knust... Jeg er så lei meg at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå. Jeg kan ikke klandre katten for den handlet jo bare på instinkter... Jeg føler meg helt grusom for jeg rakk ikke redde henne. Jeg prøvde å bryte opp kjeven på katten, men det var forsent... :sob: Hun døde momentant....

Jeg får sånn dårlig samvittighet når jeg ser på stakkars Pixel som klatrer rundt i buret helt alene og venter på at søstera skal komme tilbake til henne. Hva i all verden gjør jeg nå... Pixel er bare ungjente stakkars og hun bør jo absolutt ha noen sammen med seg og det føles helt grusomt å allerede tenke på å skaffe ny i stedet for Zelda... ingen kan erstatte kosejenta mi.. Men hva er best for stakkars Pixel? Jeg er helt rådvill her og dette er første gangen jeg har rotter.

wollf
Gammelrotte
Posts: 7311
Joined: 24 Oct 2008, 18:34
Location: Bergen
Contact:

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by wollf »

huff.... så grusomt. desværre er det slik som kan skje.særlig med små rotter.
ikke klandre deg selv, du gjorde det ikke med vilje.
et tips er å lære katten at dette er farlige dyr. jeg brukte spruteflaske med vann og min sinna rotte soria. hun gikk til angrep på kattene.

du bør skaffe en ny liten til den du har, og tenke at du nå har lært og dette vil ikke gjennta seg

Surita
Pinky
Posts: 7
Joined: 18 Aug 2012, 23:44

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Surita »

Har ringt rundt til dyrebutikker rundt oss og hørt og fant en dyrebutikk som hadde ei lita jente på 7 uker. Jeg tror hun er ca samme alder som Pixel er også. Hun er nok bare litt yngre enn Pixel. Det er bare en drøy måned siden vi fikk henne og Zelda. De var veldig små stakkars og har holdt så godt sammen. Jeg bare gråter og gråter akkurat nå...

Kosejenta mi... aldri mer skal jeg få se de søte små øynene hennes som ser på meg når jeg kommer bort til buret. Aldri mer skal jeg få kjenne værhårene som kiler meg og den myke myke pelsen hennes. :sob:

Dette var mitt aller verste mareritt.... Jeg tror ikke det kunne vært så mye jeg kunne gjort for å hindre dette her heller... Zelda stakkars fikk helt panikk og bare pilte avgårde og hoppet ned før jeg rakk å få sukk for meg. På ett vis får jeg vel være glad at hun døde momentant og at ikke katten fikk pint henne. Det var ett fast bitt over nakken og så var hun borte...

wollf
Gammelrotte
Posts: 7311
Joined: 24 Oct 2008, 18:34
Location: Bergen
Contact:

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by wollf »

neste gang vet du at pus skal være i annet rom. ikke klandre deg selv. uhell har skjedd de fleste av oss

Urokråka
Sofaspiser
Posts: 159
Joined: 23 Mar 2012, 00:21
Location: Nittedal
Contact:

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Urokråka »

Hvor bor du da?

Surita
Pinky
Posts: 7
Joined: 18 Aug 2012, 23:44

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Surita »

Bor i Østfold.
Nå har vi vært på dyrebutikken og henta den andre rotta. Hun har fått midlertidig bosted i et hamsterbur. Så skal vi prøve å la de to møtes litt forsiktig når sønnen min er i seng. Ble enige med dyrebutikken om at hvis det ikke skulle gå mellom de to så får vi lov å returnere henne til dem så hun slipper å bo alene i et alt for lite bur stakkars.

Jeg fikk litt sjokk da jeg fikk møte henne. Det her var ikke noen liten rotte som Zelda var og Pixel er. Det er en dumborotte! :sjokka: Hun er kvikk og nysgjerrig så jeg håper dette her funker.

Men ja... har lært på den verst tenkelige måten... :trist2: Nå får ikke engang kattene lov å se på buret... Jeg skal sette en kommode inn på soverommet vårt tenker jeg og så skal jeg sette buret inn der og ha kattefri sone. Det blir dessverre ikke like mye sosialt for rottene sånn sett for da må vi gå inn dit for å kose med dem. Men det er tryggere å ha dem der. Nå blir det å tenke sikkerhet framover. Så får heller rottene finne selskap i hverandre og få kos av oss mennesker på kvelden når sønnen vår er i seng og vi kan gå inn dit og sitte litt med dem. Vi har god tid på kveldene så de kommer nok ikke til å lide noen nød tenker jeg. Jeg tror det er en mye mer fornuftig løsning enn å ha dem stående her i gangen hvor kattene kan komme til å skade dem gjennom nettingen også om de kommer seg opp på kommoden.

Jeg er enda i sjokk og er ikke helt komfortabel med at det er ei ny rotte i hus så brått og plutselig. Men jeg tror det er til det beste for Pixel at hun ikke er lenge alene. Alle jeg har snakket med sier det samme... dette er det beste... ny rotte på ca samme alder som kan ta over som venninne og trygghet for Pixel. Pixel er veldig sky og har hatt mye trøst i sin søster Zelda... dette er det absolutt verste som kunne ha skjedd for henne stakkars... Jeg sørger og klarer ikke helt forstå at hun virkelig er død. Men det var ikke et livstegn heller... hun er og blir borte og det som har skjedd kan vi ikke gjøre om...

Nå må vi bare tenke på det beste for stakkars Pixel og den nyankomne. Tusen takk for svar her forresten. Jeg er glad jeg ikke fikk kjeft her inne, men ble møtt med forståelse. Jeg vet ikke om jeg kan tilgi meg selv for det som skjedde i dag... men samtidig så vet jeg at det ikke var så mye jeg kunne gjort annerledes annet enn å aldri mer ta ut rottene på samme rom som kattene. De må holdes adskilt og sånn må det bli. Ikke alle dyr kan gå sammen selv om jeg skulle ønske det aldri så mye. Jeg er jo like glad i alle dyr. Rottene trenger trygghet og det får jeg sørge for å gi dem med å da la de få soverommet vårt som fast tilholdssted og nekte kattene adgang.

wollf
Gammelrotte
Posts: 7311
Joined: 24 Oct 2008, 18:34
Location: Bergen
Contact:

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by wollf »

høres ut som om du har gjort det du kan for å rette på det. mere får du ikke gjort. kos deg heller med de små så den nye og pixel kan bli trygge sammen og på deg. legg det bak deg og ta heller lærdommen videre.
men bra du deler det med oss så kanskje noen andre slipper å gjøre samme vonde lærsdom selv

Niana
Alfatryne
Posts: 1021
Joined: 02 Jan 2011, 03:20
Kjønn: Kvinne
Location: Oslo

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Niana »

Uff, så leit :sorry: *trøste*
Kan tenke meg at det må ha vært forferdelig å oppleve noe sånt, men det var absolutt ikke din skyld. Det er vanskelig å vite hvordan dyr reagerer, kanskje vi er for vant med at dyrene våre bare er snille koseklumper, og glemmer at de har sterke instinkter.
Jeg har selv hatt rottene på fanget med kattene mine i samme rom, og selv om det alltid har gått bra vet jeg jo egentlig at det er en risiko og at jeg burde stengene kattene i et annet rom når rottene er ute.

Jeg synes ikke du behøver å sette rotteburet på et annet rom og stenge de vekk fra dere pga katten. Jeg ville heller hatt de der de står nå, men ikke latt de være på utsiden av buret mens katten var der. Heller steng den inne på et annet rom når rottene har utetid. På den måten kan du også bedre lære katten at rottene er fyfy, ved å f.eks sprute vann på den om den går nær buret/slår i sprinklene. Lær den å holde avstand mens rottene er inne i buret, og ha den i et annet rom når burdøra er åpen.
Hvis du er redd for at katten skal hoppe opp på buret og tippe det (vet ikke hvor stort bur du har) så kan du jo evt ha buret på soverommet når du selv ikke er hjemme/om natten, og sett/spenn det fast i noe om dagen, mens det står i stua (hvis det var der du hadde det først)
Cecilie med Heike, Killi og Theon/Reek

R.I.P Guttene mine

Surita
Pinky
Posts: 7
Joined: 18 Aug 2012, 23:44

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Surita »

Vi fant ut at vi måtte bare prøve å la de to hilse på hverandre. Så vi rydda utav en stor puff som har stått i stua her. Det er et nøytralt sted ingen av rottene har vært oppi før. Utstyrte oss med spruteflaske og et håndkle klar til å gripe inn dersom det skulle bli full kræsj og krig. Vi holdt pusten av spenning da vi slapp dem løs oppi puffen. Først tittet de bare på hverandre litt før de løp bort til hverandre og snuste ivrig. De løp litt i ring og prøvde å få snuse i baken på hverandre og løp fram og tilbake oppi puffen. Ingen tegn til aggressivitet eller å ville angripe hverandre. Etterhvert ble de litt tøffere og begynte å bryte hverandre ned i bakken og finne ut av hvem som skal være sjefen liksom.

Det ser ut som at Pixel vant den første runden. OG det helt uten noen biting eller skrik! Det foregikk helt lydløst og den nye rotta bare underkasta seg helt tilslutt. La seg flatt ned og lot Pixel bare herje rundt. Tilslutt satt nye rotta med øynene nesten helt lukket og Pixel holdt på å vaske seg mens hun satt tett inntil. Altså to avslappede rotter etter det lille jeg kan om kroppsspråk.

Vi tok en råsjans og vaska store buret godt før vi putta begge sammen. De fortsatte litt runddans der inne, men fortsatt ingen biting eller alvorlig krangel. De er bare veldig nysgjerrige på hverandre og lekne. De klatrer rundt i buret og det er liksom som de utforsker det helt på nytt sammen selv om Pixel allerede har bodd der en liten stund. Dette her gikk jo over all forventning! Sist jeg tittet inn til dem så hadde Pixel satt seg godt tilrette på taustigen sin som normalt og den nye holdt på å bygge seg reir inni ei pappeske jeg har gitt dem. De kom begge bort til meg og snuste på meg da jeg holdt hånden bort til buret og snakket til dem. De har spist og drukket begge to.

Er det noe jeg bør være obs på nå de første dagene framover? Tegn på trivsel/mistrivsel jeg må se opp for? Jeg håper av hele mitt hjerte at de to finner tonen sammen og vil trives. Det fortjener Pixel virkelig etter det grusomme som skjedde i dag. Jeg er glad buret sto i gangen her og ikke i stua der det skjedde. Hun fikk ikke se det heldigvis. Jeg har forstått at rotter er veldig intelligente dyr og at sånt noe kan være fryktelig skremmende for dem å se.

Skaubytroll
Alfatryne
Posts: 1741
Joined: 12 Feb 2004, 20:29
Location: Enebakk

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Skaubytroll »

Unge rotter er stort sett problemfrie å sette sammen - så dette går nok helt sikkert helt fint! :bounce:

Lykke til videre med to små :)

(selvfølgelig skal man alltid holde et øye med om det dukker opp bittskader o.l. men siden dine er fra dyrebutikk ville jeg heller være mer oppmerksom på kløsår rundt hals og ører, dyrebutikkrotter har ofte blindpassasjerer med seg ;) )
Skaubytrollets rotteri
NTF Nettbutikk
Mat og strø av ypperste kvalitet.

Surita
Pinky
Posts: 7
Joined: 18 Aug 2012, 23:44

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Surita »

Jeg er helt overrasket over hvor utrolig glatt dette gikk. De er fortsatt sammen og nå ligger de sammen i samme sovehule og bare koser seg. Ser at nye rotta er litt mer aktiv enn Pixel er, men betyr vel bare at vi får gi henne litt ekstra ting å bryne seg på så hun ikke begynner å kjede seg og plage sin lille venninne. De har vært snille og rolige i natt egentlig. Jeg har vært flere ganger og jaga bort katt som klatra på buret. Måtte ha soveromsdøra åpen for å lytte etter guttungen som har øreverk. Jeg har sovet temmelig urolig og har gitt katten en dusj med vannflaske hver gang han har vært borti buret. Makan til sta katt... :mad2:

Nye rotta er kjempesøt og trenger et navn. Får gruble litt mer på den.

Surita
Pinky
Posts: 7
Joined: 18 Aug 2012, 23:44

Re: Sjokk og sorg... hva gjør jeg nå?

Post by Surita »

Nå har nye rotta fått navn. Rita ble det. Etter den første hamsteren jeg hadde som barn. Hun var også svart med litt hvitt på brystet. Jeg har sett en liten stripe nedover på rotta også så det passer jo bare perfekt.

Er fortsatt veldig lei meg for det med Zelda og jeg synes det er like rart hver gang jeg går inn på rommet og finner den store svarte rotta i buret der. Hun er betydelig større enn Pixel og det er så rart at hun er yngre enn pixel også. Jeg savner Zelda noe veldig og klarer ikke å slutte å være sint på meg selv for at jeg måtte ta henne ut av buret akkurat da. Og at jeg ikke jaget vekk katten i stedet for å la rotta se katten... Men jeg slapper mer av med de to rottene som lever nå da. Vi koser masse inne på soverommet og kattene får ikke lov å være der så lenge jeg koser rotter. Jeg har blitt mye tøffere med å la rottene løpe rundt på meg også nå som jeg vet at det ikke er farlig om de løper seg en tur der inne på rommet. Ja, det kan bli litt stress om jeg ikke får fanget dem inn igjen før jeg skal forlate rommet... for jeg er redd de skal gnage på ting siden vi bare leier og ikke er eiere av leiligheten her. Men det er ikke katastrofe om det skjer liksom. Da er det bare å vente på at rotta kommer fram igjen frivillig og vil inn i buret sitt.

Så rottene koser seg og løper rundt på meg som de vil. Merker at de liker det også for de kommer klatrende på nettingen så fort de hører at jeg er på vei nå. De er kjempeglade når jeg kommer for å hente dem ut av buret og det er så gøy å se på. Tilogmed Pixel som var litt sky og reservert da Zelda levde er mer tøff nå. Så det er mye bedre for oss alle at buret ble flyttet. Rottene får jo mer oppmerksomhet nå som jeg tør å ta dem mer ut av buret.

Post Reply