En dag så våknet jeg opp til at den ene av de to var veldig rolig og ikke kom og rykket snackse jeg kom med ut av handen min, men heller forsiktig tok rundt den og sakte gikk inn i buret. Litt etter dette plukket jeg henne opp og hun var veldig slapp og kjempet ikke i mot som hun vanligivs har pleid og gjort. Og jeg merket at når jeg hadde henne på skuldren så sto hun ikke fast, men heller gled litt rundt på skjorten. Senere når jeg koset med henne så så jeg at hendene og føttene hennes sakte gled utover når jeg koste med henne, og når hun prøve å springe opp på puter så fikk hun ikke grepet seg fast så hun bare gled ned. Dette har også utviklet seg til at hun i stedet for å holde maten sin normalt, så strekker hun ut hendene og holder maten mellom armene mot gulvet.
Jeg prøvde og gi henne juice som snack for å se om det var feil med blodsukkeret, men dette hjalp minimalt. Ettersom at tiden har gått (ca. 2 uker siden symptomene startet) så har noen symptomer blitt verre, og noen har blitt bedre. Hun er fortsatt relativt aktiv og sniffer rundt om kring, men hun springer aldri og er ikke i nærheten av så vill som hun pleide og være. Hun er også mye mer kosen nå en før.
Så til spørsmålet mitt: Om hun dør (som er garantert om dette er en pituitary svulst), hva burde jeg gjøre med den andre rotten? Hadde det vært en lur idé og prøve å finne ett hjem med likealdrene rotter for henne, eller burde jeg prøve å tilbringe så mye tid som mulig med henne? Problemet er bare at det er godt mulig at den friske rotten lever ett år til eller mer, ettersom det er svulst som sakte tar knekken på søstra, og ikke alder.
Beklager for dårlig satt opp vegg av tekst
)