Spinus

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 16 Jan 2005, 01:49

Spinus - master of the universe....

Født: 17. juni 2004
Matchvekt: 560 gram
Favorittidsfordriv: Sooooove
Yndlingsmat: Hasselnøtter

Er det rart Tommeliten stikker når denne snøballen kommer luntende...?

Større utgave av bildet: http://sc.groups.msn.com/tn/C3/10/Fotog ... 3f/f46.jpg

Topolinis · Post by **Topolinis** » 16 Jan 2005, 01:54

Bra Tommeliten får en kompis som er mindre enn seg da

Skal nok gå bra dette (håper jeg)

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 16 Jan 2005, 01:58

Vi krysser fingrene for Tommeliten.

Spinus fikk bryne seg på to tøffere rotter sist helg, endelig litt motstand!

Noe merkelig har skjedd med rottene, de vil bare soooove....tror vi har smittet dem Latskaps-viruset.

Alvrina · Post by **Alvrina** » 16 Jan 2005, 02:03

Kjempe søt liten ... ehh .. stor rotte gutt

er ikke rart at Tommeliten flykter

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 16 Jan 2005, 02:09

Han ikke bare flykter, han hveser, flekker tenner og hyyyyyler, før han stikker avgårde. Ferden går til mammas skulder, eller ofte også hodet. "Hit kommer ikke den feite snøballen," tenker Tommeliten. Det rare er at de kan sitte på hver sin skulder, helt til de oppdager at de ikke er alene...baluba....

Topolinis · Post by **Topolinis** » 16 Jan 2005, 02:15

Roger&Ingrid wrote:Han ikke bare flykter, han hveser, flekker tenner og hyyyyyler, før han stikker avgårde. Ferden går til mammas skulder, eller ofte også hodet. "Hit kommer ikke den feite snøballen," tenker Tommeliten. Det rare er at de kan sitte på hver sin skulder, helt til de oppdager at de ikke er alene...baluba....

Tommeliten er jo vant til store hvite Milos, så Spinus må være skikkelig skummel!

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 16 Jan 2005, 02:20

Han er ikke alene om å være redd, hele slekta er skeptiske på Spinus, menneskeslekta, vel å merke.

Jeg liker ikke å stikke trynet mitt for langt oppi hans jeg heller, han har tatt nesa mi for å være mat en gang for mye...

Alvrina · Post by **Alvrina** » 16 Jan 2005, 02:58

Kan det ha noe med dominas/agresson og gjøre ?

. At han tok nesa di for og være mat !

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 16 Jan 2005, 03:07

Han var fire måneder gammel da vi kjøpte ham, satt veldig lenge alene i butikken og all oppmerksomhet dreide seg om mat...Det satte sine spor, han trodde alt innen glefserekkevidde var mat den første tiden.

Nå har han blitt en skikkelig kosegutt, han tar godbitene forsiktig, selv når han får maten servert på leppene mine...godgutt!

Han bet nok mest av angst for oss i begynnelsen, men han er en dominant liten (...) sak, uten tvil. Liker han ikke oppmerksomheten han får, snur han seg bare og gir oss et stygt blikk.."Ligg unna, jeg kan bruke de jeg har i munnen.Sjøh!"

Alvrina · Post by **Alvrina** » 16 Jan 2005, 03:39

ja , det setter ofte spor hos rotter som har stått i dyrebutikker.

Men fint og høre at han har blitt så fin og tam ! forutem og det stygge blikket

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 16 Jan 2005, 14:47

Synes nesten vi må skryte lit av oss selv

: I tillegg til å være nervøs og ha lett for å bite, var han feit og hadde hudproblemer da vi kjøpte ham. Var litt bekymret for sårene i nakken, men vi mistenkte feil kosthold og hadde heldigvis rett (tok ham med til dyrlege for en sjekk). Den første uka pep han når vi tok borti ham og skjønte heller ikke hvordan han skulle komme seg opp i hammock'en.....han kunne ikke engang klatre!

Nå bor han nærmest i hammock'en og klatrer som ei fjellgeit.

Med helt vanlig rottefor gikk han ned i vekt, og litt utetid hver dag gjorde fettet om til muskler. Det er nesten rart hvor lite som skulle til, tenk om dyrebutikken kunne ha ofret bittelittegrann tid for helsa hans?

Siden han var så sky og nervøs, gjorde vi det til en vane å vise ham hånden og la ham snuse godt på den før vi forsøkte å klappe ham. Det hjalp, nå kan jeg ruske ham godt i pelsen og klappe ham uten at ham skvetter til og glefser. Han piper ennå når Roger forsøker å løfte ham, men han godtar litt mer fra meg (kan ha noe å gjøre med hvem som gir ham flest godbiter...

).

Synes historien om Spinus er en liten solskinnshistorie (så langt), med ett minus: Han kommer fortsatt ikke overens med Tommeliten.

Tenk så lite som skulle til; ordentlig mat, litt tålmodighet og en masse kjærlighet. :sol: Håper bare at alt går bra i fortsettelsen.

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 19 Jan 2005, 01:46

Spinus og Tommeliten klarte å snuse på hverandre (Spinus i buret, Tommeliten på skulderen min) uten hvesing og piping idag. Det var til og med snutekontakt (av "tredje grad"

) i et par sekunder! Stor skepsis, men ingen krigserklæringer, herlig! Lot hver av dem markere på meg etter tur og lot så den andre snuse på meg; Tommeliten var ikke helt fornøyd, men han godtok at jeg klappet på ham. Før har han alltid løpt og gjemt seg og bokset etter meg når jeg luktet av Spinus.

Spinus sniffet og sniffet, men reiste ikke bust og var rett og slett bare nysgjerrig.

Et lite, men oppmuntrende lys i enden av introduksjonstunnelen....

PS: Lille My har bodd hos oss i en måned og har gått opp 100 gram i vekt iløpet av denne tiden. Matchvekt: 210 gram.

Topolinis · Post by **Topolinis** » 19 Jan 2005, 01:51

Herlig

Roger&Ingrid · Post by **Roger&Ingrid** » 22 Jan 2005, 00:44

Vi prøver og prøver...de to gutta går ikke sammen ennå, men vi tester ut nye innfallsvinkler. Byttet om på burplassering, Tommeliten slo seg sånn noenlunde til ro i Spinus' bur, mens Spinus ikke ville gå inn i buret til Tommeliten engang.

Vi setter dem sammen utenfor burene innimellom, men Tommeliten vil ikke borti Spinus, han bare gjemmer seg. Spinus kommer bort for å snuse, og de klarer faktisk å stå med snutene nesten borti hverandre en liten stund, før minstemann løper. Spinus løper selvfølgelig etter, noe Tommeliten ikke liker i det hele tatt. I dag tok vi to kluter, la en i hvert bur og byttet. Begge var veldig nysgjerrige på den nye lukta og snuste ivei. Det virker som om Spinus er veldig nysgjerrig og vil bli kjent, mens det er feige, feige Tommeliten som trenerer hele prosjektet med å få panikk. Det går litt bedre enn i begynnelsen, men hvert møte ender med at Tommeliten løper og gjemmer seg og Spinus gir opp etter en stund. De klarer å være i nærheten av hverandre uten å bry seg, men ikke å ha kontakt.

Vi skal nå prøve å sette dem sammen litt hver dag, for å se om det hjelper. Har vært litt redd for Tommeliten, han blir så forferdelig stressa av Spinus at vi nesten ikke turte utsette han for den påkjenningen. Dessuten er han min lille godklump, og som veldig beskyttende mor er det fælt å se lillegutten så redd.

Høres det ut som om det er en (liten) positiv utvikling? Hadde vært fint å få litt tilbakemelding fra mer erfarne "rottesammensettere", gjerne med noen nye tips. Har kikket litt på bildene på Heidis hjemmeside, og ut i fra disse, tror vi at Spinus er den nominante og bare vil snuse, mens Tommeliten er veldig usikker på situasjonen. Håper Sludd kan kurere "rotteskrekken"

Heidi · Post by **Heidi** » 22 Jan 2005, 00:54

Jeg har lest denne tråden igjen, men det kan hende du har skrevet mer i en annen tråd som jeg ikke har fått med meg (evt. ikke husker i farten, det er mange rotter å holde styr på!

).
Men jeg synes ikke det kommer helt frem hva som skjer når de to kommer i samme bur? Har du prøvd å sette Spinus inn i Tommelitens bur? Hvis det er stort nok, og har mange gjemmesteder for Tommeliten (gjerne ett som er lite nok til at Spinus ikke kommer seg inn), så prøv det. Finn frem den berømte isen (og putt den i magen), jeg tror du kanskje bare er litt for nervøs for Tommeliten (som nå etterhvert må ha blitt ganske stor?), siden han piper og hyler. Hvis Spinus ikke reiser bust når han kjenner lukten av Tommeliten så er det et veldig bra tegn, og jeg tror at hvis du skal lykkes med å få dem i samme bur så er det bare å sette igang. Jo lenger du venter, jo vanskeligere blir det, for Tommeliten blir jo voksen han også. Og om Tommeliten må tilbringe en hel natt i "gjemmestedet" sitt, så er det ikke synd på ham!