Vi prøver og prøver...de to gutta går ikke sammen ennå, men vi tester ut nye innfallsvinkler. Byttet om på burplassering, Tommeliten slo seg sånn noenlunde til ro i Spinus' bur, mens Spinus ikke ville gå inn i buret til Tommeliten engang.

Vi setter dem sammen utenfor burene innimellom, men Tommeliten vil ikke borti Spinus, han bare gjemmer seg. Spinus kommer bort for å snuse, og de klarer faktisk å stå med snutene nesten borti hverandre en liten stund, før minstemann løper. Spinus løper selvfølgelig etter, noe Tommeliten ikke liker i det hele tatt. I dag tok vi to kluter, la en i hvert bur og byttet. Begge var veldig nysgjerrige på den nye lukta og snuste ivei. Det virker som om Spinus er veldig nysgjerrig og vil bli kjent, mens det er feige, feige Tommeliten som trenerer hele prosjektet med å få panikk. Det går litt bedre enn i begynnelsen, men hvert møte ender med at Tommeliten løper og gjemmer seg og Spinus gir opp etter en stund. De klarer å være i nærheten av hverandre uten å bry seg, men ikke å ha kontakt.
Vi skal nå prøve å sette dem sammen litt hver dag, for å se om det hjelper. Har vært litt redd for Tommeliten, han blir så forferdelig stressa av Spinus at vi nesten ikke turte utsette han for den påkjenningen. Dessuten er han min lille godklump, og som veldig beskyttende mor er det fælt å se lillegutten så redd.
Høres det ut som om det er en (liten) positiv utvikling? Hadde vært fint å få litt tilbakemelding fra mer erfarne "rottesammensettere", gjerne med noen nye tips. Har kikket litt på bildene på Heidis hjemmeside, og ut i fra disse, tror vi at Spinus er den nominante og bare vil snuse, mens Tommeliten er veldig usikker på situasjonen. Håper Sludd kan kurere "rotteskrekken"
