Kjempefint gemytt på ham, fram til han begynte å bli dårligere, da ble han gretten og aggressiv. Fordi han var såpass gammel valgte jeg avlivning framfor kastrering. Også fordi aggressiviteten kom plutselig, og var en tydelig personlighetsendring, som jeg tok som et tegn på at noe plaget ham.
Han var en flott gutt, alltid rolig og sindig, snill mot nykomlinger, og trøstet meg dersom det var noe. Sov i hetta mi om kveldene, så jeg ikke fikk lagt meg, for da måtte jeg ha vekket ham..

I går, for første gang, lå han helt stille i fanget mitt og lagde koselyder mens jeg klappet ham, før vi dro for å møte veterinæren/læreren min.
Han har nok nå, endelig, fått møte igjen sin bror Storm, som jeg tror han savnet mye etter at Storm dro til ostemarkene pga kraftig luftveisinfeksjon.
En dag får jeg nok se ham igjen! Men allerede nå savner jeg øynene hans, og at han vasket fingrene mine når jeg stakk hånda inn i buret..