Jeg har lest at kastrering ikke vil ha innvirkning på aggresjon overfor mennesker, bare en mulig virkning på aggresjon overfor andre rotter, er det noen som vet noe mer om dette?
Vi har to små på ca tre måneder nå, hvor atferden til Mateo bekymrer meg litt. Han er dominant overfor broren Levi, og selv om det er litt vel mye lekeslåssing, er det likevel innenfor hva som er normalt. Temmingen har gått fint, og de virket i utgangspunktet å ha funnet seg godt til rette hos oss, men Mateo har plutselig begynt å angripe meg uten noen forvarsel. Det er ikke smånupping, nervøs biting, eller "ikke-klå-på-meg"-biting, men uprovoserte angrep. Egentlig minner han mye om en natalmushun, for han tar fatt og hugger til med en serie dype bitt i hvert angrep. Han svetter forresten også mye.
Jeg er litt usikker på hva neste steg er nå.
Om kastrering og aggresjon overfor mennesker
Moderator: Moderatorer
Re: Om kastrering og aggresjon overfor mennesker
Kastrering kan hjelpe på aggresjon mot mennesker, men den gjør dessverre ikke alltid det. Noen rotter blir "høye på testosteron" eller beslektede hormoner og vil være sjefen over alle sjefer, eier inkludert. Når de er kastrerte er de mye mindre opptatt av å være sjef, så aggresjonen kan synke også overfor mennesker. 
Men som sagt virker det ikke bestandig
Men som sagt virker det ikke bestandig
Re: Om kastrering og aggresjon overfor mennesker
Takk for svar!
Hvis det er en liten sjanse for at han kan bli bedre, får vi ta sjansen på kastrering. Jeg tenkte bare det ville være dumt å utsette han for risikoen ved inngrepet hvis det var riktig at det ganske sikkert ikke ville ha noen virkning.
Hvis det er en liten sjanse for at han kan bli bedre, får vi ta sjansen på kastrering. Jeg tenkte bare det ville være dumt å utsette han for risikoen ved inngrepet hvis det var riktig at det ganske sikkert ikke ville ha noen virkning.
-
BlackNenne
- Betarotte
- Posts: 687
- Joined: 22 Aug 2007, 06:32
- Location: Tau/Stavanger
Re: Om kastrering og aggresjon overfor mennesker
Har min første kastrat i hus og dette er min erfaring så langt:
Tok over en hannrotte som hadde sittet nesten et år i en dyrebutikk (uten noe særlig håndtering antar jeg) og etter det har vært innom et par hjem. Det førte til at han stadig ble stadig mer dominant ovenfor andre hanrotter, og han var generelt nervøs og strittet mye med pelsen helt uprovosert.
Da han kom hit reagerte han voldsomt aggressivt på lukten av jentene i huset. Strittet pels, markerte, gnikket sideflesket inntil gjenstander, osv. Det gikk så langt at han bet meg såpass kraftig at jeg fikk et skikkelig hull igjennom neglen og blodet silte.
han ble kastrert for ca 6-7 uker siden, og har etter dette blitt ganske så mye roligere.
Han har gradvis blitt mer avslappet, stritter ikke lenger tilsynelatende ubegrunnet med pelsen og lar seg til og med kløs i nakken.
Jeg var veldig nervøs for å introdusere han til de 6 (nå 5...) jentene, særlig fordi to av dem er godt over to år, med alt det medfører... Men etter noen møter i sofaen skled han ganske så smertefritt inn i flokken.
Har gradvis blitt mindre redd for han, men det sitter såklart i bakhodet...
Tok over en hannrotte som hadde sittet nesten et år i en dyrebutikk (uten noe særlig håndtering antar jeg) og etter det har vært innom et par hjem. Det førte til at han stadig ble stadig mer dominant ovenfor andre hanrotter, og han var generelt nervøs og strittet mye med pelsen helt uprovosert.
Da han kom hit reagerte han voldsomt aggressivt på lukten av jentene i huset. Strittet pels, markerte, gnikket sideflesket inntil gjenstander, osv. Det gikk så langt at han bet meg såpass kraftig at jeg fikk et skikkelig hull igjennom neglen og blodet silte.
han ble kastrert for ca 6-7 uker siden, og har etter dette blitt ganske så mye roligere.
Han har gradvis blitt mer avslappet, stritter ikke lenger tilsynelatende ubegrunnet med pelsen og lar seg til og med kløs i nakken.
Jeg var veldig nervøs for å introdusere han til de 6 (nå 5...) jentene, særlig fordi to av dem er godt over to år, med alt det medfører... Men etter noen møter i sofaen skled han ganske så smertefritt inn i flokken.
Har gradvis blitt mindre redd for han, men det sitter såklart i bakhodet...
Re: Om kastrering og aggresjon overfor mennesker
Takk for at du delte det! Det var godt at det gikk fint
Mateo bet meg mange ganger på rad i går, og kjenner at jeg er litt engstelig for å være med han i dag, så jeg kjenner meg godt igjen med at det sitter i hodet. Hansker er det ikke så mye vits i, siden han biter andre steder gjennom klær. Men vi får se å få en time hos en vet til uka.
Mateo bet meg mange ganger på rad i går, og kjenner at jeg er litt engstelig for å være med han i dag, så jeg kjenner meg godt igjen med at det sitter i hodet. Hansker er det ikke så mye vits i, siden han biter andre steder gjennom klær. Men vi får se å få en time hos en vet til uka.