Du var så nydelig. Gjorde navnet ditt ære, det må jeg si. Den fine gylden fargen og de fine svarte øyne. En vakker gutt var du, det er sikkert! Som matmoren din har grått. En hel sjø kan du si. Så dumt hun var og puttet deg i et reisebur med en ukjent gutt som var mye større en deg. Og at han bet deg akkurat der pulsåren din var.. En så dum tilfeldighet. Bare han hadde bitt deg et annet sted.. Og han er ganske lei seg han også. Sitter i et hjørne i buret sitt med strittet pels og lurer helt sikkert på hvor i alle dager han har havnet nå og hva som kommer til å skje med han. Jeg kan ikke være sint på han for han var så ifra seg fra den lange reisen at han helst ville være i fred. Bare matmoren din hadde lagt merke til det.. Da hadde hun nok ikke sluppet deg i samme reiseburet.. En dyr lærepenger matmoren din har fått. Alt for dyr.. Hun kommer til å gråte mange flere tårer i dag og i morgen og kanskje enda en stund til, for dette var så unødvendig og du hadde nettopp begynt livet ditt. Så tillitsfull var du og vakker, så aldeles vakker. Nei, hun vet ikke hva hun skal si, bare gråte litt flere vrange tårer og håpe på at du har det godt hvor du måtte være og at du kan tilgi henne en vakker dag.. Ha det godt lille venn og hils gjerne alle de som har reist før deg fra meg..















