Pusteproblemer?

[Eirorinon]

Jeg har en rotte som jeg er ekstra obs på pustingen til, siden hennes søster (antar jeg - kjøpt sammen på dyrebutikk) måtte avlives pga hjerteproblemer tidligere. Jeg blir paranoid med en gang jeg synes hun ser ut til å puste anstrengt, for det var nettopp det hennes søster gjorde i tida før hun måtte avlives. Riktignok pustet Sabrina (søsteren hennes) veldig raskt i tillegg, og man kunne se det veeldig tydelig på kroppen hennes at hun brukte mye krefter på å puste, men jeg blir likevel redd. Er ofte til veterinær med rottene mine, og da bruker hun å bli lyttet på. Regner med hjerterytmen lyttes på i tillegg til lungene..? Såvidt jeg kan huske har jeg aldri fått beskjed om at noe høres galt ut når det kommer til hjerterytmen. Likevel blir jeg litt bekymra når jeg ser at også hodet hennes rører seg litt av og til når hun puster, i tillegg til at hun til tider ligger med hodet utenfor plattformene i buret. Leste innpå forumet her at ei rotte med pusteproblemer gjorde dette - muligens for å klare å puste lettere?? Men mens selve hjerterytmen til rotta mi ser ut til å være rask (som jo hjerterytmen til rottene er) puster hun likevel ikke raskt. Er det normalt å kunne se hodet til rotta bevege seg idet den trekker pusten? Legger til at dette er ei rotte med kronisk LVI, men som veterinær stadig gjentar at ikke trenger å medisineres.

[Matmor]

Hvis du er urolig selv om veterinæren sier det er greit ville jeg ha forsøkt å få en "2.nd opinion" hos en annen veterinær som kan mye om rotter. Det har ingen hensikt å dra til noen som ikke er rottekyndige.

Det er vi som rotteeiere som vet hvordan rottene er "til vanlig". Mange rotter vil ta seg ekstra sammen på veterinærkontoret - jeg kom en gang inn med en rotte med pituitærsvulst og svake bakben, som spratt rett opp på skulderen min fra undersøkelsesbordet da jeg lente meg framover... Noen ganger er man overbevist om at "det må være noe galt med denne rotta" uten helt å ha noe å henge det på. Da kan det ta mange måneder å finne ut hva som egentlig var galt. Og noen ganger tar man feil. Det hender at en rotte er unormalt rolig fordi det er rottas personlighet.

[Eirorinon]

Jeg dro til veterinæren likevel...
Han lyttet på henne, men sa det var vanskelig å si om hjertet var normalt i og med at hun var så gira. Han hørte at hjertet slo raskt innimellom. Han snakket om at hjertet muligens var større enn normalt, og at det også er derfor jeg ser pelsen bakpå ryggen "riste" i tillegg til at jeg ser henne puste. Altså fører et forstørret hjerte til at det lettere "slår borti sidene". Jeg nevnte vel ikke dette i forrige innlegg, men man kan nemlig se at hun puster (som jeg gjør på de andre rottene), men i tillegg ser jeg litt av pelsen bevege seg veldig raskt lenger bakpå ryggen (skal se om jeg finner ene filmklippet jeg tok tidligere). Det kan jeg ikke se på de andre rottene. Han mente det ikke var noe vits i å gjøre noe med dette så fremt rotta var fin i formen ellers. Rotta hadde det ikke vondt - det skulle ikke være vanskelig for henne å puste.

[Eirorinon]

http://www.youtube.com/watch?v=FnGjjj8kJLg

[Larm]

linken virker ikke :trist:

[Niana]

linken virker ikke :trist:

Virker hos meg

[Larm]

Jeg får ikke åpnet youtube i det hele tatt

[Matmor]

I og med at jeg sjelden ser en rotte fra den vinkelen du har filmet fra vet jeg ikke om hun faktisk har ståpels eller ikke, og jeg er ikke sikker på hvor mye sidene beveger seg på en rotte som ligger krøket sammen på samme måten. Drømmer kan dessuten også få rotter til å puste tungt og få piggsveis. Derfor kan jeg ikke si noe om hvor syk rotta di virker eller ikke virker. Jeg får inntrykk at du helst vil tro på veterinæren, men innerst inne ikke gjør det?

Hvis rotta di spiser normalt har hun sannsynlig ikke virkelig alvorlig sykdom, og har ikke noe særlig smerter av problemene ennå. Det kan høres ut som om veterinæren trodde rotta di har HCM.
Hypertrofisk kardiomyopati (siden vi skriver med k og ikke c) er en ikke helt uvanlig hjertesykdom hos rotter eller andre dyr. Den fører til forstørret hjertekammer og ofte væskeansamlinger i lungene. Den kan påvises ved billeddiagnostikk; hjertet er synlig forstørret. Hvis det er dét rotta har kan pusteproblemene lindres for en stund med diuretika (vanndrivende).

Veterinærer har forskjellig innstilling til hvordan man skal behandle eller ikke behandle dyr med medisiner, særlig når det gjelder sykdommer som er kroniske. Dyr har færre muligheter til å si ifra om bivirkninger av medisiner enn mennesker har, så det er noe å si for begge holdningene. Hvis din veterinær har innstillingen at de ikke skal behandles annet enn for akutte tilstander, og du mener noe annet og er villig til å betale for det bør du undersøke om det finnes noen andre veterinærer i nærhete som er mer enige med deg. Jeg vet ikke om jeg ville ha gitt vanndrivende selv. Det hadde vel kommet an på om han eller hun hadde en rottevenn som kom til å savne ham/henne fryktelig, tror jeg. Men jeg vet at min rotte med HCM (først oppdaget ved obduksjon) hadde smerter på slutten. Han fikk vel rett og slett angina. Men da hadde han vært pjusk men stort sett fornøyd i flere måneder først.

[Eirorinon]

På videoen ser dere at hun trekker pusten, men også at litt av pelsen langt bak på ryggen beveger seg raskere/i annet tempo.

Jeg er bare så utrolig paranoid. Blir redd for den minste ting kan det virke som. Og det sliter veldig på meg psykisk. I dag var jeg hos en annen veterinær enn den jeg vanligvis bruker, og heller ikke han hørte noe galt i pusten til Regina. Dvs. han hørte ikke væske på lungene hennes. Det gjør heller ikke den andre veterinæren jeg bruker å gå til. Har sjekket flere ganger. Dermed høres det ikke ut som om hun har HCM..? Og det høres jo veldig positivt ut.

Regina har ofte bustepels/ståpels, noe også søsteren hennes hadde til tider. Det har hun hatt så lenge jeg kan huske. Dessuten har hun blitt veldig tynn i pelsen, muligens pga den høye alderen. Matlysta hennes er på topp! Glefser etter godbiter. Alltid lyst på. Det er jo et godt tegn Dessuten bruker hun som regel å komme når jeg smatter på henne, så hun ligger liksom ikke i en krok og ser syk ut.

Jeg vil selvsagt at rotta skal behandles om hun har det vondt, men er det ikke nødvendig å behandle vil jeg selvsagt unngå det. Det er en vanskelig vurdering. Hun jeg bruker å gå til ser ut til å være veldig flink med rotter. Hun er veldig sikker i det hun sier. Ser i alle fall sånn ut. Viser aldri usikkerhet. Derfor har jeg kanskje grunn til å stole på henne. Men jeg er jo selvfølgelig skeptisk likevel når jeg hører grynting osv på rottene, og hun ikke klarer å finne noe galt.

[Eirorinon]

Hva mente du forresten med dette, matmor? "Jeg vet ikke om jeg ville ha gitt vanndrivende selv. Det hadde vel kommet an på om han eller hun hadde en rottevenn som kom til å savne ham/henne fryktelig, tror jeg."
Tror du hun kommer til å dø snart? :sjokkert:

[Eirorinon]

Et klipp til, som forsåvidt er ganske likt.

http://www.youtube.com/watch?v=SeynpdXfnyg

[Larm]

Nå virket youtube. :cheerful:

jeg synes ikke pusten er så ille.
Jeg har sett rotter med mye værre pust. Min Sophie puster værre enn dette. Hun puster masse nede i buken. Dette er fordi hun mest sansynlig har lungekreft. Vi tok røntgenbilder, men ikke med tannrøntgen for den virket ikke, og da så vi at hun har ca 60 % av lungekapasiteten igjen. Hun får Diural (vanndrivende) for å hjelpe på, og Vibranord (antibiotika) forri kreftceller ofte fører til at det blir infisert.

Jeg vurderer henne fra dag til dag om hun skal avlives eller ikke. Din jente puster ekstremt mye bedre enn Sophie, så jeg hadde ikke vært så bekymret enda Men det kan jo være at hun f.eks. har begynnende hjertesvikt? Det kan ofte merkes noen mnd før veterinær oppdager symptomene i form av væske på lungene eller i buken. Det har i hvert fall vært min erfaring.

Rotter kan leve lenge ved hjelp av vanndrivende, opptil 1 år sa min veterinær (Sophie vil ikke gjøre dette fordi hun har kreft og ikke hjertesvikt). Jeg har hatt rotter som har levd fint med Diural i mndsvis, men ikke så lenge som 1 år.

[Eirorinon]

Ah, godt med litt gode nyheter

[Larm]

Du må jo selvsagt følge med, men når de virkelig sliter med pusten, så er du overhodet ikke i tvil i det hele tatt

[Matmor]

Hva mente du forresten med dette, matmor? "Jeg vet ikke om jeg ville ha gitt vanndrivende selv. Det hadde vel kommet an på om han eller hun hadde en rottevenn som kom til å savne ham/henne fryktelig, tror jeg."
Tror du hun kommer til å dø snart? :sjokkert:

Nei, som jeg skrev i tråden over levde min rotte med HCM i mange måneder før han ble så dårlig at det var aktuellt å avlive. Og du vet ikke om hun har HCV selv om den ene veterinæren antydet at det kunne være noe slikt :rottehode:

Nå har du vært hos to forskjellige veterinærer, som begge har sagt at rotta ikke er så syk som du tror. Og du har hørt av Larm og meg at vi ikke kan si av filmen at rotta ser så syk ut. Jeg forstår at du er bekymret, men det meste av det du har fortalt gir ingen grunn til bekymring

Matlysta hennes er på topp! Glefser etter godbiter. Alltid lyst på. Det er jo et godt tegn Dessuten bruker hun som regel å komme når jeg smatter på henne, så hun ligger liksom ikke i en krok og ser syk ut.

Hvis du fortsatt er bekymret kan jeg bare tenke meg to muligheter: enten engster du deg uten grunn, og det eneste som kan få deg til å tro at rotta ikke er syk, er bevis/motbevis. Eller du har rett, og rotta er syk, men man må kjenne henne veldig godt for å se det. Akkurat HCV, som hørtes ut som om den kunne være en aktuell diagnose siden det er en arvelig sykdom som søsteren kanskje har hatt, og den ene veterinæren antydet - går det an å finne ut av om hun har eller ikke. Så for meg er det logisk å ta stilling til: ville jeg behandlet henne hvis jeg visste AT det var HCV? Og vil jeg slutte å bekymre meg hvis jeg finner ut at hun ikke har HCV? Hvis du svarer "nei" på de spørsmålene er det slett ingen grunn til å gå videre med mer tester og å drasse henne rundt til veterinær.

Min rotte med HCV oppnådde litt over gjennomsnittlig alder for en rotte. Med medisiner - hvis jeg hadde kjent diagnosen i tide -kunne han kanskje ha hatt et brukbart liv noen måneder til, men formen var jo for nedadgående uansett (han hadde hatt noen uforklarlige plager som ikke hadde noe med hjertesvikt å gjøre), og jeg risikerte å gi ham et helt sett med nye (bivirknings)plager ved å medisinere ham, selv om de ikke var på langt nær like ille som angina'en og pusteproblemene. Medisinene er billige. Økonomien er ikke en vurdering å ta hensyn til i dette tilfellet. Det som betyr noe er begrepet "unødvendig lidelse" i dyrevernloven. Mennesker som får Furosemid får tatt prøver regelmessig for å unngå bivirkninger. Man justerer dosen eller gir ekstra salter hvis prøvene viser at personen mister for mye væske eller salter. Det får man ikke gjort med rottene. Derfor er det mye større sannsynlighet for alvorlige bivirkninger av Furosemid til rotter enn til mennesker. Jeg ville hele tiden lure på om det jeg gjorde faktisk gav den syke rotta tilstrekkelig livskvalitet... for rotter er flinke til å skjule ubehag. Derfor er jeg ikke så sikker på at jeg ville gitt Furosemid. I og med at veterinærene er uenige i hva som er "riktig" her, er det ikke noe rart om vi ikke-veterinærer er det.

Men hvis jeg bare hadde hatt to rotter, og visste at det ikke kom til å bli noen flere, eller to som var så nært knyttet til hverandre at jeg regnet med at den andre ville sørge tungt , kunne det hende at jeg hadde forsøkt medisinering av den ene i håp om at han skulle "holde" såpass lenge på medisinene at den andre også ble såpass syk at de kunne avlives sammen. Selvsagt, hvis jeg så at den hjertesyke rotta ikke hadde det bra med medisineringen, ville jeg ha sluttet med dem og funnet en annen løsning med den gjenværende rotta.