Ja man kan jo bare gjøre det sånn at den som har lyst på en dag melder seg frivillig :cheerful:
Her kommer min artikkel!
Tasmansk tiger / Tasmansk pungulv - Thylacine
Den Tasmanske tiger er et rovdyr som bodde i Australia og på Tasmania. Selv om den blir kalt en tiger på engelsk er den verken katt eller hund, men faktisk en del av pungdyr familien. Slik som blant annet kenguru og Numbat. Det er antatt at den nærmeste nålevende slektningen er Tasmansk djevel og Numbat! Tasmansk tiger var ganske vanlig i Australia frem til Dingoen ble introdusert for ca 5000 år siden.. Da fikk den stor konkurranse og populasjonen falt drastisk. Det er antatt at den tasmanske tigeren ble utryddet fra Australia så tidlig som for 2000 år siden, men på Tasmania hvor Dingoen ikke var blitt innført levde de helt frem til vår tid. Den siste ville Tasmanske tigeren døde i 1932, mens den siste Tasmanske tigeren i fangenskap døde i 1936.
Den siste Tasmanske tigeren som levde i fangenskap het Benjamin, og før han døde filmen de en kort video av han (det var egentlig en hun):
http://www.youtube.com/watch?v=odswge5onwY
Den Tasmanske tiger så ut som en hund på frempartiet, og en kenguru bak. Den hadde striper på bakparten av kroppen og kunne åpne munnen opptil 120 grader, og hadde 46 tenner. Akkurat som våre husky-rotter så ble fargen svakere desto eldre TTen ble. En voksen TT varierte fra 100-130cm lang pluss en hale på 50-65cm, og en vekt på ca 20-30kg Den var ca 60cm høy (målt ved manken).. Det største eksemplaret funnet var 290cm (!) fra snute til hale.
Tispe TTen hadde en pung med fire nippler i, som vendte bakover på kroppen. Han TTene hadde også en pung som beskyttet understellet mot rifter ol når TTen bevegde seg gjennom busker og kratt under jakt. TTen hadde en ujevn og rar gange, noe som gjorde at den ikke kunne løpe særlig fort. Det var tilfeller hvor TTer i fangenskap viste en rekke kenguru aktige hopp..
TTen viste at den kunne lage en rekke ulike lyder. Blant annet hadde den små hissige bjeff under jakt og spising, ikke ulikt den afrikanske villhundens "små-prating". Den ble beskrevet som "yip-yap", "cay-yip" eller "hop-hop-hop". Dette ble sannsynligvist brukt som kommunikasjon mellom flokkens medlemmer. De hadde også lange hvinende ul, for å identifisere andre TTer på lange avstander.
TTen var en ren kjøtt eter, og hadde en stor og fleksibel magesekk med en enorm muskelkraft, noe som førte til at den kunne ta til seg store mengder mat på kort tid. Undersøkelser viser at en voksen TT på 30 kg har overraskede svake kjever, og var ikke i stand til å fange bytter større enn 5kg.
Selv om TTen er antatt å ha blitt utryddet i 1936 er det over 5000 rapporterte tilfeller av turister og forskere som mener å ha sett levende TT på Tasmania!
