Han har problemer med å spise på egenhånd så i det siste har jeg tatt han ut og gitt han babymat helt til han ikke vil ha mer. I tillegg har han blitt en god del tynnere enn det han var før, pga spisinga, han veier nå rundt 400g. Han myser med øynene hele tiden og sover veldig mye. Det virker som om han prøver å gjøre alle de tingene han gjorde før men ikke får det til. Bare klatring er slitsomt nå. Men alikevel lager han koselyder og blir kjempeglad bare du tar i han nesten. :redd:
Burde jeg prøve å få han operert når han er så gammel? Han blir 3 år i januar. Jeg vet jo at det er nesten helt sikkert at han ikke vil overleve narkose når han er så svak. Eller burde jeg avlive han? :trist2: Skulle ønske jeg kunne snakke rotte, og spørre hvordan han har det. Uff. :grine: Jeg har aldri vært i denne situasjonen før.
I så fall, hvordan skal jeg prøve å få broren hans som han har delt bur med hele livet til å forstå situasjonen? Noen tips? Broren er 3 år snart han også men han er like frisk og fin i formen som alltid. Vil ikke at han skal bli skikkelig deprimert og ikke skjønne hvorfor broren er borte.
Liten video av han som spiser en brødbit:
http://www.youtube.com/watch?v=JXOplRYD ... e=youtu.be
Håper på raskt svar, syns dette er så forferdelig trist.
