Alle tre jentene er kjøpt i samme foretning, og introduksjonen gikk knirkefritt - selv om beatrix hadde vært alene rotte i ett år, så var det mer stas å få venninner enn å lage leven. ( skal nevnes at vi også har en labbrador gutt på fem år boende hos oss ).
Litt om rottisene:
Beatrix ( min søsters ) er ei sosial og menneskjær jente, som elsker å susse og kommer til buråpningen så fort noen prater - Hun elsker utfordringer, er ikke redd for miko ( hunden vår ) og er vel egentlig ikke redd for noe som helst, hun elsker å klatre på oss, og elsker å løpe fritt. Hun er ei herlig jente som også aldri nekter for litt menneskemat -alt som kan spises spiser hun, er hennes motto.. :cheerful:
Lulla ( som også er min søsters ) er sky, nervøs og nappete - Hun er ei konfliktsky jente, som heller gjemmer seg enn å være med oss eller de andre rottene. Hun er ikke lett å håndtere.... Men veldig søt jente, og god på sin måte.
MJ's Bellavi er sosial frøken, som brukte å nappe på alt og alle, så i en periode ble neser, armer, tåfiser og til og med bikkja ble nappet på ( han har vett nok til å snu seg vekk og vise underdannighet ). Men nå kommer hun når vi roper navn, eller har noe mat på oss... Utforskende jente, som løper ned bikkja, og smaker gjerne på nesetippen hans enda. Beatrix pleier å gi han pedikyr.
Og så hunden vår da, vakre miko - Labbegutt på 5 år - Snill som dagen er lang, men også leiken. Han er bare glad og fornøyd, rolig og tilfreds. Veldig følsom hund, hvis noen er trist eller gråter. Min samboer trodde at den andre passhunden vi hadde tidligere, en bordercollie hanne ville være tryggere enn miko siden miko er nysskjerrig - men jeg trente begge to og kjenner begge to bedre enn de andre i huset, og visste at miko ville være den stabile - siden collien nappet etter de. og dermed reiste han hjem til eier igjen.
Miko er underdanig gutt, men veldig kilen - så han skvetter til tider når rottene løper på visse plasser - Men legger seg gjerne på ryggen for de - om de kommer oppå han. Han er redd for å skade disse små dyrene, og veldig forsiktig av seg- Han snuser gjerne på de og lurer på hva den ekle halen er for noe greier..

Ida heter jeg, bosatt i stokke, 26 år, to barn, hvorav eldste jenta er snart 4 og yngste snart 2. Har fosterbarn boende hos meg, og driver egentlig med salg av kostilskudd - men har ett stoppa opp litt av div. årsaker. Har en flott samboer jeg forguder veldig og håper det vil vare livet ut..

( Han er en del år eldre enn meg, men vi har det fint i lag så da spiller alder liten rolle ).
Litt om oss..
