Usikre, redde rotter. Hvordan temme? Hjelp

[turimus]

Hei lurer på om noen kan hjelpe meg/gi meg noen tips ang redde rotter.

Lang tekst, men håper noen orker å lese likevel!

Har tre jenter, to søstre på 4 mnd og ei til på 3 mnd.
De to søstrene kjøpte jeg fra dyrebutikk, 5 uker gamle. Ikke vant til mennesker. Begynte med å gi dem godbiter, vise at hendene er "snille". Plukket de opp og hadde de i genseren og oppi hetta. På begynnelsen holdt de seg rundt meg, oppi hetta. Men etterhvert tok nysgjerrigheten overhånd og alt irundt måtte bli utforsket. Spesielt hun ene var mye mer nysgjerrig og uredd enn hun andre. Etterhvert som de ble eldre ville de ikke bli plukket opp av hendene våre lenger, sprang bort gjemte seg andre plasser. Jeg ville ikke tvinge dem for jeg så de ble redd, så jeg har sluttet med å prøve å plukke de opp på den måten. Isteden har de en boks/kasse som jeg holder frem når de skal ut, og de klatrer bare oppi denne, så får de ut.

Hun yngste jenta kjøpte jeg privat. Hun har hatt menneskelig kontakt side hun var ca 2 uker gammel, hun kunne bli plukket opp og bli holdt da jeg kjøpte henne. Forrige eier sa at hun brukte ofte å være oppi hetter og klatre på eier. Da jeg tok med jenta hjem til meg (9 uker gammel), brukte jeg 2-3 dager på å venne henne først på meg, så på de to andre rottene jeg hadde. Tok alle med på ett nytt rom for introduksjon, og det gikk veldig greit. De sov i samme bur etter det første møte, og alle har vært venner. Men ny-rotta har blitt mindre og mindre tam og mer og mer redd.

Når jeg har alle rottene ute, setter meg på gulvet og har godbiter, klatrer alle på meg og vil ha godbit (mais, de elsker det!), men de vil ikke bli tatt på, holdt eller strøket på. Og mer og mer i det siste har ny-rotta blitt mindre og mindre sosial, gjemmer seg mer. Skvetter mye.

Jeg vil så gjerne at de ikke skal være redde og at jeg kan håndtere dem, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller om jeg kan gjøre så mye. Det er jo så trist at hun var tammere før. Hva gjør jeg feil? Jeg prøver å ikke tvinge dem til noe, eller skremme dem. Bruker å snakke med rolig stemme, også lager jeg en spesiell lyd når jeg har godbit og vil at de skal komme og få godbit. Tror ikke de har skjønt dette enda, men jobber med saken.

Ellers er de veldig søte og snille, og veldig nysgjerrig. Vil nesten alltid ut når jeg åpner luken til buret. De biter ikke, bare napper av og til på føtter. De har aldri bitt meg hardt, men søsteren min har blitt bitt én gang.

Nå har jeg skilt rottene, har den yngste for seg selv, på rommet mitt, skal prøve å venne henne på meg. Bare for noen dager. Vet ikke om dette er lurt. Jeg er helt ny på dette.

Har noen noe tips til meg? Setter STOR pris på om noen har lest alt og vet hva jeg kan gjøre. Vil så gjerne at de skal trives og ikke være redd for meg

TUSEN TAKK på forhånd :kisses:

[Anniken.HH]

Nå er ikke jeg noen ekspert på temaet (!!!) men jeg har en som er på samme måte.

Det virker jo ikke som om jentene er redd for hendene dine eller deg, og høres ut som om du har gjort mye riktig.
Det kan være at den yngste har lært å være skvetten av de to andre. Ikke skill dem av den grunn. Rotter er jo flokkdyr, og blir tryggere hvis de er sammen.
Hvordan spretter de unna når du tar på dem?
Spoinker de liksom bortover gulvet, eller virkelig skvetter de til og piper? (tro meg, du merker forskjell!)
Han ene jeg har er fysisk redd for å bli løftet. Hvis jeg må løfte ham former jeg hendene til en skål under ham og løfter ham.
Da er fortsatt alle fire beina ''plantet'' på noe, og han ''flyr'' ikke.
Rotter har jo like forskjellige personligheter som oss mennesker, så noen kan ikke forda å bli løftet, men stoler fullt og helt på mennesket sitt fordet.
Hvis de spionker bortover, kan det være tegn på leking. Har to unge gutter som gjør det, og de kommer alltid tilbake for mer.

Det kan også være at de er redd for lufteområdet?
Har hatt en som syntes store, åpne plasser var veeeeldig skummelt, brukte lang tid på å trene ham til at de ikke var farlige.
Etter rundt en måned med daglige doser ''trening'' kom han frivelig løpende til meg over hele rommet.

De er også veldig unge enda, og hunnrotter er jo lekne mye lenger enn hanner. Det vil nok være mye liv i dem i over seks måneder til!
Det kan være at løfting og slikt blir enklere med tiden, når de roer seg.

Det at du har ''trent'' dem til å bruke kurven er bra jobba!
Er en enkel måte å få til det både du og rottene vil på!

Veit ikke om dette hjalp noe - ser at ikke det var noen faktiske råd her - men kanskje det hjelper litt på selvfølelsen, hvert fall

[turimus]

Hun yngste skvetter av skarpe lyder, eller hvis jeg rører meg fort eller noe, og da løper hun og gjemmer seg på et trygt sted. De to andre skvetter de også, men er ikke like redde, så de kommer tilbake. De to eldste (og den lille for en stund siden) er med og leker, hvis jeg holder på med noe på gulvet som lager en spennende lyd, eller hvis jeg drar en tråd med dusk på osv. Men ingen vil bli plukket opp, selv om jeg prøver å forme hendene som en skål under de. De liker vel ikke å bli fanget?

De bruker som regel bare å gå fritt på rommet mitt (mamma er redd de ), og alle tre har utforsket hele rommet, og de virker ikke redde for området. Heller veldig interresert i alle hyllene osv

De to eldste var også litt mer usikre før syns jeg, så kanskje hun yngste blir sikrere med tiden? Ihvertfall, takk for svar!!

Jeg leste på denne: http://ratfanclub.org/trust.html" onclick="window.open(this.href);return false; , ganske heftig form for temming da men, hun (eller de) brukte mat som temming. Slik at rotta måtte komme bort til de for å i det hele tatt få mat. Litt drastisk men effektiv form for temming da.
Funker vel ikke med mine rotter, da de allerede kommer til meg for å få mat :p

[WillyWonka]

Virker som du gjør en god jobb egentlig.
Men greit å huske på at de har ulike personligheter, så om en av dem skulle utvikle seg til å foretrekke flokken framfor å bli tatt på, så må det nesten være greit.
Om det er skarpe lyder som er hovedproblemet.. at de skvetter unna av lyder.. har de byttet plass? mine blir mer skvettne om jeg har buret på soverommet. Det er det rommet jeg er minst i. Derfor foretrekker jeg å ha de i stuen slik at de får lyder fra meg, tv, musikk osv. Det hjelper på sosialiseringen.

[Milla]

Enige med disse over meg Du har gjort en flott jobb så langt... og det at du har fått til dette med esken er fantastisk!

Men det er viktig at man forstår at rotter er individer, og da er forskjellige. Noen vil aldri bli løftet på, selv ikke i sin alderdom. Noen er også kun flokkorienterte, har en slik en selv. Hun blir bare menneskeorientert når mennesket har maaat! :giggle:
Ta tiden, de er tross alt fortsatt bare 3 og 4 mnd gamle...
Du kan prøve når du har de ute å ignorere de, altså sitt der sammen med de og hold på med noe annet... La de komme til deg, men ikke prøv å ta på de.

Etterhvert som du lærer å kjenne dem, så klarer du å tolke signalene de sender ut... Til slutt vil dere finne en måte å ha et forhold til hverandre :cheer:

[turimus]

WillyWonka:
Hovedburet står i kjellergangen (med åpen trapp opp til stua), så egentlig hører de omtrent alle lydene som er i huset. Også har jeg et mindre bur på soverommet mitt, hvor de er når de er ute. Der er det jo stillere, men de kan skvette av at jeg reiser meg opp fra gulvet feks, eller hvis jeg snur meg, men andre ganger flytter de seg ikke når jeg går på gulvet. Så det virker nesten som om det er tilfeldig skvetting :p

Milla:
Ja, de elsker meg når jeg har mais, haha
Det er ofte jeg bare sitter der og holder på med andre ting, da kan de klatre på meg osv.

Skal henge lenge med de om gangen og gi de masse godbiter nå, se om det kan fungere. Hun ene satt i hånden min og gomlet mais tidligere idag, og da tok jeg såvidt på henne flere ganger. Men hvis jeg ble litt for påtrengene hoppet hun ned fra hånden min og satt seg i fanget mitt istedet.

Takk for svar, folkens!

[WillyWonka]

Men det kan ha litt å si Jeg hadde buret på soverommet der det bare er en dør som skiller, så lyder høres, men de ble mindre skvetten når jeg flyttet dem til stuen

Men bare fortsett den gode jobben

[turimus]

Ja, det kan godt hende!
De var på stuen før, men mamma ville ikke ha de der. Hun er redd de, og buret tok litt stor plass i liten stue.

takktakk!

[3rotter]

Hei.

Ser at dette er en eldre forumtråd, men skulle gjerne hørt hvordan det gikk med temmingen.
Vi opplever det eksakt samme problemet, våre tre jenterotter (Cola, Tutti og Elsa) anskaffet for 2-3 måneder siden går mer i retning av skeptiske enn tamme Situasjonen bidrar dessverre ikke til økt motivasjon, da rotteholdet for tiden kun er arbeid, ingen glede.

Rottene ble kjøpt til til våre tre barn (på hhv. 4, 7 og 9), og de har fra dag én vist stor iver på å gjøre det rette for at rottene skal bli trygge hos dem. Startet første dagen med at de fikk de på fanget, lagde "hus" med hendene, rottene sovnet og virket trygge hos sine nye eiere. Mulig det var usikkerhet som gjorde at de ikke turte annet.. Uansett, vi fortsatte med slike stunder på baderommet og rottene ble mer og mer nysgjerrig. De begynte å nappe mer og mer med tennene, og de fleste av oss har blitt påført småsår som ikke frister til gjentagelse. Siden nappingen ikke ga seg vokste skepsisen hos barna, og vi foreldrene tok mer og mer over jobben med å temme & stell. Barna er fortsatt ivrige, men mer på avstand. De tør fortsatt gi rottene mat fra fingrene.

Vi leste en del i forkant før vi bestemte oss for rotter, men lærte først senere at det kan være stor forskjell på hvordan rottene oppfører seg basert på hvor du har kjøpt dem. Fra tamme rotter hos oppdrettere til stressa rotter fra butikker som kjøper fra samlebånd. Vi kjøpte hos Dyrego på Oslo City, ikke sikker hvor de befinner seg på skalaen, men våre rotter har ikke vært tamme fra starten.. Betjeningen i butikken hadde store problemer med å få rottene over i reiseburet, det var tykke hansker og styr og støy i 30 minutter før Visakortet ble satt i aksjon.
Til sammenligning var rottene vi besøkte hos Buddy på Strømmen Storsenter særs komfortable med å være i hendene til de som jobbet der.

Rottene bor i et stort bur, og har nok av utfordringer til lek og aktivitet. Prøver å ha de ute en time eller to ila. dagen. (typisk 17-19 tiden på hverdager, 10-12 tiden i helger).

Ble en lang epost med mye bakgrunn dette, men vi ønsker veldig gjerne å motta konkrete tips på hvordan vi skal forsøke temmingen videre. Akkurat nå frister det mer å gi de bort de noen som er drevne på rotter, men vi ER motiverte for å jobbe oss mot tamme rotter som barna kan få stor glede av. "Kom til meg for å få mat" ser ikke ut til å føre noen vei..

Cola er den nysgjerrige, fyker rundt og sjekker ut a, b og c. Kan se ut til å ha noe dårlig hørsel, skvetter veldig når vi tar på henne.
Tutti er den rolige og mer nervøse husmora som alltid tar maten fra skålene inn til lageret deres, venter i det lengste med å undersøke nye ting.
Elsa viser mest tillit, kan komme bort for å hilse, men har i den senere tid fremstått mer nervøs enn tidligere.

Har lest og sett videoer om alle slags angrepsvinkler på temming, ønsker råd fra dere med erfaring på hvordan vi best fortsetter videre, prøve og feile på den og den og den måten ser ikke ut til å hjelpe oss :/

Still gjerne spørsmål, ser frem til å motta svar

Mvh. Ola

[malap]

Anbefaler å se på disse linkene:

viewtopic.php?f=17&t=17767

http://www.joinrats.com/EarnTrust

https://www.youtube.com/playlist?list=P ... Y77UNMbjCw