http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=103775
forskning
Moderator: Moderatorer
-
§ RatGirl §
- Gammelrotte
- Posts: 3108
- Joined: 14 Feb 2004, 17:48
- Location: Oslo
- Contact:
Hater virkelig dyreforsøk! spesielt når dyrene lider, men det virket som om rottene kom til å dø fort og smertefritt. Bedre enn andre måter de kan dø på...
Julianne
Julirottenes omplassering
Julirottenes omplassering
Det er klart det er lett å mislike dyreforsøk, vi vil jo ikke at dyr skal lide for vår skyld. Likevel vil vi gjerne at legene skal kunne hjelpe oss når vi er syke, eller utvikle metoder for å f.eks. finne ut om noe er giftig for oss eller ikke.
Når det er sagt, forstår jeg ikke hvorfor folk reagerer når det blir søkt om tillatelse til å avlive rotter med en metode som garantert er både mindre smertefull og mindre stressende enn de fleste andre avlivningsmetoder. Rotta dør i løpet av under ett sekund. Dette er ikke lang tid å føle noen ting som helst på! Sammenlign gjerne med avlivningsmetodene vi bruker hos dyrlegen, injeksjon av sovemedisin el.l., hvor det gjerne tar opp til 15 minutter før rotta dør, eller CO2, hvor det tar fra 2-10 minutter. Ingen vet med sikkerhet hvor mye rotta rekker å føle, stresse eller plages før den sovner inn for godt. Likevel synes vi det er helt ok å bruke dsse metodene. Det jeg derimot stusser over, er at VG og Dyrevernalliansen ikke har tenkt på at vanlige folk kan finne på å putte sine egne rotter i en helt vanlig mikrobølgeovn når de leser sånne ting, fordi de tror det er det forskerne bruker...
I motsetning til hva det ser ut til at mange folk tror, så liker ikke vi forskere å plage dyr, og vi gjør det vi kan for at alle forsøk skal være så humane som overhodet mulig. De som arbeider med vertebrater er i tillegg lovpålagt å gjøre nettopp det.
Når det er sagt, forstår jeg ikke hvorfor folk reagerer når det blir søkt om tillatelse til å avlive rotter med en metode som garantert er både mindre smertefull og mindre stressende enn de fleste andre avlivningsmetoder. Rotta dør i løpet av under ett sekund. Dette er ikke lang tid å føle noen ting som helst på! Sammenlign gjerne med avlivningsmetodene vi bruker hos dyrlegen, injeksjon av sovemedisin el.l., hvor det gjerne tar opp til 15 minutter før rotta dør, eller CO2, hvor det tar fra 2-10 minutter. Ingen vet med sikkerhet hvor mye rotta rekker å føle, stresse eller plages før den sovner inn for godt. Likevel synes vi det er helt ok å bruke dsse metodene. Det jeg derimot stusser over, er at VG og Dyrevernalliansen ikke har tenkt på at vanlige folk kan finne på å putte sine egne rotter i en helt vanlig mikrobølgeovn når de leser sånne ting, fordi de tror det er det forskerne bruker...
I motsetning til hva det ser ut til at mange folk tror, så liker ikke vi forskere å plage dyr, og vi gjør det vi kan for at alle forsøk skal være så humane som overhodet mulig. De som arbeider med vertebrater er i tillegg lovpålagt å gjøre nettopp det.
-
Ariadne
-
§ RatGirl §
- Gammelrotte
- Posts: 3108
- Joined: 14 Feb 2004, 17:48
- Location: Oslo
- Contact:
Enig med deg Heidi.
Forskning på dyr er ofte veldig nyttig for oss mennesker. Men liker langt mindre forskning for å teste kosmetikk produkter, ofte helt unødvendig, holder med å finne medisiner og svar på spørsmål.
Forskning på dyr er ofte veldig nyttig for oss mennesker. Men liker langt mindre forskning for å teste kosmetikk produkter, ofte helt unødvendig, holder med å finne medisiner og svar på spørsmål.
Julianne
Julirottenes omplassering
Julirottenes omplassering
-
§ RatGirl §
- Gammelrotte
- Posts: 3108
- Joined: 14 Feb 2004, 17:48
- Location: Oslo
- Contact:
Har ikke fått med meg det jeg! Så bra! jeg syns ikke egentlig det var noe å reagere på. hvis det kan gjøre godt for forskningen så er det da verdt det, SÅ LENGE ROTTENE IKKE LIDER, og det tviler jeg sterkt på at de gjør. klart de kan bli stresset av å bli "satt fast i en sylinder", men jeg tror nok disse forskerne vet hva de gjør selv om det ikke alltid virker slik.
Mvh Karoline
www.sjobeng.no
www.sjobeng.no
-
Eirin
Jeg vet dette er et foreldet tema, men hadde en diskusjon med min mastergradsveileder om dette (i den grad to som er enige kan diskutere), og noen av tingene vi snakket om har jeg lyst til å dele med flere:
Den største blemma forskerne gjorde i denne saken var den geniale måten de omtalte maskinen på (merk hvordan sarkasmen drypper her): "Mikrobølgeovn". Det gir assosiasjoner med en ting man har på kjøkkenet, og det er ikke lurt i søknader til dyrevernnemda... Hadde de kalt det en "Mikrobølgeencefalofryser" eller noe slikt, ville man ikke tenkt på kjøkkenutstyr i det hele tatt, og reaksjonen ville antakelig blitt en annen.
Et viktig poeng er at man, så langt det er mulig, erstatter dyreforsøk med tester på celler (såkalte in vitro tester). Disse testene har store begrensninger, fordi man stort sett bare kan studere mekanismer i cellene. Man får vite lite om hvordan miljøgifter påvirker reproduksjonen hos f.eks. sel med en slik metode. Til dette trenger man dyreforsøk.
Dessverre er det ofte slik at "dyrevernere" ikke har så stor kunnskap om utstyr og metoder som brukes under dyreforsøk, eller om stress-/smertefysiologi. Det er kanskje derfor de godtar de "gamle, trauste avlivningsmetodene" med overdoser og CO2, mens det sikkert er mer humant å avlive dyr med en slik "mikrobølgeovn" som vg (eller var det dagbladet? de er så like...) omtaler.
Kanskje virker disse maskinene mer truende for dyrevelferden fordi man har ikke kontakt med dyret når det dør? Man kan romantisere de minuttene rotta bruker til å dø etter en overdose sovemiddel ganske mye ("holdt henne i armene sine da hjertet stoppet" etc). Uten å ha greie på psykologi whatsoever, tror jeg at dette kan ha stor betydning for eier, det å være der for dyret i dets siste minutter. En maskin gjør det hele mer upersonlig (fremmedgjørende) og derfor mer skremmende, selv om den er et bedre alternativ.
Den største blemma forskerne gjorde i denne saken var den geniale måten de omtalte maskinen på (merk hvordan sarkasmen drypper her): "Mikrobølgeovn". Det gir assosiasjoner med en ting man har på kjøkkenet, og det er ikke lurt i søknader til dyrevernnemda... Hadde de kalt det en "Mikrobølgeencefalofryser" eller noe slikt, ville man ikke tenkt på kjøkkenutstyr i det hele tatt, og reaksjonen ville antakelig blitt en annen.
Et viktig poeng er at man, så langt det er mulig, erstatter dyreforsøk med tester på celler (såkalte in vitro tester). Disse testene har store begrensninger, fordi man stort sett bare kan studere mekanismer i cellene. Man får vite lite om hvordan miljøgifter påvirker reproduksjonen hos f.eks. sel med en slik metode. Til dette trenger man dyreforsøk.
Dessverre er det ofte slik at "dyrevernere" ikke har så stor kunnskap om utstyr og metoder som brukes under dyreforsøk, eller om stress-/smertefysiologi. Det er kanskje derfor de godtar de "gamle, trauste avlivningsmetodene" med overdoser og CO2, mens det sikkert er mer humant å avlive dyr med en slik "mikrobølgeovn" som vg (eller var det dagbladet? de er så like...) omtaler.
Kanskje virker disse maskinene mer truende for dyrevelferden fordi man har ikke kontakt med dyret når det dør? Man kan romantisere de minuttene rotta bruker til å dø etter en overdose sovemiddel ganske mye ("holdt henne i armene sine da hjertet stoppet" etc). Uten å ha greie på psykologi whatsoever, tror jeg at dette kan ha stor betydning for eier, det å være der for dyret i dets siste minutter. En maskin gjør det hele mer upersonlig (fremmedgjørende) og derfor mer skremmende, selv om den er et bedre alternativ.
