i går klarte minstemann å klemme seg ut mellom sprinklene i buret. kanskje til og med før det. jeg forsov meg på morgenen og skulle rekke et tog, så jeg kikket bare at alle var i orden og regnet med han lå i haugen med de andre siden jeg kke så ham. når jeg kom hjem på kvelden, og mellom klokka 03.00 og 03.30 skulle ta rottene ut oppdaget jeg at han var vekk. det ble ingen lufting av de andre rottene, siden jeg ble vilt opptatt med leting. ca klokka halv seks-seks måtte jeg gi opp... la fra meg mat rundt forbi og tau så han kunne klatre opp i buret igjen om han ville, men det eneste jeg hadde funnet var et hull i veggen jeg ikke viste om. i fin Kit-størrelse.
i dag morges fikk jeg konstatert at hullet ikke var så dypt som jeg fryktet, men han var heller ikke i det. var sikker på jeg aldri skulle se han igjen og saumfarte hele leiligheten igjen og igjen. med tanke på at han jo kunne flytte på seg stengte jeg alle dører og tok rom etter rom, mens jeg krøp rundt med lommelykten.
på kjøkkenete sjekket jeg alle skuffer og skap, inni komfyren og bak komfyren. bare kjøleskapet gikk ikke an å flytte, men da jeg lyste bak det så jeg pigede noe som lignet en hale. så klarte jeg vist å flytte kjøleskapet likevel. det tok sin tid, men under det satt Kit!
tynn og sulten, men i trygg forvaring igjen. puah, så glad jeg ble!