GMR

[Annbritt]

(hvor mange begynner å bli lei av at jeg nevner det uten at det ser ut til å skje noe?)

MIG!!! Men det ved du jo, jeg holder nok ikke op med at spørge til den, før du får den gjort færdig

Nej, men nu kan jeg da give mit besyv med, siden jeg jo ligger i en lidt anden kategori end de fleste af dem der har skrevet her
Jeg er en af dem med store grupper. Og jo, jeg er ikke uenig i, at småt er godt. Men så længe stort kan fungere, så er det også godt
Så længe en større gruppe er harmonisk og der ingen interne problemer er, så længe de kan fungere sammen og har fornøjelse af hinanden, så er der ikke ret meget forskel på en lille og en stor gruppe på det punkt.
Der er selvfølgelig flere at holde øje med, og større chance for, at der sker uheld. Men er det et valg man tager, så er man jo selvfølgelig også nødt til at gøre sit til at efterkomme det behov der følger med.

Jeg har ikke oplevet, at mine rotter i deres store gruppe er mindre tamme end dem hos mine bekendte, der går i mindre grupper.
Mht. til udetid og opmærksomhed, så er jeg af den overbevisning, at det behov er forskelligt fra rotte til rotte. Jeg har en gammel sofa stående i mit rotterum, som jeg sidder i, når de er ude. Fra drengenes bur kan der sættes en stige som når ned til sofaen, så de kan gå ud og ind, ned på sofaen, som de har lyst. Drengene kommer ud som de har lyst og dem der vil snakkes meget med, hænger på mig, og dem der kun vil have lidt opmærksomhed, eller er lidt ugidelige lige den dag, de får så ikke mere opmærksomhed end de selv har lyst til.
Mht. til pigerne er forholdene lidt anderledes, da de har svært ved at sidde stille, og derfor også render rundt på gulvet. Men princippet er det samme. Dem der har tid til at nusse, de sidder hos mig og bliver det, og dem der har mere travlt med at lege og drøne rundt, de får lov til det. Jeg får snakket med dem alle, bare ikke lige meget med dem allesammen.

Flere gange i løbet af dagen går jeg så også hen til burene (hvem kan dog holde sig fra dem?), og stikker hænder og ofte også hovedet ind i buret, for at nusse og dem der så har lyst, de kommer hen til lågen, og dem der ikke har lyst, de sover videre.

Selvfølgelig er der ulemper ved en stor gruppe. Risikoen for uheld bliver jo selvfølgelig større af, at der er flere rotter. Men det er simpel matematisk udregning, jo flere rotter, jo flere muligheder for uheld og skrammer.
Og det er dyrere at have flere rotter. Mere foder, flere dyrlægeregninger, større omfang af strøelse osv.
Da jeg startede med at have 3 rotter i sin tid kunne jeg nøjes med en lille pose foder på 3 kg og den ville strække en evighed. Nu køber jeg 15 kilo om måneden, som bliver tilsat div. ekstra ting i foderblandingen.

[Alvrina]

Hmmm dere sier noe ja . GMR er et skummelt virus .

Personelig har jeg ingen problemer med å gi mine rotter nok selvskap.
Jeg har et stoppe tall på 12 mer enn det kan jeg ikke ha pga allergi og tid. jeg kan ikke ha fler rotter enn jeg selv har tid eller helse til.

men jeg håper at ingen skaffer seg fler rotter bare fordi de synes det er kult med store grupper

[Roger&Ingrid]

Mht. til udetid og opmærksomhed, så er jeg af den overbevisning, at det behov er forskelligt fra rotte til rotte.

Kjenner meg igjen her. Noen av våre dør etter å være mest mulig ute, andre får nok etter et kvarter og går inn selv, mens andre igjen ikke vil utforske i det hele tatt. Det varierer også hvor mye hver enkelt vil være sammen med oss. Av damene er det bare Toffa som vil kose, mens alle de tre gutta elsker å bli klødd, klappet og kost med. Rim og Lyn liker å lekesloss med oss; da får de det som på godt trøndersk kalles "toillføyk", de kaster på nakken og hopper og spretter som om de får anfall. Det vises godt hvem som har mest utforskertrang; her om dagen trodde jeg at jeg hadde satt opp et meget effektivt hinder mellom badet og gangen, men den gang ei. De lurer seg ut, alltid i samme rekkefølge: My og Rim først, deretter Søta, fulgt av Lyn og med Toffa som ufrivillig etterslenger. Toffa liker best å være ute på små områder hvor hun kan snuse litt og kose mye med oss, mens My og Rim helst vil ha hele leiligheten til disposisjon. Det er rart hvor forkjellige personligheter de har, men nesten enda rarere at de faktisk kommer så godt overens.

[Julie Erlandsen]

Hei
Jeg er glad for at styret har klare holdninger på dette med størrelsen på flokker. Det er mulig det er mine kunnskaper det skorter på, men jeg vil ikke ha store flokker. Jeg ville da miste oversikten over hva som skjer rottene mellom.
Hannrotter synes jeg ikke skal være fler enn 4. Vi har 2 flokker her nå der begge er 4 hannrotter, og jeg er litt p vakt. Egentlig lurer jeg på om jeg mener at 3 bør være taket når det gjelder hannrotter. Hunnrotter tåler flere individer, men der er jeg likevel mer usikker. Men jeg tror jeg ville si et sted mellom 5 og 7 stk.
Alt dette selvfølgelig avhemgig av typer individer og burstrrelse.
Hvor mange rotter det går ann å ha synes jeg det er umulig å ha noen fast mening om. Jeg er hjemmeværende og kunstner. Ingen av delene krever at jeg reiser fra hjemmet hver dag slik at det er sjelden rottene er alene hjemme. Hadde jeg imidlertid hatt full jobb utenfor huset, tror jeg ikke jeg hadde klart å ha mer enn 3-4 rotter. Men rotteeiere er også forskjellige.

Når det gjelder denne beryktede GMR-sykdommen bidrog nok jeg til å fleipe med det og det er jo ikke nødvendigvis helt bra. Men for meg er det et veldig viktig poeng når jeg vurderer hva jeg skal gjøre med forskjellige ting rundt rottene.
Det som har vært det største problemet for meg den siste tiden er alle forespørslene om omplasseringsrotter. Miin svakhet for disse smådyrene gjør at jeg har så ufattelig vaskelig for å si nei. Det blir jo borti imot tragikomisk...for jeg kan jo ikke egentlig drive et slags psykiatrisk sykehus for rotter heller. Jeg har f. eks en liten rottegruppe her nå på 3 herrer som min svakhet for rotter har gjordt at jeg har sagt at jeg skal forsøke å få rolige rotter ut av på betingelse av at de ikke får rottene tilbake. Og som Heidi sier, fører det til mindre tid på de andre der flere av de også trenger meg i veldig høy grad.
Det er mange situasjoner som har løsninger der noe er riktig og noe blir feil, det er iallefall sikkert.

Dette "get more rats" - problemet tror jeg egentlig for mange av oss ikke dreier seg om at vi på død og liv ønsker å ha så mange rotter, men at det er mange rotter som vi bare føler må ha et bedre liv enn de har der de er.
Eller vi treffer en rotte som bare har noe ekstra spesieøt og vi smelter.
Ingen av delene er bare velfunderte momenter. Og jeg har for min del lenge før det dukket opp her kalt dette for en slags sykdom som jeg må holde styr på for å ta de rette beslutningene i mitt rottehold.
(når det er sagt ser jeg også som jeg tror Heidi mener at det virker som om enkelte bruker tanken om rotta som flokkdyr til å skaffe seg maaaaange rotter. Det er jo selvfølgelig ikke bra. Rotter trenger ro. Stress er ikke bra for dem og det blir mer stress i store flokker. Ja, altså etter mitt syn.)
Dette ble så langt at halvparten har sikkert falt av for lengst. Det forstår jeg godt.
mvh Julie

[Nemo]

Når jeg nå sitter og kikker bort på ferieburet til mine tre (de skal være igjen hos foreldrene mine mens jeg reiser til London), tenker jeg tilbake på den første rotten min som var alene hele livet - samt nr 2 som var alenerotte en god stund. Nå er de tre.

Tidvis er det et ork at det er tre av de, andre ganger (og det er de aller fleste gangene) er det helt herlig at de er så mange. Når Pytteliten tilter fullstendig og løper rundt og klyper de to andre i ryggen for å få de til å leke med seg, har jeg lurt på om jeg ikke rett og slett skulle funnet et nytt hjem til henne. For jeg liker ikke å se at de til litt eldre bertene blir plaget. Men så snur det hele seg og alle tre ligger og koser og vasker seg og hverandre i hengekøyen eller i kurvene, og alt ser så utrolig digg og koselig ut. Sånne stunder angrer jeg på tidligere tanker.

Jeg merket at de har forskjellig behov til meg. Noen ønsker ikke kos hvis de ikke selv vil det, andre vil mye heller kose enn å utforske omgivelsene. Men de er like individuelle som vi mennesker sånn sett. Og jeg vil ikke tvinge de til noe de ikke vil. Mist er den som har mest behov for meg. Hun vil ut og kose, være med, snuse og følge med. Shadow vil ut og herje, løpe og finne på rampestreker (evt innlosjere seg inni sofaputene eller bak videohyllen), men kan komme bort for kos når det passer henne selv. Pytteliten prøver å føle Shadow, men er ennå litt liten til å orke henge med hele tiden. Så etter en stund kommer hun til Mist og meg og skal kose. I går kveld okkuperte vi den store gode skinnstolen til pappa og så LotR : The Fellowship of the Ring sammen med mamma. Eller, Mist og Shadow sovnet underveis. Men det var kos det og.

Når det gjelder GMR-syndromet, så har jeg nok kjent det, men det går over. 1 ble til 2, som igjen ble til 3. Men der setter jeg stopper. Jeg føler at jeg har mye tid til hver enkelt av de, og vil heller ha for mye tid til de jeg har nå enn føle at jeg har for liten tid til flere. Mindre grupper virker bedre for meg. Men andre, som har andre erfaringer sier noe annet, utfra deres erfaringer, og det er fullstendig respektert.

Men ideen om at rotter er flokkdyr og derfor må man ha mange rotter, det synes jeg ikke man burde henge seg for mye opp i. Så lenge rottene har det bra, og får tilfredsstilt de behovene de har, synes jeg ikke antallet skal ha så stor vekt. Om de er 2, 3, 5 eller 7. Kan man gi de det de trenger, så selvsagt, ha så mange du vil. Men tenk godt etter først.

[Rattus Norvegicus]

Jeg vil sige at så længe at man selv kan sætte sin egen grænse for hvor mange man kan overskue ser jeg intet galt i at have mange rotter

Da jeg er arbejdsløs vil jeg nok mene at jeg kunne få tid til over 40 rotter...
men jeg har valgt en grænse der hedder 10 af hvert køn, da jeg ikke vil risikere at jeg ikke længere har den samme tid til dem alle den dag jeg får et arbejde
Jeg har jo også andre dyr der skal passes og flere dyrearter kommer til... og der skal jo være tid til alle dyrene og et liv udenfor hjemmets 4 vægge

Pt. har jeg så lige nu "kun" 5 hunner (den ene kommer hjem i weekende) og 7 hanner og reserveret 6 unger udefra samt mine egne planlagte kuld (Jeg lider i denne tid meget kraftigt af GMR, da jeg indenfor den sidste måned har øget min bestand med over 50%)