Noen tanker omkring emnet avl

[Roger&Ingrid]

Jeg kan ikke dy meg lenger, jeg må øse ut min frustrasjon.

Det virker på meg som om det er en god del rotteeiere som leker med tanker på å avle her. Det skremmer meg faktisk; som rotteeier vil jeg det beste for de rottene jeg har og de jeg i fremtiden vil få. Når jeg kjøper rotter, er ønsker jeg å finne dyr som er har god helse og et godt gemytt. Det tar jeg som en selvfølge at jeg får av en oppdretter, og det har jeg fått hittil. Fire av våre åtte er fra Topolinis (et oppdrett vi har VELDIG positive erfaringer med), og de er alle sunne og friske og med godt temperament.

Det som skremmer meg når jeg leser på forumet, er at jeg fornemmer at motivene bak enkelte av kullene jeg leser om ikke er rottenes ve og vel. Det slår meg at mange velger å sette kull på rottene sine fordi de ønsker seg spennende varianter og gjerne vil være oppdretter. Det er ikke en utvikling jeg liker.

Jeg ber dere tenke igjennom noen få ting før dere avler:

1. Er det for rottenes del eller for min egen del jeg velger å parre to rotter?
2. Er det nødvendig at akkurat jeg avler rotter?
3. Hvordan skal jeg skaffe rotteungene nye hjem?
4. Er jeg klar for ansvaret? (Sykdom blant de øvrige rottene eller problemer i forholdet mellom rottemor og barna kan kreve MYE arbeid.)
5. Kan jeg stole på at kjøperne har gode intensjoner for rotteungene og vet å ta vare på dem?
6. Har jeg plass til opptil 20 nye rotter?
7. Hvorfor vil jeg avle?

En annen ting jeg har tenkt mye på, er virkingen av å få et kull på en rotte som er solgt med avlsforbud. Det hagler "ops"-kull til tider, noen av dem er også på rotter som er solgt med avlsforbud. Dere får like det eller ikke, men etter min mening har kjøper et ansvar for å håndheve et avlsforbud satt av oppdretter. Det krever rutiner og litt ordenssans, men vi har i alle fall klart oss kjempefint med to kjønn i litt over ett år, uten uhell. (*bank i bordet*) Dersom vi skulle ha et uhell her, ville jeg først og fremst ha hatt SVÆRT dårlig samvittighet overfor Ida (Topolinis), dersom en av rottene fra hennes oppdrett hadde vært involvert. Ta ansvar, folkens;
Rotter er ikke utryddingstruede dyr!

*sukk* Dere får være uenige så mye dere vil, men jeg måtte få dette ut før jeg gir opp.

PS: Det er ingen kunst å parre rotter; de gjør hele jobben selv. Ikke se på det som et statussymbol å kunne kalle seg oppdretter av den grunn.

Ingrid Irritert

[§ RatGirl §]

Syntes nesten at hvis man skal ha flere kjønn så må man være i stand til å ha de avskildt også. Selvfølgelig skjer det uhell, men etter min mening så børr ikke det skje så ofte som jeg ser det skjer her inne på forumet. En annen ting kunne vært å tenke slik at hvis man har hunner og hanner hjemme at man da unngår å kjøpe rotter med avlsforbud, siden det kan skje en ulykke. Avlsforbud er noe man skal ta seriøst, det er en grunn til at linjen ikke skal avles videre på!

Jeg ville jo starte oppdrett og hadde planlagt kull på Amidala, men hun viste seg å ikke være egnet til videre avl, så da ble ikke det noe av. Nå tenker jeg heller at jeg vil planlegge laaangt frem i tid. Jo, jeg kommer nok til å bli oppdretter, men haster det? Nei, jeg har forhåpenligvis mange år igjen

Det jeg egentlig vil si er at det har ingen hast! Vil du virkelig bli en respektert oppdretter som "leverer gode varer" så kreves det massevis av planlegging, erfaring, ansvar, penger, tid, modenhet osv. Er ikke bare å sette favorittrotta si som er så snill og vakker sammen med en annen vidunderlig rotte og få mange søte rottebarn...
:rottehode:

[kikky]

jeg har hatt rotter av begge kjønn i snart 5 år, aldri hatt noe oops kull bortsett fra da vi fikk ei gravid fra dyrebutikken jeg har lyst og har planer om å ha noen kull med tiden, ikke nå og ikke i nærmset framtid da jeg ikke har rotter som egner seg til avl men burde det bli tatt så seriøst? jeg mener ikke at man skal avle villt, men jeg tror ikke det er noen andre dyr eller i noe annet land at det blir tatt så seriøst, sier ikke at det er en dårlig ting... jeg mener at man skal tenke nøye, planlegge godt om man burde bruke de rottene i avl, men hvis man bare avler på rotter med kjent bakgrunn blir det jo tilslutt bare innavl, eller tar jeg helt feil her :

men man burde aldri avle på syke dyr, aggresive dyr, eller med aggresiv linje(men man må begynne et sted)

jeg mener ikke at avl ikke burde tas seriøst, jeg syntes det er supert at det blir tatt såpass seriøst her i "rotte miljøet" og at man burde ta avl på alle andre dyr like seriøst, men blir det ikke litt for mye noen ganger???

[Annbritt]

Jeg er i bund og grund utroligt enig med dig. Jeg synes alt for ofte man ser folk lave et kuld, som på ingen måde har sat sig det mindste ind i grundideen bag avl, hverken rotternes baggrund, den rette alder eller noget som helst andet, men bare sætter rotterne sammen, for at sætte dem sammen
Jeg synes det er brandærgeligt.
Jeg bruger selv utroligt lang tid på at gennemtænke mine parringer, for at være sikker på, at jeg laver den helt rigtige match.

[Alvrina]

Ingrid : Jeg kan ikke bli mer enig

Jeg begynne kanskje å "leke" oppdretter litt for tidlig, og jeg har virkelig fått svi konsekvensene. Men jeg har lært !

Avl er ingen lek, det har jeg erfart !

Men, det at folk leker med tanken om avl. Personelig har jeg ikke så mye imot det.. Fordi jeg mener at det er forskjell på å tenke på det og å gjøre det. Ble litt seig den der, håper du/dere skjønner.


På en måte, så liker jeg ikke at folk med små barn, har rotter av forskjellige kjønn. Fordi barn kanskje forstår, men ikke vet at det kan bli unger.. av bare èn parring... Selvfølgelig MÅ forledrene være tilstde når et barn har omgang med et hvilket som helst dyr, men uhell kan skje....

Og dere som ikke har hatt et eneste ups kulle men har rotter av forskjellige kjønn..... Dere er fantasktisk flinke! Jeg blir rett og slett litt imponert av å lese/se/høre det Fortsett slik...

Jeg var ikke så flink.. Jeg har insett at jeg ikke var moden nok til å takle å ha hunner og hanner. Og jeg skal forholde meg til det ene kjønn i maaange år til. jeg vet ikke om det er en drøm å bli oppdretter, for jeg ønsker ikke å bli kjnet som oppdretter. Men alikvel, ønsker jeg å hjelpe til med å avle friskere, større og snillere rotter. Rett og seltt fordi jeg er lei av at nesten alle rotter som er å få tak i er enten mikroorganismer, syke eller aggressive. Og det er iallefall ikke noe gøy å få alle tre tingene i èn rotte. Men jeg har ingen hast, fohåpentligvis blir jeg mist 70 år, så jeg kan like gjerne vente til jeg blir 60 år.. hehe..


Kikky: Det vil alltid være en feil på alle riotte linjene, men hvis vi skulle sett på alle feilene, Hadde det vært umulig å avle.
jeg synes at, a av og til på dette forumet, sporer ting veldig av, også avls debatter, som ender med at ingenting er bar nok eller godt nok. Samme hvem som har kull eller ikke...

Ja, vet ikke om dette kanskje ble litt off topic men, det er noe av min mening om saken. Jeg gider ikke å skrive alt, er så vanskelig å forklare.. Men jeg kan runde av med at dere som leker med tanken om kulle på rottene : Det er bedre å bruke en 2 år gammel hann med ukjent bakgrunn i avl, enn det er å bruke en 6 mnd gammel hunn med ukjent bakgrunn. En hann kan du avvente i 2 år, det kan du ikke med en hunn

[Julia]

Ingrid: fullstendig enig med deg! Har tidligere sukket over at rotter kommer i så mange artige farger, fordi dette ser ut til å være hovedmotivasjonen for mange. Du har generelt mye fornuftig å si om mye her på forumet!

Kikky: jeg har vært ganske mye i rasekattmiljøet og jeg skal love deg; det er langt mer "aggressivt" og strikt der enn hvordan vi har det i rottemiljøet. Jeg tror nok mye av grunnen til at det er såpass mye grums med norske tamrotter er at fokusert og planlagt avl ennå er veldig ungt her til lands. Ser du på hjemmesidene til de store "rotteriene" i USA, England, osv, er det en ganske annen sak.

Og jeg skal ikke med dette si at jeg selv ikke har "bæsja på leggen"

[Heidi]

Ingrid, du skriver akkurat det som jeg har prøvd å få frem i faq'en min under "skal jeg avle?"
I min egen private faq behøver jeg ikke å være like diplomatisk som en leder av NTF nok bør være, så der kan jeg kanskje ta i litt mer. Jeg skrev et lignende avsnitt som innledning til avlsveiledningen i sin tid, men det passet ikke helt inn der, i og med at avlsveiledningens ønske er å bli lest, forstått og ikke minst tatt godt imot av hver eneste en av medlemmene våre, men spesielt de som går med avlstanker. Diplomati er jeg blitt ganske flink til, synes jeg selv. Derfor vil jeg la diplomatiet ligge litt, ikke heng meg for det

Når det gjelder ops-kull, tar jeg meg selv i noen ganger å tenke at jeg må ha vært utrolig heldig som ikke har hatt noen ennå, når jeg har holdt på med rotter i *telle* 17 år, og hatt både hanner og hunner opp igjennom tiden, veldig ofte samtidig også. Men nei, det handler ikke om flaks! Det handler om å kjenne burene sine, kjenne rottene sine, og ha den rette ansvarsfølelsen. Det handler også om å vite hva man skal se etter i en dyrebutikk, og aldri kjøpe et sted hvor hanner og hunner ikke er skilt. Det handler om å ikke gå rundt og ønske at hannene og hunnene kommer seg ut, eller glemme å lukke dørene, fordi man ønsker å avle men ikke vet hvordan man skal forsvare å bruke de rottene man har.

Dere som har ops-kull: Selg rottene kun til folk som bare ønsker å ha ett kjønn! Dere av alle burde jo klare å sette dere inn i ulempene ved å føre dette videre og skape muligheter for flere ops-kull.

Kikky, du lurer på om det virkelig må tas så seriøst? Ja, selv om andre land (og arter som holdes som kjæledyr) jevnlig sliter med dårlig temperament og arvelige sykdommer, så betyr vel ikke det at vi må ta til takke med det? Jeg vet det går an å få til å ha rotter som lever friske liv og har det godt i flokken sin. Det burde også være veldig enkelt å få til, men to ting hindrer rask fremgang, dyrebutikker og oppdrettere som ikke hver gang setter helse og temperament øverst. Begge disse to nedsetter hastigheten på fremgangen så kraftig at det nesten kan synes lettere å gi opp og å tenke at "dette er det beste vi får til". Heldigvis er vi noen som ikke har gitt opp.

Det er riktig at vi ikke bare kan avle på rotter med kjent bakgrunn, de må jo få bakgrunnen sin fra et sted, altså må vi starte et sted! Og det viser seg at å bruke rotter fra dyrebutikk i mange tilfeller er vel så bra som å bruke importerte rotter med lang stamtavle, gjerne fordi det er like vanskelig å få gode, pålitelige og detaljerte opplysninger fra utenlandske avlere som det er å få det fra dyrebutikkene. Men dette har jeg kommentert før - prøv isåfall å bare bruke 1.5 år gamle hanner (eller eldre) hvor noen av søsknene er kjent, eller hunner hvor hele kullet er kjent (helst store kull!) og bor hos pålitelige mennesker som kan holde deg oppdatert.

Jeg synes forøvrig det er kjempeflott at det finnes mange forskjellige farger og tegninger. Agouti er og blir favoritten min, men det har jo også til tider vært litt "kjedelig" med bare agoutier i buret. Nå har jeg fargerikt fellesskap, selv om det er mer tilfeldig enn planlagt... Men det er så utrolig få som innser at de rottelinjene vi har å jobbe med her (og i Danmark, nevner det bare fordi det jevnlig importeres/smugles derfra) ikke er gode og stabile nok til at vi kan fokusere på hvilken farge den hunnen vi vil parre har og hva slags hann vi da isåfall vil parre henne med! Vi strever allerede med å finne en hann og en hunn som begge har sykdomsfrie familier med godt temperament hele veien. Jeg har veldig lyst til å be dere som mener noe annet om å lage en liste til meg, men vi får heller vente til Ratbase kommer opp, så blir det lettere for hver enkelt å se hvor dårlig det står til.

[Julie Erlandsen]

JEg vet jeg nå er en provokasjon for enkelte, men jeg bare MÅ........
Julia er ikke du trønder? "bæsja på leggen"????trøndersk uttrykk????
Er veldig opptatt av språk. I tillegg gift med en trønder.......SORRY, jeg bare måtte spora av så veldig!!!!! Kunne ikke la være.
Julie

[Heidi]

Det brukes da også østafjells...

[Julie Erlandsen]

Bare en liten kommentar.
Jeg har ikke kommet lengre enn til å lete etter fysisk og psykisk friske rotter for avl, jeg. Jeg synes det er så vansjelig å finne dyr som er bra nok mht det at interesse for farger får komme en gang inn i fremtiden.
For min del spiller det med andre ord pr dags dato, og jeg regner med i lang tid fremover, ikke i det hele tatt noen rolle hvilken farge en rotte har på sin pels bare pelsen er av akseptabel kvalitet og at rotta er fysisk og psykisk frisk.
mvh Julie

[Heidi]

Og, som du jo selv dessverre fikk erfare nå - selv i kull hvor avlsveiledningen blir fulgt kan det dukke opp rusk (jfr Saivo-kullet mitt). Tenk da bare på hvor mye større sjanser det er i et kull hvor det enten ikke er tatt hensyn til sånne vurderinger, eller hvor det blir sett gennom fingrene med ting.

[Morgan's]

For å ikke snakke om hva som skjedde med mine kull..

Kommer mer info senere..

[Julie Erlandsen]

Heidi: Jo sikkert, det! Men jeg tror genmaterialet er så smalt foreløpig at vi må ta godt vare på de velbegrunnede sjansene. Når noe ikke blir som vi hadde håpet, noe alle avlere opplever dessverre, tror jeg vi må ta det som et skritt på veien. Det er viktig for meg å fremheve at om en oppdretter har hatt et kull som ikke gav slike resultater som han/hun hadde ønsket så betyr ikke det at avleren har gjordt noe galt. Slik genmaterialet er pr i dag, er vi nødt til å ta enkelte sjanser. Det er jo et stort spørsmål hvilke sjanser som er riktige å ta. Men enkelte ting vet man ikke før i etterkant. Det betyr ikke at etterpåklokskap er noe jeg synes man skal dvele ved i den forstand at kullet ikke burde vært utført. Jeg har lært veldig mye av Dierpmis og av å jobbe med han. Jeg har heller ikke gitt opp!! Han er ung enda. Jeg kommer ikke til å la meg selv få ha noen fast mening om hans psykologiske helse før han er ca. 1,5 år. Det jeg har lært av han skal sikkert også komme andre rotter til gode. Jeg har stor sans for rotta og jeg har fullstendig uforandret syn på deg som oppdretter, Heidi. Du er grundig og følger ting godt opp. Det er bra!
Jeg aner ikke om dette passet inn i denne tråden, men jeg ville bare ha sagt dette. Jeg tror det er et svært viktig avlsmessig grep, nettopp å ta sjanser slik situasjonen er. Slutter vi å ta VELBEGRUNNEDE sjanser på koblinger, sitter vi til slutt der med enda smalere genmateriale. Men altså velbegrunnet må det være.
(og det vet jeg du er flink til, HEidi. )

Stå på, Heidi, neste kull blir sikkert drømmekullet! Lykke til!
Julie

[Heidi]

Takk for støtten!
Jeg har såpass stor tro på meg selv, det jeg vet, og det jeg gjør, at jeg ikke blir så fryktelig deprimert av dette. Det er klart det er veldig trist både for meg og for dere som har måttet oppleve å få en ikke-så-velfungerende rotte, men jeg mener fortsatt jeg gjorde de riktige valgene med de opplysningene og mulighetene jeg hadde der og da. jeg er alltid forberedt på at det kan dukke opp ting som vi ikke kunne ha forutsett på forhånd. Det vi må lære av dette er å vite når (og hvor) vi skal sette strek.

[Julie Erlandsen]

Jeg regnet med at du tenkte sånn egentlig. Jeg synes likevel det er viktig å få frem
- at det å ta velbegrunnede sjanser er veldig veldig viktig
- at slikt kan skje alle oppdrettere (den var igrunnen mest til andre , for jeg vet at du vet det)
- at jeg personlig har opplevd mye mer ustabile rotter enn Dierpmis og er derfor veldig klar over at slikt skjer. I avl får man gull og det som ikke helt er gull. Ofte umulig/vanskelig å forutse

og mye av mine betraktninger var like mye til andre som leser tråden som til deg, HEidi!
MEn, lykke til videre! (Den var ikke til noen andre enn deg, iallefall ikke denne gangen )
mvh Julie

Her er det så fint vær! Jeg må ut i sola!