Venner er blitt uvenner

[Sascha]

Som jeg mange ganger har fortalt om, har jeg over lengre tid introdusert Tyfus til Varg og Smaug(under introduksjoner). Det virket som det funket, en tid gikk det ganske greit, endel pipng selvsagt fra de små, men de kunne løpe sammen og ikke hyle av skrekk. Men så oppdaget jeg noe som fikk meg bekymret. Varg har blitt bitt i halen. (Har sjekket for infeksjoner og vasket såret, det gror fint) Jeg var til starten litt usikker på om det var Smaug, men fikk mine verste anelser om at det var Tyfus når de løp ute. Tyfus begynte å jage Varg rundt og kaste seg over han, Varg hylte og klatret opp et bordbein. Da hang halen ned rundt bordbeinet og Tyfus(som jeg trodde bare var en teddybjørn) tar tak i halen og biter. Jeg fikk stoppet han heldgigvis før han klarte å dra blod denne gangen. Senere samme dag kastet han seg igjen over Varg som mistet et par pelsdotter, i vill hylekamp (en ball med rotter som rullet rundt og pep)
Jeg forstår at dette er en eller annen dominansatferd, men er usikker på hva jeg skal gjøre.
Skal jeg ta Tyfus ut av det store buret og plassere han alene, eller skal jeg la han gå med de små i det store? Det har skjedd en deling av buret, Tyfus dominerer overetasjen (der den store matskålen står) og småttingene bor nede i et hjørne og får matskålen raidet daglig av den store?
Jeg føler med de små, de er så aktive og trenger egentlig hele buret å få klatre i, men han matvraket er i veien siden de er redd han.

[rottegal]

Etter min mening er jeg redd at han burde avlives hvis han ikke kan få et godt liv med de andre uten og skade dem
Hvis ikke du kunne sette han med en dame som ikke kan få barn
for det tenker jeg vil gå bra det kan hende at gutta mobber tyfus,og da reagerer han med og bite.

[Sascha]

Jeg kommer ikke til å avlive han, da får han heller bli alene rotte med masse kos. Han viser ingen tegn på aggresjon mot oss mennesker, så det vil jeg ikke.
Damer er jo vel og bra, men det å sterilisere en liten jente for at han skal få selskap vet jeg ikke om jeg vil, det må evt bli en voksen damerotte i såfall,men samtidig har jeg hendene fulle med det tre jeg har og, så det er jo noe som må diskuteres hjemme.

[Heidi]

Etter min mening er jeg redd at han burde avlives hvis han ikke kan få et godt liv med de andre uten og skade dem
Hvis ikke du kunne sette han med en dame som ikke kan få barn
for det tenker jeg vil gå bra det kan hende at gutta mobber tyfus,og da reagerer han med og bite.

Er ikke så begeistret for rådene dine. Kastrering bør forsøkes før avlivning, og det er ingen god ide å sette ham sammen med hunner, uansett hvor gamle de er. Og selv om de er steriliserte (dette er jo såpass sjelden at selv jeg bare har hørt om to stykker i hele mitt liv) er kanskje temperamentet hans slik at dette ikke ville være forsvarlig. Aggressive rotter er sjelden aggressive kun mot en eller to, men ofte mot alle de møter, hanner som hunner. Jeg ville ha prøvd kastrering, og la ham bo alene i minst tre uker etter kastreringen så han får roet seg ned. Deretter forsøkt med langsom ny-introdukjson slik man gjør med fremmede rotter.

[Sascha]

Eneste grunnene for avlivning for min del er aggresivitet mot oss eiere eller sykdom.
Dette er en tam og kosete herremann det er snakk om, så det kommer rett og slett ikke på tale.

[Roger&Ingrid]

Nå er det delte meninger om hold av alenerotte, men vi hadde og har det samme problemet med Spinus. Han er aggressiv mot andre rotter, men snill og kos mot mennesker. I begynnelsen var han engstelig og var livredd for å bli tatt på, men med masse kjærlighet og omsorg har han blitt en ordentlig kosegris. Han bor i eget bur og får ikke fysisk treffe andre rotter, men bor vegg-i-vegg med to gutter. Dette har fungert godt for Spinus og vi forsøker å kompensere mest mulig for tapt rotteomgang med kos, oppmerksomhet og daglige patruljer rundt om i leiligheten.

Min mening: Det går an, i svært spesielle tilfeller, å holde en slik rotte alene, men en bør prøve de løsningene som er aktuelle før man lar en rotte bo alene. Man bør aldri ha som mål å holde en rotte alene, men søke å arbeide mot en reintroduksjon, selv om dette på sikt skulle vise seg å være få¨nyttes. Man må dessuten også se på omstendighetene rundt rottens avvikende adferd; hvor mye skyldes arv og miljø og hvor mye skyldes kjønnshormoner? Vi hadde hele tiden som mål å få Spinus til å akseptere andre rotter, men siden han nå er 1 1/2 måned unna 2-årsdagen sin, er det vel på tide å innse at vi har mislyktes. Dessuten kan jeg tilføye at vi hadde tanken om avliving i bakhodet da vi begge ble bitt til blods av en ung og redd Spinus, men heldigvis løste det hele seg ved hjelp av en god porsjon tålmodighet.

[Sascha]

Jeg har tenkt å prøve på nye introduksjoner, men jeg tror Tyfus sitt problem er at han trenger en klar leder. Broren hans Spam var veldig leder rotte, og det virket som Tyfus trivdes med å være andre i rekken. Det som er problemet nå er at de to andre er mindre og Varg er ganske dominant. Jeg tror Tyfus vet at han bør ta lederskapet siden han er størst, men vet ikke helt hvordan, og samtidig er vel Varg en utfordrer eller noe?

Jeg har burene inntil hverandre slik at de lukter og ser hverandre, men tenkte at de små skulle få vokse litt og at det kanskje da blir en naturlig ordning. Håper jeg. Jeg har på ingen måte gitt opp Tyfus og bestemt at han skal bo alene for alltid.
Vi måtte jo avlive Spam fordi han ble aggresiv mot oss, og det var det verste jeg har opplevd, så fare for til det kjedsommelige å gjenta meg selv kommer ikke det til å skje.
Tyfus var også ganske engstelig når vi fikk han, men han har roet seg veldig ned etter noen måneder og er blitt som en liten hund, kommer når jeg roper og synes det er veldig spennende å følge etter meg rundt i leiligheten, særlig på kjøkkenet. Ble litt offtopic det:)