Dyrebutikkjøpte rotter i avl?
Moderator: Moderatorer
Dyrebutikkjøpte rotter i avl?
Har lest litt i avlsveiledningen, og lurer på hvordan dere stiller dere til å bruke rotter kjøpt på dyrebutikk i avl? Er det ikke større risiko for uønskete sykdommer og aggressjon ved bruk av hunner kjøpt i butikk i forhold til hanner? Hunnen er jo såpass ung ved parring at sykdommer/aggressjon kan komme etter kullet er født og solgt? Burde det stått noe om dette i avlsveiledningen?
Mvh Ida S. Eggen
Hvem er "dere"? Er det medlemmene eller avlsrådet du stiller spørsmålet til?
Personlig mener jeg å vite for mye om rotter til å bruke dyrebutikk-kjøpte hunnrotter i avl, man vet aldri hva som kommer senere siden hun må avles på før hun er 10 mnd. gammel. Hos en hannrotte er det helt annerledes, da de uansett ikke skal avles på før de er 12 mnd. gamle og deretter kan brukes hele livet. Jeg mener at dyrebutikk-kjøpte hannrotter kan brukes i avl, hvis de er 1 1/2-2 år gamle. Man kan med fordel vente til hannen er fylt 2 år. Rekker han ikke å bli to år, kan oppdretter være glad for at hun/han ikke valgte denne hannen likevel, siden han døde så tidlig.
Likevel synes jeg det kan bli et problem med å sette dette som en absolutt regel. Vi har en lang vei å gå før vi får fram skikkelig gode rotter, og vi kan ikke kun avle på rotter med full stamtavle - da vil vi bli sittende igjen med bare innavl. Likevel skulle jeg kanskje ønske at det stod noe om hunner fra dyrebutikk. Når man ikke kjenner rottas bakgrunn har man heller ingen forutsetninger for å vite hva som kommer! Hun kan ha aggressive foreldre... selv om hunnen selv ikke er aggressiv kan hun få aggressive avkom, og da er det mer eller mindre for sent å ta det tilbake.
Jeg er veldig glad for at det kommer en åpen diskusjon om dette nå, for det kan være interessant å høre hvordan medlemmene stiller seg til de ulike punktene i avlsveiledningen!
Personlig mener jeg å vite for mye om rotter til å bruke dyrebutikk-kjøpte hunnrotter i avl, man vet aldri hva som kommer senere siden hun må avles på før hun er 10 mnd. gammel. Hos en hannrotte er det helt annerledes, da de uansett ikke skal avles på før de er 12 mnd. gamle og deretter kan brukes hele livet. Jeg mener at dyrebutikk-kjøpte hannrotter kan brukes i avl, hvis de er 1 1/2-2 år gamle. Man kan med fordel vente til hannen er fylt 2 år. Rekker han ikke å bli to år, kan oppdretter være glad for at hun/han ikke valgte denne hannen likevel, siden han døde så tidlig.
Likevel synes jeg det kan bli et problem med å sette dette som en absolutt regel. Vi har en lang vei å gå før vi får fram skikkelig gode rotter, og vi kan ikke kun avle på rotter med full stamtavle - da vil vi bli sittende igjen med bare innavl. Likevel skulle jeg kanskje ønske at det stod noe om hunner fra dyrebutikk. Når man ikke kjenner rottas bakgrunn har man heller ingen forutsetninger for å vite hva som kommer! Hun kan ha aggressive foreldre... selv om hunnen selv ikke er aggressiv kan hun få aggressive avkom, og da er det mer eller mindre for sent å ta det tilbake.
Jeg er veldig glad for at det kommer en åpen diskusjon om dette nå, for det kan være interessant å høre hvordan medlemmene stiller seg til de ulike punktene i avlsveiledningen!
Meloen og Dropjes rottedagbok
Superratz
Superratz
Jeg er helt enig med Melody her, personlig vil jeg ikke bruke en hunnrotte med ukjent bakgrunn i avl. Hannrotter kan man vente med til de er godt voksne, og hvis jeg skal avle på en hannrotte med ukjent bakgrunn skal han bli minst 1 1/2 år, gjerne eldre, ikke ha vært syk, og gå godt i flokk sammen med andre hannrotter. Det hjelper heller ikke om han bare aksepterer EN hann, han skal uten problemer akseptere nye hanner. Han skal heller ikke være "overdrevet" dominant, altså gå rundt og duftmarkere (ikke urinmarkere), skyte rygg og puffe pelsen om han kjenner lukten av fremmede rotter. Han skal også være glad i å bli håndtert. Ja, strenge krav, men det er eneste måten å forbedre rottene på slik vi står nå.
Sett fra avlsveiledningens side står det at oppdretter BØR vite noe om rottenes bakgrunn. Så kan man begrunne hvorfor man vil bruke akkurat denne rotta, og hvorfor man ikke heller finner et alternativ, så er det rom for å bruke rotter med ukjent bakgrunn. Jeg vil i såfall anbefale å parre med en rotte med (minimum) foreldre og søsken uten kjente problemer, for å minimere risikoen. I og med at vi har så få kjente linjer i Norge bli det vanskelig å kun avle på rotter med kjent bakgrunn, men det betyr ikke at vi trenger å ta unødvendige sjanser. Vi ser jo hvor mye problemer som oppstår både i kjente og ukjente linjer, så en risiko vil det alltid være. Det er viktig å vurdere alternativene. Om man må vente et halvt eller helt år på en ny rotte synes ikke jeg er noe stort offer.
Sett fra avlsveiledningens side står det at oppdretter BØR vite noe om rottenes bakgrunn. Så kan man begrunne hvorfor man vil bruke akkurat denne rotta, og hvorfor man ikke heller finner et alternativ, så er det rom for å bruke rotter med ukjent bakgrunn. Jeg vil i såfall anbefale å parre med en rotte med (minimum) foreldre og søsken uten kjente problemer, for å minimere risikoen. I og med at vi har så få kjente linjer i Norge bli det vanskelig å kun avle på rotter med kjent bakgrunn, men det betyr ikke at vi trenger å ta unødvendige sjanser. Vi ser jo hvor mye problemer som oppstår både i kjente og ukjente linjer, så en risiko vil det alltid være. Det er viktig å vurdere alternativene. Om man må vente et halvt eller helt år på en ny rotte synes ikke jeg er noe stort offer.
med "dere" mener jeg oppdrettere, og andre som interesserer seg for genetikk og avl 
Er interessert i å vite hvor dere står i forhold til dette! Er selv litt skeptisk til å bruke hunnrotter fra dyrebutikk i avl, men ser jo også at det blir da lite å avle på etterhvert... I allefall hvis en vil unngå innavl..
Er interessert i å vite hvor dere står i forhold til dette! Er selv litt skeptisk til å bruke hunnrotter fra dyrebutikk i avl, men ser jo også at det blir da lite å avle på etterhvert... I allefall hvis en vil unngå innavl..Mvh Ida S. Eggen
Jeg synes også det er synd hvis diskusjonen har stoppet opp så tidlig. Man trenger ikke være etablert oppdretter for å svare, oppdrettere skal jo ikke bare jobbe selvstendig, de valgene en oppdretter tar, vil påvirke en kjøper, og de fleste her inne er jo rotteeiere.
Hva legger dere vekt på når dere skal kjøpe rotter hos oppdretter? Vurderer dere selv kullet eller går dere ut ifra at oppdretteren sikkert har tatt de riktige valgene siden hun/han er oppdretter?
Føler dere dere like trygge når dere skal kjøpe en rotte med ukjent bakgrunn som når dere kjøper en dere ikke vet noe om?
Hva legger dere vekt på når dere skal kjøpe rotter hos oppdretter? Vurderer dere selv kullet eller går dere ut ifra at oppdretteren sikkert har tatt de riktige valgene siden hun/han er oppdretter?
Føler dere dere like trygge når dere skal kjøpe en rotte med ukjent bakgrunn som når dere kjøper en dere ikke vet noe om?
Meloen og Dropjes rottedagbok
Superratz
Superratz
Jeg pleier i hvert fall å lese ganske grundig om oppdretteren på forhånd, så jeg vet hva hun legger vekt på. Hvis alt virker bra og oppdretteren gjennomtenkt, stoler jeg på at oppdretteren har tenkt gjennom et kull på forhånd og har gode grunner for å velge å gjennomføre parringen.
Jeg vurderer kullet selv, ja, men pleier også å regne med at oppdretter sitter inne med informasjon som jeg ikke har. Jeg legger vekt på at foreldrene har godt gemytt, er friske og sunne rotter, og om mulig sjekker jeg også lenger tilbake enn foreldrene for å se på hvor gamle de har blitt.
Dyrebutikkrotter er veldig bingo. Man kan være veldig heldige, slik jeg var med min første rotte, eller man kan være ekstremt uheldig, slik jeg var med Salt (en fullstendig gal rotte; hun var helt umulig å håndtere, men kom godt overens med de andre i buret, så jeg fikk henne ikke avlivet). Det var etter opplevelsen med Salt at jeg avsverget dyrebutikker, og etterpå har jeg bare kjøpt fra oppdrettere.
(Med unntak av Karamell, som vel heller ikke taler til dyrebutikkenes fordel - nydelig temperament og søt som få, men bitte liten, hun har aldri veid mer enn 250 gram.)
Jeg vurderer kullet selv, ja, men pleier også å regne med at oppdretter sitter inne med informasjon som jeg ikke har. Jeg legger vekt på at foreldrene har godt gemytt, er friske og sunne rotter, og om mulig sjekker jeg også lenger tilbake enn foreldrene for å se på hvor gamle de har blitt.
Dyrebutikkrotter er veldig bingo. Man kan være veldig heldige, slik jeg var med min første rotte, eller man kan være ekstremt uheldig, slik jeg var med Salt (en fullstendig gal rotte; hun var helt umulig å håndtere, men kom godt overens med de andre i buret, så jeg fikk henne ikke avlivet). Det var etter opplevelsen med Salt at jeg avsverget dyrebutikker, og etterpå har jeg bare kjøpt fra oppdrettere.
(Med unntak av Karamell, som vel heller ikke taler til dyrebutikkenes fordel - nydelig temperament og søt som få, men bitte liten, hun har aldri veid mer enn 250 gram.)